Browsed by
Tag: stigandlindaministries

Dåp på stranda

Dåp på stranda

På søndag hadde vi dåp på stranda etter gudstjenesten vår. Det var en utrolig vakker dag, og helt vindstille. Masse latter, lek og moro, og god stemning. Vi praktiserer voksendåp, eller troende dåp som det også kalles. Det betyr at man døpes når man tar et frivillig, bevisst valg om at man ønsker å følge Jesus. Stig døpte 31 mennesker denne søndagen! Mellom 70-80 mennesker var med oss ned til stranda, og vi hadde en kjempeflott ettermiddag sammen! Ungene lo og storkoste seg, og badet i timesvis.

Imorgen skal vi gjenta suksessen med strandtur, men uten dåpshandlingen! Det er Kenyas frigjøringsdag imorgen, og derfor en helligdag. Så da har vi invitert med oss alle vennene våre, store og små, på stranda. Det blir veldig gøy. Jeg skal ta med litt godteri og muffins, så vi kan feire Leo som fyller fire år på lørdag!

Lang lørdag med bading, bursdag og matutdeling

Lang lørdag med bading, bursdag og matutdeling

Idag har vi rukket å gjort mye! Vi startet dagen sammen med våre norske venner som bor sør for Mombasa, som overnattet fra igår. Vi har ikke sett de på mer enn tre måneder, så det var veldig kjekt å treffes igjen! Ungene som er jevngamle trives alltid veldig godt sammen. Vi dro og spiste lunsj ved båthavna her i Kilifi, et sted vi aldri har vært før. Det var veldig koselig, og Leo var veldig glad for å spise fisk! Etter litt bading begynte vennene våre på kjøreturen hjem til sørkysten, mens vi dro hjem og skiftet før vi dro rett i bursdagsselskap. Remi og Renata fyller nemlig to år idag! Det er nesten nøyaktig ett år siden vi ble kjent med disse to herlige tvillingene, og jeg elsker de utrolig mye! For et privilegium det er å få leve tett på mennesker, å bli en del av deres familie og ta del i både gleder og sorg, hverdager og feiringer.


Sarah sovnet rett før vi dro, så jeg lot henne være igjen hjemme sammen med Stig. De bor 50 meter borti veien fra oss, så det var kort vei hjem igjen dersom hun skulle behøve meg. Og bra var det at hun ble igjen hjemme, for lydnivået på den festen var høyt! De hadde satt opp lydanlegg i døråpningen hvor de spilte øredøvende musikk, og æresstolen de satte fram til meg var rett framfor den døra. Joyce sa at de hadde tydeligvis blitt inspirert av meg på hvordan å feire bursdag, for hun hadde aldri sett noe lignende før. De lagde pilau (med potet istedet for kjøtt siden det er veldig dyrt), hadde bestilt kake, og hadde kjeks og karameller til barna. Det var utrolig fint å se hvor mye Mama Fabi og Hannah gjorde stas på ungene. Remi og Renatas er våre alles øyenstener!

Derifra skyndte vi oss hjem for å ta imot hordene av mennesker som kom for ris og bønner. Vi hadde forberedt oss bedre idag, og hadde kjøpt en svær gryte som tar 90 liter, som vi kokte mer ris i. Vi lagde også mer bønner. Så idag spiste alle 160 som kom seg veldig gode og mette:)

Over 140 mennesker mettet idag!

Over 140 mennesker mettet idag!

Normalt sett har det kommet mellom 50 – 70 stykk på den ukentlige matutdelinga vår, hvor vi serverer ris og bønner til alle som kommer. Det er hovedsakelig barn som kommer, men også flere og flere voksne. Allerede før klokken tre begynte det å renne inn med barn gjennom porten, og halv fire var det over 70 stykk som satt og ventet. Flere og flere kom, og til slutt var de over 140!! Flest barn, men også mange voksne, og flere nye. Jeg ble litt nervøs, for vanligvis så er det såvidt nok mat når det er 60-70 stykk som kommer. Jeg visste at 4,5 kg bønner og 6 kg ris overhodet ikke var nok til å mette over 140 sultne mennesker. Vi bad for maten, og bad om at Gud måtte velsigne den og multiplisere den slik at det skulle bli nok til alle. Deretter begynte vi å øse opp og dele ut. Vi har kun rundt 100 tallerkener, så noen måtte dele fat med søsknene sine. Vi delte ut, og delte ut, og delte ut…. Og til slutt hadde alle fått. Tilogmed de som serverte maten fikk mat, mens vanligvis er det ikke nok igjen til at de får spise. Og dette var tilogmed igjen!! Det var altså mat til overs etter å ha servert over 140 stykk! Så flere fikk en ekstra porsjon, og alle var gode og mette da de dro. Er ikke det helt utrolig?? Takk Gud! Etterpå samlet noen av damene (og en mann) seg for å øve på lovsanger til møtet imorgen. De har på eget initiativ startet en lovsangsgruppe, og de har også organisert med ungdommer som skal hjelpe til med å ha søndagsskole. Jeg er så takknemlig for de gode folkene vi har rundt oss!

Å stoppe for den ene

Å stoppe for den ene

En av mine dypeste lengsler, og det jeg elsker mest, er å prøve å være en mor for de som ikke har en mor, og elske de som ingen andre elsker. Jeg prøver å fokusere på å stoppe for den ene framfor meg hver dag, som vil si å alltid SE mennesket jeg møter, se dem i deres nød, sorg og behov i akkurat det øyeblikket, og sørge for at de føler seg elsket.

De siste dagene har jeg prøvd å virkelig SE Agnes og hennes småsøstre, og ikke bare haste forbi og hilse raskt når jeg møter de. Etter å ha gravd litt i saken og snakket med naboer har jeg funnet ut at hjemmesituasjonen deres er mye verre enn hva jeg trodde. Tidligere i år støttet vi familien deres med mat i fem måneder og skolegang i ett år, etter innsamling på initiativ fra svigerfar i Mo i Rana. Da gikk det etter hva vi hørte bra med de en periode, og de fant et sted å bo, og vennene vår hjalp mamma Agnes med å finne en bedre betalt jobb enn de tre kronene hun tjente daglig. Hun fortalte oss at hun fint greide å brødfø familien sin etter det. Jeg har egentlig bare holdt de litt halvveis på avstand etter det fordi vi har hatt det så travelt, og har bare tatt moren på ordet når hun har sagt at de har det bra.

De siste dagene har jeg derimot virkelig sett Agnes, lagt merke til sorg, fortvilelse og skam i øynene hennes. Jeg har da stoppet opp og fått tolket så jeg fikk snakket ordentlig med henne, og forhørt meg med naboer om leveforholdene hennes. Det viser seg at de overhodet ikke har det bra. Moren har gått tilbake til sin gamle jobb av ukjente grunner, som vil si at de har 50 NOK å leve av i mnd etter at husleie er betalt.

Tilogmed her hvor du kan kjøpe ugali og bønner ganske billig, så er det ikke nok til å spise mat hver dag. Moren er borte fra tidlig morgen til kl åtte om kvelden, så det er Agnes som må ta seg av søstrene sine, og prøve å skaffe mat til dem. Ofte går hun og tigger ved et lokalt spisested etter rester som minste søstera på to år får, fordi hun gråter når hun er sulten, mens det har de to eldste lært seg ikke nytter.

Selv om vi har betalt skolegangen for de alle tre, så gidder ikke mora gjøre de klar og sende de på skolen før hun går på jobb om morgenen, så de har bare vært hjemme etter at skolen åpnet etter ferien for tre uker siden. Det er stadig forskjellige unnskyldninger, forrige uka var det visstnok at ungene ødela blyantene sine, og hun orket ikke kjøpe nye. Da Wazi fortalte meg det ble jeg sint og sa at det var uakseptabelt at hun ikke sendte de på skolen når vi faktisk har betalt for de. Vi har utallige andre venner som ikke har råd til å sende ungene sine på skolen, men som vi ikke har råd til å hjelpe, og Mama Agnes kan ikke sløse bort sjansen hun har fått. Wazi hadde videreformidlet det, så neste morgen hadde hun sendt de på skolen, og de har gått hver dag denne uka.

Dette brede smilet til Agnes da vi tok henne med på Fun Day på hotellet forrige lørdag rørte meg dypt. Å se hvor mye det betydde for henne bare å føle seg elsket, inkludert og å gjøre noe morsomt. Jeg har bedt vennene våre inkludere de og ta de med seg når de besøker oss, og jeg har et par ganger denne uka gått og hentet de etter skoletid og tatt de med hjem og servert de lunsj. De var utrolig sjenerte i begynnelsen og turte såvidt å spise, og Agnes måtte ha venninna si sittende ved siden av seg.

Det er hjerteskjærende med alle de triste skjebnene vi er omgitt med. Vi prøver å hjelpe så godt vi kan, en etter en, men det er ikke enkelt når vi kun er én familie som ikke har uendelige ressurser. Jeg har fått flere spørsmål om vi har noen fadderbarnordning, og jeg har faktisk vurdert om vi skulle prøvd å arrangert det. Vi har uendelig mange fattige og lidende familier bare her i nabolaget vårt, og om noen kunne hjulpet de fast med skoleutgifter og litt penger til mat i måneden hadde det utgjort forskjellen mellom liv og død for de. Jeg vet ikke helt om jeg skal sette en fast sum på det, eller hvordan jeg skal gjøre det. Hvis du har forslag eller innspill, så del de gjerne:)

Stua har blitt sykestue

Stua har blitt sykestue

Før Cherish kom på besøk lagde hun en ønskeliste på Amazon over medisinsk utstyr som vi har bruk for, og inviterte venner til å være med å hjelpe til med å kjøpe inn dette. Da hun kom på besøk til oss for to uker siden hadde hun kofferten full av medisinsk utstyr! For en enorm velsignelse!

Det var blant annet to blodtrykksmålere, to termometer, stetoskop, diabetes testsett, otoskop, saturasjonsmåler, to vekter, masse plaster og bandasjer og sterile hansker. Tenk så utrolig mange dette utstyret kan hjelpe! Jeg har allerede fått bruk for en del av utstyret allerede. Det har vært sykepleierstreik i landet i snart fire måneder, og de som ikke har råd til å dra til privatsykehus, får ikke hjelp. Så da er det veldig kjekt å kunne tilby litt hjelp når jeg kan.

De siste to par ukene har jeg gjort mye sårstell. Denne lille gutten gikk vi forbi i landsbyen, og han hadde blitt påkjørt av en motorsykkel dagen før og hadde et stygt infisert sår på underarmen. Jeg tok med meg han og bestemora hjem, og etter det har de kommet annenhver dag for å stelle såret.

En annen venn av oss brente seg på kokende vann da hun lagde ugali, og fikk et stygt brannsår på fotbladet. Jeg vil ikke en gang legge ut bilde av det, for det var en stygg og dyp skade… Jeg skulle ønske jeg hadde bedre bandasjer for brannskader, men heldigvis hadde jeg noen hydrokolloidbandasjer med sølv i som har gjort under for såret, og nå ser det ut til å gro.

Vennen vår Wazi er gravid og nå sju måneder på vei, og har ikke råd til å dra til lege. Jeg har målt blodtrykket flere ganger her hjemme, og skal også prøve å kjøpe urinstix. Jeg har også gitt henne gravidvitaminer og jerntabletter, så denne babyen har alle forutsetninger for å bli sunn og sterk!