Browsed by
Tag: matutdeling

Endelig i gang!

Endelig i gang!

Idag har vi begynt med et spennende nytt kapittel! Endelig er vi igang med å forberede tomta vi har kjøpt 8-9 km innover i bushen fra hvor vi bor nå. Vi er enda ikke ferdige med papirarbeid på grunn av lange ventetider, men har fått tillatelse av eierne til å begynne å jobbe der. Idag har Stig ansatt 6 menn som de neste dagene skal slå ned busker og bush med machetene sine. Deretter skal de sette påler rundt tomta slik at det blir lettere å se grensene. Forhåpentligvis blir de ferdige iløpet av neste uke mens mamma og pappa er her, slik at vi sammen med dem kan planlegge hvor hus, brønn og gjestehus skal være. Mamma og pappa vil bygge seg et lite hus på tomta vår som de kan bo i når de er på besøk, og som vi ellers kan bruke som gjestehus. Det blir utrolig gøy å komme i gang og planlegge dette sammen med de!

Dette kommer til å ta veldig mye av Stig Ove sin tid framover, men jeg og ungene blir nok værende igjen hjemme de fleste dagene. Idag dro vi på formiddagen på besøk til vennene våre, Joyce, Hannah og Wazi. De var i full gang med å lage ris og bønner til matutdelinga i ettermiddag. Barna deres var hjemme fra skolen idag, i likhet med mange andre, fordi de ikke hadde vann. Det har ikke vært vann i landsbyen siden forrige mandag, med unntak av noen få timer fredagskveld. Jeg begynner å bli veldig lei av å være nesten mer uten vann enn med, spesielt når det er så varmt og man er full av svette og sand overalt. Det blir utrolig godt for både oss og lokalsamfunnet når vi kommer oss på tomta og får bygget egen brønn:) Vi har også lyst å ha mye solcellepanel slik at vi blir mest mulig selvdrevne på strøm, og slipper å være avhengig av det statlige strømselskapet, som også er ekstremt ustabilt og upålitelig.

Etter å ha vært der og lekt noen timer, kom vi hjem og spiste lunsj, før vi dro til vårt daglige møte under treet, og den faste matutdelinga på mandager. Det var ikke like mange hjemløse som vanlig som kom idag, men en hel skokk av fattige, sultne unger, i tillegg til de faste, fattige mødrene med babyer som kommer hver mandag. For en glede å få mette magene deres og vise de kjærlighet i praksis!


Etterpå dro Stig Ove opp til tomta for å sjekke til arbeiderne, mens jeg og ungene dro hjem for å lage middag. Jeg skulle prøve meg på noe nytt idag; hjemmelagde fiskeboller! Det var litt av et styr å sløye/filetere(?) en hel fisk for første gang, og det ble mye gris! Men til slutt ble det fiskeboller i hvit karrisaus, poteter, revet gulrot og sprøstekt bacon til middag. Det føltes akkurat ut som en norsk middag! Så utrolig godt det var! De siste ukene har jeg prøvd å laget mer norsk mat, som blomkålsuppe, fiskeboller, kjøttkaker, kjøttsuppe, osv, og det er utrolig godt med litt variasjon fra den lokale maten. Det blir ganske ensformig med ris, bønner og kål hver dag. En smak av Norge gjør godt iblant. Vi gleder oss til mamma og pappa kommer med nye forsyninger av brunost, makrell i tomat, baconost og kaviar:)

Endelig ris-og-bønner-mandag igjen!

Endelig ris-og-bønner-mandag igjen!

Idag var det endelig tid for å starte på igjen med møter etter juleferien. Det har vært godt med en liten pause, men det var en utrolig stor glede å samles igjen! Folk har spurt og spurt når vi skulle starte opp igjen, og det var en stor gjeng på nesten 60 stykk som kom idag. Veldig mange var nye som ikke hadde vært der før. Og selvfølgelig våre trofaste venner kommer hver eneste dag. Som disse to tvillingene som er to av mine favoritter, Remi og Renata!

renata

Esther og Leo var også utrolig glad for å treffe vennene sine igjen, og få spise ris og bønner sammen med de. Leo var sjenert noen få sekunder før han gikk bort og satte seg midt i flokken av unger og begynte å styre showet. Etterpå løp de fram og tilbake over fotballbanen i solsteken, og det var to skitne og slitne unger vi tok med oss hjem:)

chelsea

mata

mat

esther

kids

Som jeg elsker disse folkene her! Det er et så stort privilegium å få være med å elske de i praksis ved å mette de sultne magene deres en gang i uka. Skulle ønske vi kunne gjort det hver dag, men vi må bare prøve å se våre egne begrensinger og ikke gape over for mye. Vi har ihvertfall veldig stor glede i å få gjøre det lille vi kan:)

Vi har også fått skrevet inn tre unger på skolen idag som får dekket skolegangen sin og får startet på skole for første gang i livet sitt. Mer om det kommer imorgen!

Nå har vi endelig fått strøm i huset etter 14 t uten, så da er det bare å skynde seg å steke brød jeg har satt til heving, og pakke kofferten før vi hiver oss i bilen kl 06 imorgen og kjører til Nairobi. Det skal bli godt med en liten pause fra alle strøm- og vannproblemene vi har her hjemme, og få oppleve et litt kjøligere klima. Og ikke minst treffe andre nordmenn! Vi skal bo på Scripture Mission, NLM sin misjonsbase i Nairobi mens vi er der, og ungene gleder seg veldig til å se “andre hvite unger”, som Esther kaller de norske barna;)

Overveldet over engasjement og støtte vi har fått!

Overveldet over engasjement og støtte vi har fått!

Hei! 6 dager er gått siden jeg delte historien om den hjemløse søskenflokken, og responsen jeg fikk hadde jeg ikke forestilt meg! Innlegget ble delt av folk på Facebook, blant annet av min svigerfar, og det førte til at folk begynte å føre over penger for å hjelpe denne familien. På et par døgn rant 5000 NOK inn! Det er helt utrolig. Alle disse pengene går uavkortet til denne familien, og for det får vi betalt skole for hele det neste året (skolestart i januar) for alle tre jentene, som ikke går på skole nå fordi de ikke har råd. Familien sover i et leirhus som egentlig er kjøkkenet til ei gammel enke. Vi bestemte oss derfor for å gi mat til denne sjenerøse enka og dattera som også er lutfattig. Så i tillegg til skole så dekker disse pengene mat for de alle i 5 måneder! Det er helt fantastisk. Stig jobber med en video om dem som kommer så fort vi får tid. Det er utrolig å se hvor store ringvirkninger det kan få bare ved at et innlegg blir delt, og at folk ble oppmuntret til å gi en slant til familien. Tusen takk for engasjement og all støtte som denne familien fikk!

Og når vi snakker om engasjement og støtte…….

Mamma og pappa kom på mandag (hurra!!!), og i tillegg til gleden over å få de på besøk, fikk vi enda en stor glede og overraskelse. De hadde nemlig med seg et brev fra søstra mi Line, hvor hun beskrev at det var opprettet en Facebook-gruppe hvor over 1100 mennesker var medlemmer, og hadde gitt over 70 000 NOK for at vi kan bygge brønn, og kjøpe tomt for de resterende! WOW!! I tillegg var det et ark stappfullt med navn på alle som hadde bidratt. Jeg ble helt målløs og gråt mange gledestårer. Jeg ble så rørt over å se hvor mange som hadde støttet dette; familie, venner, kjente, ukjente, gamle klassevenner av både meg og søstrene mine, mammas kolleger og flere. Vi er så utrolig takknemlige, og vi gleder oss til å komme igang med prosjektene!

Vi har faktisk idag, etter lang tid i bønn og undersøkelser, bestemt oss for at vi ønsker å kjøpe “drømmetomta” som vi skrev om for flere uker siden. Det gjenstår fortsatt litt undersøkelser i offentlige registre osv for å bekrefte at alt av papirer er korrekt, men vi har ihvertfall bestemt oss for å gå videre med prosessen og prøve å kjøpe denne tomta. Det blir veldig spennende!

Vi hadde med våre besøkende dit igår, mamma og pappa, Aud og Steinar, og deres venner fra Nairobi. Alle syntes det var et fint land, men at det var ganske langt unna sivilisasjon og dårlige veier. Men det syns jeg faktisk ikke gjør noe. Det er masse stammefolk som bor der ute i bushen, og de holder på å bygge ny vei dit slik at det blir lettere å nå. Og jeg tror det kan bli et flott sted for vår første misjonsbase og hjem! Vi gleder oss til å forhåpentligvis snart starte prosessen med å bygge, og ikke minst borre brønn for de lokale. Vi er så takknemlige for alle dere som støtter oss og som synes vi gjør en god jobb. Tusen takk! Dere er en like viktig del av dette som det vi er, for uten dere kunne vi ikke ha vært her:)
Imorgen skal vi igjen til Bamba for å dele ut mat og finne flere familier i hungersnød som trenger hjelp. For første gang skal jeg bli med, og jeg er veldig spent på hvordan det blir!

Kjærlighet har livsforvandlende kraft!

Kjærlighet har livsforvandlende kraft!

Hei alle sammen! Dagene er travle, og jeg får sjelden tid til å oppdatere dere for tiden, men alt er bra med oss. Veldig bra!:)

Jeg elsker arbeidet vi gjør her nede, og alt vi får være med på. Vi blir invitert på husbesøk i både de fattigste og mest muslimske områdene, vi mater de fattige og hjemløse, vi får flere og flere venner som blir begeistret over denne “nye Jesus” som de sier de blir presentert for, og som forandrer livene deres. Det er utrolig å se hvor effektivt det er å elske folk, uten fordømmelse, og uten å prøve å kontrollere dem eller manipulere dem. For hver dag renner historiene inn om om hvordan liv har blitt forandret, ekteskap har blitt styrket og fornyet, og familier har kommet sammen igjen. Nye folk kommer på møtene våre hver eneste dag, fordi de har hørt rykter om hva Jesus gjør der under treet på møtene våre. Jeg vil prøve å legge ut litt bilder og fortelle konkrete historier imorgen om jeg får tid:) Men det er virkelig et privilegium å få være med på dette, og vi koser oss så mye. Et par ganger har vi vurdert å kutte ned på de daglige møtene våre fordi det tar mye av tiden vår, men når vi kommer dit og ser takknemligheten og gleden hos folk og hvor viktige disse møtene er for de, er alt verdt det.

Og ungene er bare superskjønne, og de elsker disse møtene! De løper rundt med vennene sine, og Leo snakker mer engelsk for hver dag. “Let’s go! Let’s play! Come with me!”. Esther har vært ganske rolig og forsiktig i begynnelsen, men tødd mer opp for hver dag, og nå er hun i fyr og flamme og finner på leker og løper rundt med ungene:) Disse menneskene på samlingene våre føles virkelig ut som familie, og vi har en oppriktig kjærlighet og respekt for hverandre, og elsker å være sammen.

14883455_1292398950835500_3438630211616006537_o

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

De siste par ukene har vi også lært mer om nøden rundt oss. Fylket vi bor i, Kilifi, er det tredje fattigste området i Kenya. I tillegg til det, er det nå en stor tørkekatastrofe her. Det har ikke nådd norske nyheter enda, men dødstallene og tallene på de som lider på grunn av tørken her i fylket vi bor og litt lengre nord i landet øker hver dag. De offisielle tallene er over 500 000 som er påvirket av tørkekatastrofen her i området. Både gravide, barn og kveg dør, og de kaller det nå nasjonal katastrofe. Hjertet mitt verker, og jeg skulle ønske vi hadde overflod av ressurser så vi kan sende inn flere lastebillass med mat hver uke!

Pastoren i menigheten vår besøkte et av områdene tørken sies å være verst i forrige uke, Bamba, for å undersøke forholdene selv, og han kunne rapportere at det var mye verre enn det som kom fram i media. Han sier at hjelpen myndighetene gir, er langt ifra så bra som de skal ha oss til å tro. Ei dame hadde gått i 12 km for å få utdelt en liten plastikkpose med maismel, som var mindre enn 1 kg! ÉN liten kilo som skulle vare til en hel familie. Det er forferdelig.

Stig Ove skal imorgen reise til Bamba sammen med et par pastorer fra menigheten vår for å se selv, for å se behovene, hvor mange som bor der, og prøve å lokalisere de som er verst stilt. Om én uke kommer mamma og pappa og et vennepar, og da skal vi dra på en to-dagers outreach til Bamba og ha møter og matutdeling.

Vår lokale menighet her har bestemt seg for at istedet for å bruke hele budsjettet sitt på å dele ut ett måltid til alle i landsbyen, vil de istedet støtte et par familier hver uke gjennom denne krisen. Selv om det skulle fossregne inatt og de sår frø imorgen, tar det over tre måneder før maisen er klar til å høstes. Så denne sultkatastrofen kommer til å vare lenge. Dersom de gir alle ett måltid så vil de bli mette den dagen, men det redder ingen liv, de vil fortsatt dø. Pastorene har istedet utarbeidet et budsjett for hva det koster å fø en familie i en måned, med to måltid med bønner og maismel daglig. Og de oppfordrer folk til å “adoptere en familie i det kriserammede området”, og forplikte seg til å støtte en familie i tre måneder framover. Da kan de lage en avtale med den lokale kjøpmannen, at en representant fra familien kommer til ham og mottar en rasjon mat som er blitt betalt for hver dag, og dermed ha ihvertfall en større sjans for å overleve denne krisen. Dette syns jeg var en god plan, og selv om det kan høres kynisk ut å velge seg ut noen få som man passer på overlever, så er det bedre enn å hjelpe ingen. Og jo flere som tar sitt ansvar for de fattige alvorlig og bidrar, jo flere familier kan overleve denne katastrofen. Vi er med på dette med alt vi klarer, og vi håper på å kunne støtte flere familier gjennom denne krisen. For disse menneskene så ser kjærlighet definitivt ut som mat!

Dersom dere ønsker å støtte arbeidet vårt så er kontonr som tidligere; 4266.1333.701 og Vipps 92253433.

droughtpix

(Bilde lånt fra Daily Nation)

Stadig flere munner å mette

Stadig flere munner å mette

Hei folkens! Nå sitter jeg og Stig Ove og nyter stillheten før vi går i seng. Jeg elsker alenetiden på kvelden etter at ungene har sovnet, og spesielt nå når det enda ikke er for varmt til å strikke:)

Jeg har nettopp sittet og organisert planene for uken vår i en Google kalender, slik at det blir lettere for oss (Stig) å huske på alle avtaler vi har gjort, og unngå dobbeltbookinger (Stig igjen! ) Det begynner å bli veldig mye å gjøre iløpet av uken, så vi må prøve å finne gode løsninger for å disponere tiden vår rett.

Som jeg nevnte i forrige innlegg var Stig nede ved havna/strandkanten lørdag morgen sammen med et par venner. De møtte fiskerne som hadde vært ute og fisket hele natten. De ble veldig overrasket og glade for å få ris og bønner til frokost etter en lang natt. Etter en fin stund med samtaler og fellesskap, ble Stig invitert med hjem til noen av fiskerne. De tok ham med inn i slumområdet her i Mnarani, og han besøkte en veldig syk gutt som var multihandikappet og gråt av smerte hver gang de prøvde å mate han, og store mengder slim rant og rant… Stakkars gutt. Moren hadde dødd under fødsel, og legene påstod gutten var syk fordi han falt på gulvet som spedbarn….! Imorgen skal vi besøke de igjen. Imorgen skal vi ha matutdeling for de fattige og hjemløse igjen, og jeg er veldig spent på hvor mange som kommer. Sist var det 50, men nå har ryktet spredd seg til slumområdet også, og vi kan risikere at veldig mange dukker opp.

Vi har også fått høre idag at i indre strøk av fylket vårt er det store tørkeproblemer, og over 250 000 mennesker sulter. Både kveg og mennesker dør, og det er stor krise. Vi kan selvfølgelig ikke hjelpe alle, men vi vil hjelpe så mye vi kan. Vi har hørt om en landsby rundt tre timer unna hvor det er mange som dør av sult. Vi har veldig lyst å besøke de og dele ut mat og finne måter å hjelpe de på. Imorgen skal vi ta noen telefoner og prøve å finne ut hvor mange som bor i området, og lage et budsjett. Hvis dere vil være med å hjelpe med arbeidet vi driver, så er kontonr fortsatt 4266.1333.701, eller vipps 92253433 🙂