Browsed by
Tag: søppeldynga

Et liv snudd opp ned på ei uke!

Et liv snudd opp ned på ei uke!

Heisann! Nå har jeg endelig fått tid til å sette meg ned å skrive, etter å ha fått ungene i seng, og fått ladet telefon og data. Strømmen har vært borte fra vi stod opp idag tidlig til rett før leggetid.

Idag fikk vi en gledelig beskjed da vi kom på møtet. Benson, den hjemløse mannen som jeg fortalte om i forrige innlegg, hadde sin første arbeidsdag idag. Han er så lykkelig og har fått livet helt snudd opp ned på ei uke. Da han kom forrige tirsdag, hadde han kvelden før spist noen råtne bønner han hadde funnet i søpla, og hadde voldsomme magesmerter hele natta. Han var så motløs og lei av sitt liv som hjemløs, at han planla å henge seg samme kveld. Samme kveld!! Men den dagen møtte Joyce ham, og inviterte ham med på møtet vårt. Med tårer i øynene og et desperat blikk spurte han oss om forbønn for en jobb så han slapp å bo på gata og sulte. Et par av damene åpnet hjemmet sitt for han, og bad han komme for alle måltider hver dag, så lenge han trengte det. Han skulle ikke behøve å sulte eller spise søppel igjen.

Allerede dagen etter så du store forandringer. Han så ut som en annen mann, og smilet gikk nesten rundt på ansiktet hans. Han var så lettet, lykkelig og takknemlig. Han har siden kommet på møtet vårt hver dag, og smilet og gleden i øynene har bare blitt større og større. Med hjelp fra vennene våre har han fått nytt håp og tro på livet, og igår fikk han seg også helt mirakuløst en jobb. Til og med en godt betalt jobb! Ta i betraktning at Kilifi er et av landets fattigste fylker, hvor arbeidsledigheten er skyhøy, og det er svært vanskelig å finne jobb. Benson er likevel en av veldig mange (mellom 10-20 stykk), som har fått jobb på kun få dager eller uker etter at de har fått forbønn. Det er virkelig noe å være takknemlig for!

En annen ting vi er takknemlig for, er at selgeren av tomta vi kjøper, ENDELIG, etter lang ventetid har fått sitt nye ID-kort idag, og kan opprette bankkonto. Da kan vi få betalt kjøpssummen og offisielt få overtatt tomta! Det første vi skal gjøre er å rydde tomta for busk og kvist, og sette opp tau rundt hele slik at det blir lettere å se grensene og hellingene på tomta, og få planlagt hvor vi kan bygge. Stig var der oppe med en venn idag, som har jobbet mye som entreprenør og som vi vil bruke til bygging. Det blir spennende å endelig få kommet litt igang!

Endelig ris-og-bønner-mandag igjen!

Endelig ris-og-bønner-mandag igjen!

Idag var det endelig tid for å starte på igjen med møter etter juleferien. Det har vært godt med en liten pause, men det var en utrolig stor glede å samles igjen! Folk har spurt og spurt når vi skulle starte opp igjen, og det var en stor gjeng på nesten 60 stykk som kom idag. Veldig mange var nye som ikke hadde vært der før. Og selvfølgelig våre trofaste venner kommer hver eneste dag. Som disse to tvillingene som er to av mine favoritter, Remi og Renata!

renata

Esther og Leo var også utrolig glad for å treffe vennene sine igjen, og få spise ris og bønner sammen med de. Leo var sjenert noen få sekunder før han gikk bort og satte seg midt i flokken av unger og begynte å styre showet. Etterpå løp de fram og tilbake over fotballbanen i solsteken, og det var to skitne og slitne unger vi tok med oss hjem:)

chelsea

mata

mat

esther

kids

Som jeg elsker disse folkene her! Det er et så stort privilegium å få være med å elske de i praksis ved å mette de sultne magene deres en gang i uka. Skulle ønske vi kunne gjort det hver dag, men vi må bare prøve å se våre egne begrensinger og ikke gape over for mye. Vi har ihvertfall veldig stor glede i å få gjøre det lille vi kan:)

Vi har også fått skrevet inn tre unger på skolen idag som får dekket skolegangen sin og får startet på skole for første gang i livet sitt. Mer om det kommer imorgen!

Nå har vi endelig fått strøm i huset etter 14 t uten, så da er det bare å skynde seg å steke brød jeg har satt til heving, og pakke kofferten før vi hiver oss i bilen kl 06 imorgen og kjører til Nairobi. Det skal bli godt med en liten pause fra alle strøm- og vannproblemene vi har her hjemme, og få oppleve et litt kjøligere klima. Og ikke minst treffe andre nordmenn! Vi skal bo på Scripture Mission, NLM sin misjonsbase i Nairobi mens vi er der, og ungene gleder seg veldig til å se “andre hvite unger”, som Esther kaller de norske barna;)

Regnfull mandag

Regnfull mandag

Idag har vi hatt den første skikkelige regnværsdagen siden vi kom hit! Det høljregnet fra tidlig i natt til midt på dagen idag, og ungene syntes det var så gøy! Bestemor og bestefar hadde med seg paraplyer og støvler da de var her, som kom til god nytte. Jeg tenkte mye på vennene våre i tørkerammede Bamba idag, og håper at det regnet like mye der.

Det eneste kjedelige med regnvær er at strømmen har vært borte hele dagen. Vi har kun hatt strøm et par timer om dagen siden fredag, og idag var den også borte hele dagen til kl sju ikveld. Heldigvis er det ikke altfor stor krise siden vi lager mat på gassovn, men ganske kjedelig var det likevel. Maten i kjøleskapet og fryseren trives ikke så godt med disse langvarige strømbruddene…

Jeg og ungene har malt endel idag, og Esther ville male juletrær. Jeg syns hun gjorde en god jobb til å være første forsøk. Hun prøvde seg også på å skrive god jul, men så ble det litt knapt med plass og d’en ble en r istedet, så da droppa hun det;) Men hun er veldig ivrig på å lære seg bokstaver og prøve å skrive ord. Denne tegningen har hun allerede hengt opp på ytterdøren vår slik at den kan ønske farmor og farfar velkommen når de kommer på torsdag.

Klokka to forsvant plutselig regnet og skyene, og det ble perfekt vær til matutdelingen vår klokken tre. Idag kom det ti nye som Daniel hadde invitert. De er hjemløse, og de fleste av de var rusmisbrukere. Da Daniel inviterte turte de nesten ikke komme, for de syntes det var for rart at noen uten agenda eller betaling kunne bry seg om de, og gi de mat og omsorg. De sa at hvis noen virkelig hadde medfølelse med dem, som var så avvist av resten av samfunnet, ville de komme og høre mer om dette. Så de kom og spiste sammen med oss, og de var så takknemlige og ydmyke. Stig oppmuntret de om at det ikke er for sent å snu om på livet sitt, få seg en familie, og komme seg vekk fra gata og rusen. Det finnes håp. Og at hvis de er virkelig oppriktige i hjertet sitt, vil vi hjelpe de. Det blir spennende å se hvor mange av de som sa de skulle komme imorgen kommer.


Tre måneder siden vi flyttet fra Norge

Tre måneder siden vi flyttet fra Norge

Idag er det tre måneder siden vi tok toget fra Oppdal til Gardermoen, satte oss på flyet med våre viktigste eiendeler pakket i fire kofferter, og flyttet til Kilifi, Kenya. For en reise det har vært.

Det føles ut som om vi har bodd her mye lengre enn tre måneder, og det har skjedd utrolig mye på den korte tiden. Vi er så utrolig takknemlig over hvordan Gud har ledet våre steg, og hjulpet oss å funnet oss til rette så raskt på Swahilikysten. Vi har fortsatt en lang vei å gå, og vi har enda ikke gjort noe “håndfast” som å bygge brønn, kjøpe tomt eller starte en kenyansk organisasjon, selv om vi er i prosessen med å få til alle de tingene. Byråkrati er en veldig langtekkelig og vanskelig prosess, selv om vi er langt framfor skjema på å få til disse tingene.

Likevel har det skjedd mange ting siden vi kom. Vi har fått et fellesskap med trofaste, nære venner. De er blitt som disipler, og har alle fått en ny forståelse av Guds godhet og kjærlighet, og forandrer gradvis familiene og nabolaget sitt. Ikke bare lærer de om Jesus, men også om nestekjærlighet, og hvordan være gode foreldre og gode mennesker.

Esther og Leo har fått seg mange gode venner, og er så flinke til å vise kjærlighet og omsorg!

Vi mater de fattige og hjemløse i lokalsamfunnet vårt med ris og bønner hver uke, og har undervisning og møte for de som vil lære mer hver ukedag. Utallige mennesker har blitt helbredet fra forskjellige sykdommer og plager, og hele tiden kommer det nye folk som hører ryktene om det som skjer.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

14713088_1279520232123372_3044612451696347639_o


pb030209
Vi har adoptert to familier i kriserammede Bamba som daglig får mat og som kan overleve tørken på grunn av vår hjelp. I tillegg har vi også adoptert en familie i nabolaget vårt som vi støtter med mat. På bildet over ser du Agnes, Fathoma og Rehema som er en del av adoptivfamilien vår her i Mnarani.

Vi har fått vår hjemløse venn Daniel av gaten og inn i en leilighet, og igår fikk han med vår hjelp nytt ID-kort som gjør at han har rettigheter og kan få seg en jobb.

Idag fikk vi også en annen hjemløs, Robert, av gata. Han flyttet på gata som sjuåring da foreldrene hans døde, og han skilte lag med søstra si og prøvde å ta vare på seg selv. I femten år har han angret på den avgjørelsen, og gått med en stor sorg og savn etter sin søster, sin eneste gjenlevende familie. Da Daniel bodde under treet ved søppeldynga, var ikke Robert en snill kar, men han brukte å stjele fra Daniel. Han overtok etterpå Daniel sin plass under treet da Daniel fikk seg leilighet. Han begynte da å komme på møtene våre, og ble etterhvert forandret. Han tok imot Jesus, og bad Daniel om tilgivelse, og de er nå bestevenner. Robert brukte aldri å be oss om noe, selv om han hadde verken bosted eller mat, og kun ett hullete antrekk. Det eneste bønneemnet han kom med, var om vi kunne be Gud hjelpe han å komme i kontakt med søstra si.

Bare noen dager senere hadde Stig en undervisning hvor han lærte folk å høre ifra Gud. Under bønn fikk Robert en visjon hvor han så søstra si, og navnet på byen hun bodde i! Hvor utrolig er ikke det! Bare fantasi tenker kanskje noen, men hvor utrolig er det ikke at etter femten år forteller Gud ham navnet på en helt ukjent by hvor søstra bor? Og vet du hva; det stemte! Robert gikk og snakket med en politimann, og fortalte ham pikenavnet hennes og hvilken by han trodde hun bodde i. Det er en by i vest-Afrika, 84 mil herifra. Politimannen ringte politiet i den byen, og de fikk stadfestet at hun bodde der, og Robert fikk telefonnummeret hennes. Etter femten år uten kontakt og uten å vite om den andre var i live, fikk de endelig snakket med hverandre igjen. Det er så stort, og jeg får tårer i øynene bare av å skrive det. Søstra er gift og har barn, og ble så glad for å høre fra Robert, og hun inviterte han til å komme å bo med de. Robert har jobbet hardt hver eneste dag de siste par ukene med å samle plastikk fra søpla som han selger for noen få kroner, for å prøve å spare opp til bussbilletten til søstra som koster ca 250 kr. Han forventet at dette kom til å ta mange måneder.

Men igår fortalte vi Robert at vi ville hjelpe han med å dra til søstra si. Vi gav han mer enn nok penger til reisen, nye klær og en brukt mobil mamma og pappa hadde med. I tillegg kjøpte Daniel ham en ny bukse:) Robert ble nesten på gråten av glede, og sa han ville reise med første buss.

Så idag sendte vi Robert avgårde. Daniel fulgte ham til Mombasa for å passe på at han kom på rett buss, og siden han nå har fått mobil kan han ringe oss når han er trygt fremme og holde kontakten med oss. Vi kommer til å savne Robert veldig, men vi er så utrolig glade for denne solskinnshistorien, og for at Robert har fått et hjem og familien sin tilbake! 20161122_100024

Nå er vi spente på hvem som er nestemann til å flytte inn under dette treet ved søppelplassen…;-)

Det har skjedd mange ting på tre måneder, og likevel er dette kun en forsiktig begynnelse. Vi er så forventningsfulle til de neste tre månedene! For et spennende liv vi får lov å leve!

De positive historiene!

De positive historiene!

Det som gir meg glede og oppmuntring midt oppi all nøden vi ser, er alle de positive tilbakemeldingene som strømmer inn fra mennesker rundt oss. Folk kommer og forteller oss hvor takknemlig de er for helbredelsene de har opplevd, og at de ikke trenger å bruke penger på dyre legebehandlinger lenger. Folk har fått en ny forståelse av nestekjærlighet, de begynner å dele maten sin med de fattige, og de har fått en ny forståelse av menighet som familie. De har fått ny forståelse av å elske og ære ektefellene sine, og hvordan oppdra barna sine. De har en ny forståelse av Gud som Far, og at Hans kjærlighet ikke er noe de må gjøre seg fortjent til. For en glede å få være med på alt dette! Bare noe så enkelt som å leie et hus i landsbyen og begynne å elske de i nabolaget ditt, har store ringvirkninger.
Versjon 2Dette er noen av de nærmeste vennene våre; Daniel, Hannah, Wazi og Joyce.

Daniel kjenner dere til; han bodde under et tre ved søppelplassen og levde av søppel. Nå har vi fått han inn i en leilighet, og han er en ny mann! Han har håp og drømmer for fremtiden, han er full av glede, og han er en flott, ung mann som ivrig prøver å lære engelsk og leve ut det han lærer av Stig. Da vi møtte han hadde han blitt frastjålet alt av identifikasjonspapirer, og han turte ikke melde det savnet fordi du vanligvis får en stor bot. Men vi oppmuntret han til å prøve, og sa vi skulle betale boten. Men det gikk helt problemfritt, og han trengte ikke å betale noenting, og nå får han straks nye identifikasjonspapirer. Da kan vi endelig starte arbeidet med å finne ham en jobb!

Hannah og Wazi er svigerinner og nærmeste naboer med Joyce. Disse tre har sammen med Daniel vært trofast på møtene våre hver eneste dag siden vi startet for sju uker siden. Wazi med sine små barn, og Hannah med barnebarn som hun passer på. Hun har 5 tenåringer hjemme i tillegg til tre barnebarn. Wazi har åtte barn under 14 år! Disse to snakker ikke engelsk, mens Joyce er veldig flink i engelsk og fungerer som tolken vår. Hannahs barnebarn Renata på ett år, ble den første uken helbredet for fordøyelsesesproblemer. Hun hadde siden hun begynte på fast føde kastet opp alt hun spiste, og magen var stor og oppblåst. Vi bad for henne, og hun hadde voldsom diaré samme ettermiddag, og har etter det kunne spist normalt, og har lagt på seg masse! Alle tre døtrene til Hannah har også kommet og blitt helbredet for forskjellige plager, blant annet dobbeltisidig nyrestein som hun har vært plaget med i flere måneder. Hannah takket oss her en dag for at tenåringene som hun brukte å ha konflikter med, har fått en ny respekt for henne, og de har et mer harmonisk hjem. Joyce forteller at hun har fått en ny kjærlighet for mannen sin, og at ekteskapet dere har blitt styrket etter å se hvordan jeg og Stig behandler og elsker hverandre. Wazi var i begynnelsen veldig alvorlig og så plaget ut. Etter et par uker fortalte hun at hun hadde kronisk magesår, og voldsomme magesmerter hver gang hun spiste. Hun ble momentant helbredet, og har etter det vært smertefri, og hun stråler.

Disse tre damene har med glede tatt på seg den store jobben å forberede maten vi spiser med de fattige på mandager, og bruker timesvis på det. De forteller oss at mennene deres og barna som ikke er kristne, beundrer dem for at de gjør dette med så stor glede, de som egentlig har nok å gjøre hjemme. Og at de ser forandringene i dem, og er så takknemlige for fellesskapet vårt. Fordi det er er det som er så unikt med det vi holder på med; vi er familie. Vi er venner. Vi elsker og respekterer hverandre, og vi har det gøy sammen! Nye mennesker dukker fortsatt opp på møtene hver eneste dag fordi de hører rykter om hva som skjer. Nå er det sommerferie her i Kenya, og skolebarna har fri i to måneder. Det er derfor veldig mange barn som blir med mødrene sine på møte, og de løper rundt sammen med Esther og Leo og har det så morsomt! Ungene våre har fått gode venner, som vi også besøker av og til.

Her en dag ville Esther besøke Hope, dattera til Joyce som er like gammel som henne. Da vi kom dit var Hannah og Joyce på vei til å gå en tur i landsbyen og besøke ei som selger klær. Vi ble med, og vi gikk inn i flere bakgater av landsbyen hvor vi aldri har vært før. Ungene løp hånd i hånd med deres, og flere forbipasserende smilte og kommenterte til Joyce og Hannah at de hadde Mzungoer (hvitinger) i familien sin. I to timer var vi i landsbyen med dem, og ungene koste seg sånn og hikstet av latter mens de løp rundt husene. Etterpå løp de hånd i hånd til søppelplassen hvor vi hadde møte og de igjen sprang en halvannen time rundt med barna i solsteken. De smilte fra øre til øre da vi dro hjem. Det er en sånn velsignelse å ha barna med på dette. De er fantastisk gode til å vise kjærlighet, aksept og glede mot alle de møter!