Browsed by
Tag: landsbyliv

Amputert bursdagsfeiring

Amputert bursdagsfeiring

På tirsdag hadde Stig Ove bursdag, og du skulle sett hvor Esther og Leo gledet seg til denne dagen! De telte ned dagene og gledet seg mye mer enn faren. De la planer om hva vi skulle bake, hvordan de skulle overraske ham, og hva de skulle skrive på bursdagskortet.

Desverre så la både jeg og Stig Ove langstrak fra lørdag til onsdag med sykdom, og vi byttet på å ta oss av ungene og å hvile. Bursdagsfeiringen ble derfor veldig amputert, til mest min fortvilelse. Jeg elsker å gjøre stas på folk og stelle i stand selskap, men denne dagen ble det veldig minimalt. Bursdagskortet jeg hadde kjøpt ble avglemt, det ble ingen baking, ikke en gang matlaging orket jeg. Men ungene var supersøte og gjorde dagen veldig koselig for Stig Ove, med mange spontane bursdagssanger og tegninger. Han var heldigvis fornøyd med det:) I går var endelig formen min bedre, og jeg disket opp med bursdagsfrokosten han hadde ønsket seg; egg og bacon. Ungene sang bursdagssang på nytt, og var veldig glade for å leke at det var pappa sin bursdag igjen! Etterpå lagde vi cookies, og Esther skrev på bursdagskortet som jeg endelig hadde husket på.Jeg syntes litt synd i Stig Ove som ikke fikk kake på bursdagen sin, verken favorittene ostekake eller marsipankake. Men det er ikke så enkelt å få feiret bursdag på samme måte her nede. Det beste med dagen var likevel å få dele den med ungene, og se den enkle begeistringen og gleden deres over de små ting:) Alle høytider og dager er morsommere sett gjennom deres øyne!

Jeg bakte over 80 sjokolade- og valnøttkjeks sammen med Esther. Stig Ove ønsket ikke å ha noen bursdagsfeiring, men istedet delte vi ut kjeks til naboene, og tok med oss de fleste på møtet under treet. Både små og store ble veldig glade, og syntes kjeksene var kjempegode. Ungene var kjempesøte da de litt sjenerte og veldig ustemte prøvde å synge bursdagssangen til Stig Ove!

 

 

Vår påskeaften

Vår påskeaften

Igår var en av de få dagene hvor jeg virkelig kjente på at jeg så gjerne skulle vært hjemme i Norge en tur. Facebook, Instagram og snapchat var fylt opp med idylliske bilder fra påskefjellet hjemme, og jeg lengtet etter snø, kulde og norsk mat. Natta hadde vært usedvanlig varm, og vi hadde alle våknet av det rundt midnatt. Like etter gikk strømmen og ble borte helt til morgenen, så natta ble rimelig søvnløs. På formiddagen hadde jeg mange ærend jeg var nødt til å gjøre, og hadde sett for meg et par timer med ro med bibel og kaffe hjemme først, for å samle krefter. Men plutselig dukket det opp en uventet gjest på døra, og like etter en til. Akkurat det er en kulturell ting som jeg ikke er helt vant med enda, jeg foretrekker å være forberedt når jeg får gjester;-) Jeg og ungene dro etterhvert til Kilifi for å kjøpe ris og bønner til neste måneds matutdeling, og diverse andre ærend på markedet og i byen, og da vi kom hjem etter noen timer var jeg svett og sliten, og det hjalp ikke på humøret at vannet var borte på 10. dagen heller. Etter å ha laget lunsj fikk jeg heldigvis hvilt meg litt, og etterpå gikk vi bort på besøk til vennene våre litt, og dagen ble straks bedre. Jeg setter så pris på relasjonene og vennskapene vi har fått med de lokale. Det er fort enkelt for at misjonærer/vestlige henger mest med andre vestlige, men både fordi vi ikke kjenner så mange andre hvite her, og fordi vi har vektlagt det, så har vi fått veldig gode vennskap til de lokale. Det er tydelig at det ikke er så normalt, og vi får alltid mange blikk når vi henger på stranda eller hjemme hos de.

Idag inviterte jeg og ungene med oss hele gjengen på stranda, og vi var 4 damer og 17 barn. Vi hadde det utrolig koselig, og ble i hele fire timer. De tre minste barna hadde aldri vært på stranda før, og syntes det var ganske skummelt i begynnelsen, men etter å ha sett hvordan de andre barna koste seg, tødde de opp etterhvert og ble kjempetøffe! Vi hadde med oss svømmebriller og baderinger som var veldig populære og gikk på rundgang blant både små og store.

Etterhvert var det tid for litt kjeks og brus, før det igjen ble ny baderunde.


Det var en så utrolig idyllisk og fin tid, og alle ungene flira og kosa seg sammen konstant. Det var slitne, men veldig fornøyde barn som dro hjem. De er en så utrolig herlig gjeng, og jeg er så glad i hver og en av de! Selv om hjemlengselen kommer iblant, så ville jeg ikke byttet ut livet og familien vår her nede for noe:)

Vennedag

Vennedag

Denne uka er det jo som sagt skoleferie, men det er likevel kun Hope og Fadila av vennene våre som er hjemme på formiddagene. Alle fra 2.klasse og oppover har obligatorisk ekstraundervisning hver dag fra 8-12 med påfølgende lekser. Det høres ikke ut som en kjekk skoleferie spør du meg, men slik er visstnok systemet her… Men Joyce, Hopes mor, som passer Hope og Fadila på dagtid, jobber på onsdager, og derfor sa jeg at Wazi, Fadilas mor, kunne ta de med seg hit da hun skulle på jobb. Jentene var veldig søte da de kom, og gjemte seg litt sjenerte bak døra. Men Esther og Leo gikk og tok de i handa og sa “ngjo!” (Kom på swahili), og fulgte de inn på rommet. De fikk prøve ansiktsmaling for første gang, og vi fargela og danset til musikk. Vi lagde også spaghetti med kjøttsaus til lunsj, og det var tydelig at kjøttsaus var uvant, men litt godt!

Etter lunsj kom resten av flokken som hadde vært på skolen, og de lekte et par timer alle sammen. Jeg syns det er veldig kjekt å ha besøk, og spesielt å servere noe som jeg vet de vanligvis ikke spiser;) Da de kom var jeg allerede i gang med å lage eplekake med is, som falt i smak hos alle. De har ikke kjøleskap engang hjemme, og is er dyrt, så det er noe som er veldig sjelden kost for de. Jeg har servert dem det et par ganger, og de blir så glade hver gang! Jeg gleder meg til vi skal flytte om et par uker og får enda bedre uteplass for ungene å leke på. Å prøve syklene til Esther og Leo er veldig populært!

Hurra for skoleferie og vennetid!

Hurra for skoleferie og vennetid!


Igår hadde Esther og Leo en veldig koselig formiddag på søndagsskolen sammen med vennene sine Fadila og Samira. Vi bruker vanligvis å dra på den engelske gudstjenesten kl 7.30, men fordi et par venner og familien ville bli med, dro vi på swahili gudstjenesten et par timer senere. Det var fint med en roligere morgen, men ulempen var at møtet varte dobbelt så lenge! Så vi ble ganske varme og slitne til slutt. Esther og Leo koste seg ihvertfall, selv om alt foregikk på swahili. Learning by doing;-)

Da vi kom hjem var det bare å ta all oppvasken som hadde hopet seg opp og spise litt rask lunsj før huset ble fullt av folk igjen for det ukentlige ledermøtet. Etterpå kjente jeg at jeg angret litt på at helgen hadde blitt fullstappet med program, men samtidig er jo alle tingene vi gjør veldig gøy, og veldig viktig. Det er en hårfin balanse å sjonglere alt som trengs å gjøres, med hva vi har mulighet til. Behovene er så store, og det er så mye vi har lyst til å gjøre. Vi merker likevel vi må være mer påpasselige med å se våre egne begrensninger, og ikke ta på oss for mye, for i det siste har vi vært litt for travel og sliten. Likevel er det alltid ting som står og trykker på så fort vi slipper noe annet lenger ned i køen av gjøremål, så det blir ikke så mye tid til å hente seg inn, selv om vi avlyser noe en dag. Veldig mange av tingene som trykker på, er det Stig Ove som er nødt til å gjøre, og ungene er jo førsteprioritet uansett. Så jeg er fortsatt stort sett hjemme på formiddagene sammen med ungene. Nå har de lokale skolene tatt en liten ferie, så etter lunsj idag gikk vi på besøk til vennene våre. Der lekte de sammen et par timer før vi gikk bort under treet ved søppeldynga og hadde matutdeling. Esther og Leo var veldig fornøyd med at det endelig var skoleferie!

Langtekkelig skoleavslutning og gledesfylt besøk

Langtekkelig skoleavslutning og gledesfylt besøk

Idag tidlig dro vi på skoleavslutning med vennene våre. De har tre semester, med 3-4 ukes ferie etter to av de, og 2 mnd ferie etter årets siste semester i november. Skolesystemet her er veldig annerledes i Norge. De begynner i babyklasse fra de er tre år, som i praksis er litt likt en norsk barnehage, bortsett fra at de har uniformer og mye mer strukturerte dager hvor de sitter inne i et klasserom. I tillegg har de eksamener på slutten av årets tre semester. Jeg så i noen eksamenspapirer fra babyklasse og 2.klasse igår, og det er jo veldig enkelt, som å fargelegge et eple, skrive 1-5 osv, men likevel vanskelig nok for en treåring. Det var gøy å besøke skolen bestevennene til Esther og Leo går på, men det ble ganske langtekkelig. Utallige framføringer av sanger og drama, og mye gjentagende. Etter å ha sittet på en stol og sett på i to timer ble Leo ganske lei og varm, og da det viste seg at de enda ikke var halvveis, bestemte vi oss for å dra hjem. Esther hadde med seg en skrivebok og en blyant som hun koste seg veldig med å skrive og tegne i, og kunne nok uten problem sittet i et par timer til!

Leo var veldig stolt over å ha på seg denne skjorta idag, som bestefar kjøpte til han på et besøk i Kenya for over to år siden. Endelig passer den, og Leo syntes han var såå kul!

Esther har snart gjort ferdig førskoleboka si på norsk nå, og siden hun vil gjøre skole hver dag, kjøpte jeg en enkel en på engelsk idag. Hun har sittet i timesvis og skrevet og tegnet og telt fra 1-20 på engelsk. Det er utrolig gøy å se den læregleden barna har, og vi prøver å støtte opp om det så godt vi klarer, og svare på alle tusenvis av spørsmål de har daglig;)

Senere på ettermiddagen, da vennene våre endelig var ferdig på skoleavslutningen, kom de på besøk, og Leo var skikkelig skøyer, og tydeligvis storfornøyd med å ha vennegjengen her!


Vi har hatt en fin dag, og ungene sovnet veldig tilfredse ikveld. Jeg prøvde meg også på å klippe håret til Leo før leggetid, og ble i utgangspunktet fornøyd. Meeeeen, så skulle jeg bare ta litt mer nederst, og så bevegde han på hodet, og ja… Nå er jeg ikke så fornøyd lenger;) Men gutten er ihvertfall superstolt over sin nye, tøffe sveis!