Browsed by
Tag: zimpeto

Stor gjensynsglede!

Stor gjensynsglede!

For en lykkefølelse det var å lande på Maputo flyplass igår ettermiddag. Esther hoppet opp og ned i setet sitt og jublet “Ja! Hjemme! Afrika!”. Mens vi kjørte fra flyplassen og til Zimpeto basen snakket hun om alt hun husket, og alle hun gledet seg til å se. Det var så rørende når bilen stoppet og ungene samlet seg rundt og ropte “mana Linda! Esther! Leo! Mano Stigi!”, og de løp og henta Carolina, bestevenninna til Esther, og de klemte hverandre. Alle er så glade for å se oss, og det er utrolig koselig å kysse og kose med de søte ungene mine igjen:) Esther er så utrolig lykkelig, og hopper, danser, jubler og stråler som aldri før. “Her er hjemme,” sier hun og og peker på sanda, trærne og husene. Hun syntes det var litt rart da vi kom igår og ikke skulle tilbake i huset vårt, men inn i et lite rom på besøksområdet. Vi dro til det gamle huset vårt igår for å se på bilen vår og tingene våre som sto lagret på bakverandaen bak huset. Desverre har noen unger brutt seg inn og gått gjennom sakene våre, og noen ting var borte og noen leker ødelagt. Litt surt da alt som ble tapt ikke går ann å kjøpe i Mosambik.. Men, men.. Sånn er det!

Idag har vi vært i kirka på formiddagen, og lekt med ungene på basen, og vært på middag hos våre gode venner Jenna og Theo og Elijah. Elijah er som en storebror for Esther, og hun eeelsker å leke med han. Det var som om de ikke hadde vært borte mer enn én dag fra hverandre, de løp rundt og lekte og lo akkurat som før. Jeg er allerede trist over å dra om bare noen få dager! Imorgen skal vi pakke bilen vår, og gjøre klar for at Stig Ove kjører opp til Beira tirsdagsmorgen. Det tar ca 16 t, og han skal prøve å overnatte et sted på veien. Så kommer jeg og ungene opp med fly på onsdagskveld. Selv om det blir veldig trist å dra ifra Zimpeto, gleder vi oss veldig til å ta fatt på vårt nye eventyr i Dondo (liten landsby rett utenfor Beira, hvor vi skal bo på Iris sin misjonsbase). Det er så utrolig godt å være tilbake i Mosambik! Jeg ELSKER å bo her!

                  

Farvel med Nursery og babygutten min

Farvel med Nursery og babygutten min

Det er ingen tvil om at de det blir verst å dra ifra her på Zimpetobasen, er Nursery. Disse babyene har jeg brukt så utrolig masse tid sammen med de siste ni månedene, og alle som har barn vet hvor mye som skjer på ni måneder! Å få være en del av livet deres i disse månedene, og å se nye barn komme inn, og eldre barn flytte ut, har vært utrolig flott. Selv om jeg har brukt veldig mye tid med andre barn også, så er det noe spesielt med å ha fulgt disse babyene såpass tett. Jeg har hatt med Esther og Leo flere ganger i uken og lekt med de, og vi har alle blitt veldig knyttet til både babyene og Tia’ene som jobber der. image

Den dagen Alfredo kom inn på basen i begynnelsen av september etter en traumatisk opplevelse, var jeg der og tok imot han. Han var en veldig traumatisert liten gutt på seks måneder, og han krevde mye ekstra oppmerksomhet og kos de første dagene og ukene, for han gråt og gråt. Jeg var ofte der oppe og hjalp Tia’ene, fordi de hadde sju andre babyer på det tidspunktet å ta seg av, og de er kun to på jobb om gangen (+ vaskedama på dagtid). Jeg ble veldig knyttet til han, og han til meg, og hele tiden mens han har vært her på senteret har han vært “min” baby. Tia’ene i Nursery kommenterer hele tiden hvordan han lyser opp når jeg kommer, og er i mye bedre humør når jeg er der. Han vil alltid kun sitte i fanget eller stå rett ved siden av og holde seg fast i meg, og skal jeg inn på kjøkkenet eller rydde ut fra skapene, må jeg ta han med på armen for han gråter etter meg. Han er gutten min:) Men, Alfredo er en av de heldige som har en mor som har greid å stable livet sitt på føttene igjen, og er nå klar for å få han hjem igjen. Det er selvfølgelig veldig trist for oss som har blitt så knyttet til ham å se ham dra, men samtidig er det selvfølgelig inget sted som er bedre å være enn med mammaen sin. Så imorgen tidlig skal jeg opp tidlig og ta avskjed med han når mammaen kommer og henter han. Jeg er veldig glad for timingen på det hele, at vi begge drar samtidig. Hadde jeg dratt og Alfredo blitt igjen i Nursery hadde han kanskje følt jeg hadde forlatt han. Og hadde jeg fortsatt å jobbet i Nursery uten å ha babygutten min der, hadde det vært veldig tungt for meg! Så Guds timing på begge våre avskjeder var perfekt:) Nå kan vi begge glede oss over en ny sesong i livet vårt.

image

image

image

 

Vi prøvde å ta noen bilder idag, men det var ikke så lett å få seks babyer og tre voksne til å se i kamera samtidig;-) Dette er de fire babyene som bor der akkurat nå, etter at tre stykk nettopp har flyttet opp i Babyhuset som er fra 18 mnd til 4 år.image

 

Siste søndag

Siste søndag

Igår var det vår siste gudstjeneste her i kirka. Det var vemodig. Stig Ove ler litt av meg når jeg forteller om hvor emosjonelt det er for meg å dra, vi er helt forskjellig skrudd sammen, og jeg er mye mer følsom enn det han er. Men jeg er litt sånn “alt eller ingenting” person, og når jeg elsker noen – eller noe – så er det med hele hjertet. Jeg slipper de til på innsiden og blir knyttet, og da er det innmari tungt å dra. Men det er likevel verdt det. Å vite at jeg har vært med å sådd kjærlighet inn i barn som aldri har hatt en god mor, er verdt det. Å vite at vi har delt de gode nyhetene om Jesus til mennesker i nød, er verdt alt strevet og slitet.

Barna våre skjønner ikke så mye av dette med flytting og reising, osv. De lever sånn i nuet og er lykkelige der de er. Men det har vært veldig vemodig de siste dagene og se Esther og Leo kose seg med venner, og å vite at det er en av de siste gangene de ses. De stortrives her. De elsker afrikanere, og de elsker klimaet. Og de er så utrolig flinke på å vise kjærlighet og godhet. Igår i kirka gikk Leo bort til en gutt som satt på gulvet og var litt lei seg. Han gikk rett bort og gav han en klem, og begynte å leke med han så han ble i godt humør. Også litt senere var det en guttunge som gråt, og da gikk Leo bort og klappet han på hodet og strøk han på kinnet. Han er en utrolig god og kjærlig gutt:)

DSC_0006

DSC_0008

DSC_0007

DSC_0052

DSC_0048

 

Vi har hatt en veldig fin konferanse med Heidi og Rolland Baker og Surpresa Sithole her i helga. Heidi og Rolland er grunnleggerne av Iris Ministries og denne basen, og det var rørende å se hvor sprengfull kirka var, og alle menneskene som strømmet til for å møte de. Jeg ble også personlig veldig oppmuntret av å høre dem fortelle historier fra deres første år her i Mosambik på 90tallet, og alle prøvelsene de gikk igjennom. Det får meg til å føle at vi greier å holde ut litt mer motgang og skuffelser;-) Vi trives jo veldig godt her, men det er jo ikke til å stikke under en stol at ting er veldig tungvint, ikke går vår vei bestandig, og det er mange utfordringer og tøffe dager. Men takk Jesus for at du er verdt det! 

Babyene mine

Babyene mine

Se på disse babyene mine da. Er det rart det blir vanskelig å dra?? De er så nydelige, og det har vært en sånn glede å få brukt tid med de og elsket de de siste ni månedene, og sett de gå fra henholdsvis 1,5 og 2,5 kg, til sunne babyer på 4 kg og 9 kg. Forkastet, forlatt, neglisjert, utsulta og på dødens rand. Det er et sånt privilegium å få elske noen tilbake til livet etter det. Og se de bli lykkelige, glade og sunne småbarn:)

Idag skal jeg fortelle Tia’ene som jobber der at vi reiser om ei uke, og jeg gruer meg! De er så utrolig glade i Leo og Esther, og vi har bygd vennskap de siste månedene. Å si farvel er veldig trist… Å ikke få kysse disse søte kinna nesten daglig blir trist!

(null)

(null)

(null)

(null)

(null)

1. Juledag// Christmas Day, del 1

1. Juledag// Christmas Day, del 1

Jeg har så mange bilder fra denne dagen å vise dere at jeg må dele det opp i to deler.

Den 25. Desember var det Christmas Day, og klart for å feire jul på mosambisisk vis. Eller Iris Ministries – vis, ihvertfall. Ute i landsbyene så er det ikke vanlig å gi hverandre julegaver, men det gjør de her på senteret. Og det til gagns:) Det var flott å se hvor magisk og stort de greide å gjøre juleaften for de rundt 300 barna som bor her. Et par dager før jul hadde de også juleaften med god mat og pakker for 100 barn som bor på søppelfyllinga også.

Dagen startet med at alle ungene fik utdelt nye, fine klær som de tok på seg. Deretter gikk lederne på basen, både den mosambisiske og de vestlige, gikk rundt til hvert “Dorm” (hus), og delte ut gaver. Jeg og Esther gikk tidlig opp i Nursery for å hjelpe til med å stelle i stand og kle på babyene de nye klærne sine. Det var rekordvarmt denne dagen, og svetten rant i strie strømmer allerede klokken åtte om morgenen.. Definitivt en ny opplevelse! Lederne, og flere besøkende kom, og babyene fikk utdelt gaveposer med nye leker i. De fleste av de er jo for små til å skjønne hva det handler om, men de var likevel så ufattelig søte! Disse babyene tilbringer jeg masse tid med, og jeg har blitt utrolig glad i de på disse sju/åtte månedene vi har vært her.

DSC_0223

DSC_0245

DSC_0259

DSC_0256
Nydelige Crizalda med verdens herligste bollekinn!

 

DSC_0258
Leos bestevenninne Nora

 

 

Vi ble med videre til Babyhuset for å se på når de åpnet sine gaver. Der var også Tracey’s Dorm, som er hvor bestevennene til Esther bor. De hadde litt større forventninger, for de husket dette fra ifjor;-) Herlig å se den gleden på ansiktet deres når de fikk en pose full av gaver, med deres eget navn på, og med leker som passet til akkurat de.DSC_0275

DSC_0298

 

IMG_4025-0.JPG

IMG_4026-0.JPG

IMG_4023-0.JPG