Browsed by
Tag: om oss

Afrikadrømmen min

Afrikadrømmen min

Jeg har fått en del nye lesere i det siste, og føler behov for å dra fram noen av de tidligere innleggene mine om hvorfor jeg startet denne bloggen. For selv om det for øyeblikket virker å være mest hverdagsøyeblikk, mammablogg og strikkebilder som opptar meg, så er bloggen egentlig ment å gå dypere enn det. Men livet har forskjellige sesonger, og akkurat nå er det en sesong hvor vi fokuserer på familien og barna våre, samtidig som vi ser fram til sommeren når vi planlegger å reise ned igjen til Mosambik.

Under kategorien Afrikadrømmen min så kan du lese alle innlegg som handler om vår vei til å leve ut drømmen om å flytte til Afrika, men jeg har likevel lyst til å poste innlegget jeg skrev som en introduksjon da jeg startet denne bloggen i desember.

 

AFRIKADRØMMEN MIN

Jeg har nok alltid vært litt spesiell på en del områder. Da de fleste andre drømte om å vokse opp til et A4 liv med stødig jobb og familieliv og å slå seg til ro på ett sted, kjente jeg panikken bre seg i kroppen min. Det var skrekken min! Å bosette meg for «alltid» et sted, med samme jobben år etter år.. Jeg var livredd for at det skulle hende meg.

Siden jeg var fem år gammel, har jeg drømt om å bo i Afrika og hjelpe gatebarn og drive barnehjem.

Pappa har fortalt at da jeg var fem-seks år gammel og det gikk reklamer for hjelpeorganisasjoner av afrikanske barn med oppsvulma mager, stod jeg foran tvskjermen og gråt og sa “pappa, når jeg blir stor, skal jeg reise ned å hjelpe de.” Jeg husker også at hver kveld da jeg bad kveldsbønn med mamma, måtte vi huske på å be for alle de stakkars barna i Afrika som ikke hadde mat eller noe sted å sove.

 

gatebarn gatebarna

 

 

 

Og den drømmen har fulgt meg og formet meg opp gjennom hele oppveksten. Etterhvert som jeg begynte å bli 9-10 år ble det litt flaut å svare at jeg skulle bli misjonær når jeg ble stor, spesielt fordi jeg så at de voksne ikke tok meg helt seriøst, og kanskje regnet med det var en fase som ville gå over. Jeg stilte spørsmål ved om dette var en drøm jeg hadde fordi jeg er godhjerta, eller om det var et kall Gud har lagt ned i hjertet mitt. Som dere kanskje forstår så er jeg vokst opp i en kristen familie, hvor jeg lærte å kjenne Gud som en levende, kjærlig Far som har en plan for livet til hvert enkelt menneske. Jeg visste at dersom det var en drøm Gud hadde lagt ned i meg, ville jeg gå helhjertet inn for det.

En dag da jeg var rundt 10 år låste jeg meg inne på rommet mitt, og sa til Gud at jeg ikke ville gå ut før han bekreftet om det var Hans vilje for livet mitt at jeg skulle flytte til Afrika. Jeg slo Bibelen min opp på et tilfeldig sted, og landet på 1 joh. 3.16-18 hvor det står: Hva kjærlighet er, har vi lært av at Jesus ga sitt liv for oss. Så skylder også vi å gi vårt liv for våre søsken. Men den som har mer enn nok å leve av og likevel lukker sitt hjerte når han ser sin bror lide nød, hvordan kan han ha Guds kjærlighet i seg? Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.

Disse ordene stakk i hjertet mitt, og jeg kjente en dyp indre overbevisning om at dette var meningen med mitt liv; jeg skal elske de som ingen andre elsker!

 

Stig Ove og meg i Pemba

Og da begynte det for alvor. Jeg lengtet inderlig etter den dagen da jeg skulle reise til Afrika. Men alt har sin timing, og det ble mange år med utålmodig venting. Da jeg var 16 år fant jeg mannen i mitt liv, og før vi ble kjærester måtte han svare på om han kunne tenke seg å flytte til Afrika med meg. For alltid. For det er ambisjonen min. Jeg vil gå all in. Bygge hus og slå meg ned. For akkurat der, i varme, stinkende fattigdommen kan jeg se for meg å bo i 30-40 år på ett sted. Han sa heldigvis ja, og vi giftet oss knappe 2 år senere, 1 1/5 mnd før jeg fylte 18.

Høsten 2011, reiste jeg endelig for første gang til Afrika. Et par år tidligere hadde jeg hørt om Heidi Baker, en amerikansk misjonær som drev et stort arbeid i Mosambik, med over 10 000 menigheter, og de mettet flere 1000 mennesker daglig. Og med engang jeg leste om hennes arbeid, begynte jeg å storgråte. For jeg kjente at akkurat dette var hjertet mitt! Å mette de sultne, elske de forhatte, elske de foreldreløse. Og å gi de Jesu kjærlighet. Og derfor reiste vi ned til Pemba i Mosambik og gikk hennes Harvest School, en 10 ukers misjonsskole. Det var 10 utfordrende og fantastiske uker på mange måter. Mer om oppholder vårt i Pemba kan du lese her.

Meg og to av gatebarna

Matutdeling til de fattige i bushen

Vi reiste hjem igjen til julen 2011 for å føde vårt første barn hjemme i Norge i mai, og så skal vi etter planen bli i Norge i et par år for å tjene opp penger før vi setter oss på flyet til Mosambik med flyttelass og enveisbillett. Da skal vi jobbe sammen med Heidi Baker og hennes misjonsorganisasjon Iris Ministries. Etter å ha vært i Pemba hos Heidi Baker en stund og lært av de, så er planen å flytte til Kenya hvor vi vil starte opp barnehjem og menighetsarbeid fra scratch. Vi føler Gud flere ganger har talt til oss om at Kenya er landet vi er ment å bosette oss i. Så dette blir en spennende reise!

Vi får ingen lønn for det arbeidet vi gjør der nede, så vi er avhengige av støttepartnere og folk som vil støtte oss i det arbeidet vi gjør. Dersom du har lyst å gi en gave til vår Afrikakonto, er du velkommen til det. Informasjon finner du på min og min manns hjemmeside her.

Det er her jeg hører hjemme!

5 år som mann og kone!

5 år som mann og kone!

00127015

Da var det bryllupsdag igjen, gitt! 5 år er gitt siden vi gav hverandre vårt ja i Oppdal Kirke. Utrolig hvor fort tiden går, selv om det føles ut som at vi har vært sammen i evigheter. Historien om hvordan vi møttes la jeg ut tidligere i uka og du kan lese den her.

Både før og etter at vi giftet oss så fikk jeg utrolig mange negative kommentarer: “Det skulle ikke vært lov å gifte seg før man er 25”, “det kommer aldri til å vare”, “du kan umulig vite hva du vil når du er 17”, “det er dømt til å bli mislykket når du gifter deg så ung”, ” dere kommet til å vokse fra hverandre”, og lista er lang. I tillegg gikk det mange rykter rundt omkring; at det var tvangsekteskap, jeg var gravid og vi måtte gifte oss, osv. Det var ikke få ganger jeg i løpet av månedene før og etter bryllupet fikk telefoner fra venninner som lurte på om det virkelig var sant at jeg var gravid. Noe jeg selvfølgelig ikke var, vi var faktisk gift i nesten 4 år før vi ble foreldre! Det var visst vanskelig for mange å forstå at vi valgte å gå utenfor normen og gifte oss istedet for å bli samboere. Og at livet stopper opp når man gifter seg er bare tull; Jeg hadde aldri hatt mulighet til å reist så mye og opplevd så mye som jeg har gjort om det ikke hadde vært for at vi var to. Og det er ingen tvil om at vi har vokst på disse årene, men det er utelukkende sammen, ikke fra hverandre. Hvert år som ektepar blir bare bedre og bedre; Vi blir enda mer knyttet til hverandre, sammensveiset og trygge på hverandre. Og kjærligheten vokser seg sterkere og modnere. Selv om man kan oppleve omstendigheter rundt som er utfordrende, så er det så utrolig godt å være to sammen i alt, og dele gleder og sorger. Og ikke minst få dele det store miraklet det er å bli foreldre! Som jeg skrev i dette innlegget om Esther, så har jeg sett utrolig mange nye sider ved Stig Ove etter at han ble pappa som gjør at jeg blir bare mer og mer forelsket i han.

Jeg føler meg veldig priviligert og heldig som fant mannen i mitt liv så tidlig. Før jeg fyller 23 har jeg allerede rukket å være lykkelig gift i fem år, utdannet meg til helsefagarbeider, bodd i Tromsø, Oppdal, Mosambik og Mo i Rana, og er snart tobarnsmor. Jeg har opplevd så mye spennende, og vokst så mye som menneske etter at jeg møtte Stig Ove, og er det en ting i livet jeg overhodet ikke angrer på, så er det at jeg giftet meg som 17 åring! Jeg kunne aldri drømt om et bedre liv og om en bedre mann.

Idag mimrer jeg litt med noen bilder fra disse fem første årene som ektepar:

00126846

1L4tV
Nygift og lykkelige!

 

00127012

00126935

 

0012697600126970Krusbryllupjpg

IMG_4279

Hilser på mitt nyfødte søskenbarn, og ser fram til vi en dag skal bli foreldre. Men har ingen stress, koser oss med hverandre, her har vi vært gift i 2 mnd.190580_1006864619708_903_n

5540_1203853784314_1336860_n
Ute og feirer ett års bryllupsdag

38964_1551685519890_3862917_n2900_1129355561905_8082209_n

7 år siden første blikk – Vår kjærlighetshistorie

7 år siden første blikk – Vår kjærlighetshistorie

Igår var det 7 år siden jeg og Stig Ove møttes for første gang. Tanta mi skulle gifte seg med sin utkårede, og Stig Ove var forlover. Han hadde fått streng beskjed om å ikke se på “onkelungene” til brudgommen, og Stig Ove tenkte at det var jo ikke noe problem, han var ikke på utkikk uansett. Da jeg kvelden før bryllupet gikk bort til mormor og morfar i nabohuset hvor alle var samlet for grilling, bråstoppet jeg i verandadøra da jeg så den kjekkeste unge mannen jeg noen gang hadde sett sitte i sofaen. Jeg fikk panikk og gikk rundt huset og snek meg opp trappa og inn på kjøkkenet. Haha, jeg ble så flau at jeg turte ikke gå forbi han.

Senere på kvelden tok brudgommen han med bort til oss for å snakke med pappa som skulle være toastmaster. Han introduserte meg og sa jeg måtte hilse på forloveren hans. Jeg kjente det sitret gjennom hele kroppen da jeg tok han i handa, og allerede der og da var det nok kjærlighet ved første blikk. Uten at jeg turte å legge noe som helst forhåpninger i at det kunne skje noe; Jeg var ikke fylt 16 år enda, han var 22, høy, mørk og kjekk, og hadde sikkert flokkevis av jenter rundt seg. I tillegg bodde han i Tromsø.

På bryllupsdagen var han helt vanvittig kjekk i dress, og jeg var om jeg får si det selv ganske fin i rosa, fotsid kjole. Ihvertfall syntes Stig Ove det, har han sagt i ettertid;-) Vi utvekslet noen blikk, men snakket ikke sammen. Han hadde jo fått streng beskjed om å holde seg unna, og respekterte det.

Allerede dagen etter hadde onkelen min ombestemt seg. Han hadde funnet ut at han syntes vi kunne vært en bra match. Og her kommer twisten: Uten at vi hadde sagt noe, så sa han til Stig Ove at jeg syntes han var kjekk og ville ha msn-adressen hans, og han sa til meg at Stig Ove syntes jeg var søt og ville ha msn-adressen min. Luringen! Attpåtil så svarte han da Stig Ove spurte hvor gammel jeg var at jeg var 17, ble snart 18. Stig Ove nølte litt og tenkte at det var litt i grenseland for ungt, men at det gikk akkurat greit. Om han virkelig trodde jeg var to år eldre enn jeg var, eller om han sa det for at ikke Stig Ove skulle avvise meg får vi aldri vite;-)

Vi begynte å snakke så smått på msn, og jeg kjente det sitret gjennom hele kroppen og jeg fikk hjertebank når han skrev, men roet meg selv ned med at det aldri kom til å bli noe, han var jo tross alt like gammel som onkelen min, 6,5 år eldre enn meg, og det var altfor stor aldersforskjell når jeg var bare 15.

Så ble det 21. september og bursdagen min. Stig Ove fikk litt hakeslepp da han fant ut at jeg fylte SEKSTEN år, men da var det for sent; Han hadde allerede falt for meg, og funnet ut at jeg var ikke som andre 15/16 åringer han hadde møtt. Vi ble bedre og bedre kjent, og satt lengre og lengre oppe hver kveld og chattet, etterhvert også med videokamera. Jeg husker at han fikk kamera til sin data et par uker før meg, og det var jeg veldig fornøyd med, for når jeg så han på skjermen satt jeg bare og stirret på han og gliste med et fårete blikk. Nå var jeg ikke lenger bare betatt, jeg var skikkelig forelska. Vi satt oppe til både to og tre og fire (..og fem…) og chattet, til tross for at jeg skulle på skolen dagen etter. Hvordan jeg greide å fullføre dette første året på videregående med nesten bare 5’ere og 6’ere er utrolig, for skole var overhodet ikke mitt hovedfokus!

Så kom november, og Stig Ove ble med tanta og onkelen min ned fra Tromsø til Oppdal for å ha mirakelmøter. De var de eneste som visste hva som foregikk. Jeg var så forelska og hadde så sommerfugler i magen at jeg nesten ikke spiste eller sov hele helga, og tror nok de fleste rundt meg merket at jeg var litt ekstra betatt av denne flotte, kjekke nordlendingen;-) Helga gikk, og det var vanskelig å få til noe mer enn flyktige blikk og småsamtaler her og der med masse folk og masse familie rundt oss konstant. Ganske sjenert var jeg også, og Stig Ove var tilbakeholden siden han først og fremst var på besøk hos familien min som evangelist, og ville være respektfull.

Kvelden etter derimot, når han var kommet hjem og vi kunne snakke i fred la vi kortene på bordet og fortalte hva vi følte for hverandre. Stig Ove var veldig forsiktig og ville ikke presse meg til noe forpliktelser siden jeg var så ung, men det var ingen tvil i hjertet mitt om at han var drømmemannen og at jeg ville satse på dette.

Jeg og søstera mi reiste til tanta og onkelen vår i Tromsø for å feire nyttår, og da ble vi offisielt et par;-) For en utrolig herlig sesong denne nyforelskelsesperioden var!

Fra da av gikk det slag i slag; I januar søkte jeg på skole i Tromsø til høsten, og selv om mamma og pappa syntes det var tungt å la meg fly ut av redet så tidlig, så de hvor viktig dette var for meg, og det hjalp nok også på at jeg hadde tanta mi boende der oppe. De hadde jo også møtt Stig Ove et par ganger og syntes han var en flott og stødig ung mann. Jeg har i tillegg alltid vært ganske moden for alderen, og de skjønte at jeg visste hva jeg ville. Vi fløy frem og tilbake gjennomsnittlig en gang i måneden og besøkte hverandre til jeg endelig flyttet på hybel i Tromsø etter skoleslutt. Jeg var verdens lykkeligeste!

16158_1263122025983_2960716_n
Første 17.mai sammen – 2007
Linda og Stig Ove
Første besøk hos svigers høsten -07

Forholdet vårt vokste, og i løpet av høsten spurte Stig Ove om tillatelse fra pappa til å gifte seg med meg. 29 desember 2007; Vi var hos hans familie i Mo i Rana og feiret nyttår sammen, og gikk en koselig kveldstur i lett snødrev og på en sti kun opplyst av dunkle gatelykter. Han hadde vært usedvanlig stille og alvorlig hele dagen, og jeg merket at han klemte hånden min litt ekstra hardt. Plutselig stopper han meg og tar begge hendene mine i sine og begynner å fortelle om hvor mye han elsker meg, og at han vil leve resten av livet sammen med meg. Så går han ned på kne og spør om jeg vil gifte meg med han. Jeg roper ut et høyt JA, og etter noen måneders planlegging giftet vi oss 9 august 2008 i Oppdal Kirke. Samme kirke, samme lokale og nesten på dagen to år etter at vi møttes for første gang. Fredag feirer vi altså fem år som mann og kone!

Hurra for kjærligheten!:)

00127012