Browsed by
Tag: kilifi

Vår påskeaften

Vår påskeaften

Igår var en av de få dagene hvor jeg virkelig kjente på at jeg så gjerne skulle vært hjemme i Norge en tur. Facebook, Instagram og snapchat var fylt opp med idylliske bilder fra påskefjellet hjemme, og jeg lengtet etter snø, kulde og norsk mat. Natta hadde vært usedvanlig varm, og vi hadde alle våknet av det rundt midnatt. Like etter gikk strømmen og ble borte helt til morgenen, så natta ble rimelig søvnløs. På formiddagen hadde jeg mange ærend jeg var nødt til å gjøre, og hadde sett for meg et par timer med ro med bibel og kaffe hjemme først, for å samle krefter. Men plutselig dukket det opp en uventet gjest på døra, og like etter en til. Akkurat det er en kulturell ting som jeg ikke er helt vant med enda, jeg foretrekker å være forberedt når jeg får gjester;-) Jeg og ungene dro etterhvert til Kilifi for å kjøpe ris og bønner til neste måneds matutdeling, og diverse andre ærend på markedet og i byen, og da vi kom hjem etter noen timer var jeg svett og sliten, og det hjalp ikke på humøret at vannet var borte på 10. dagen heller. Etter å ha laget lunsj fikk jeg heldigvis hvilt meg litt, og etterpå gikk vi bort på besøk til vennene våre litt, og dagen ble straks bedre. Jeg setter så pris på relasjonene og vennskapene vi har fått med de lokale. Det er fort enkelt for at misjonærer/vestlige henger mest med andre vestlige, men både fordi vi ikke kjenner så mange andre hvite her, og fordi vi har vektlagt det, så har vi fått veldig gode vennskap til de lokale. Det er tydelig at det ikke er så normalt, og vi får alltid mange blikk når vi henger på stranda eller hjemme hos de.

Idag inviterte jeg og ungene med oss hele gjengen på stranda, og vi var 4 damer og 17 barn. Vi hadde det utrolig koselig, og ble i hele fire timer. De tre minste barna hadde aldri vært på stranda før, og syntes det var ganske skummelt i begynnelsen, men etter å ha sett hvordan de andre barna koste seg, tødde de opp etterhvert og ble kjempetøffe! Vi hadde med oss svømmebriller og baderinger som var veldig populære og gikk på rundgang blant både små og store.

Etterhvert var det tid for litt kjeks og brus, før det igjen ble ny baderunde.


Det var en så utrolig idyllisk og fin tid, og alle ungene flira og kosa seg sammen konstant. Det var slitne, men veldig fornøyde barn som dro hjem. De er en så utrolig herlig gjeng, og jeg er så glad i hver og en av de! Selv om hjemlengselen kommer iblant, så ville jeg ikke byttet ut livet og familien vår her nede for noe:)

Gravidoppdatering

Gravidoppdatering

Det blir ikke like mye fokus på graviditeten denne tredje gangen merker jeg, jeg bare er det. Det blir ikke like mye tid til å hvile, dra på kontroller og slikt. En av ulempene med å være gravid her, er at jeg selv må finne en god lege, ta kontakt for kontroller, gjøre research på hva slags medisiner og oppfølging jeg vil ha og ikke ha, spesielt siden jeg er rhesus negativ. Etter å ha fått anbefaling fra andre vestlige, har jeg bestemt meg for å gå til en lege på et sykehus på Mombasaøya, som er 1,5 t kjøretur unna. Å dra inn til Mombasa er en hel dagstur med rushtrafikk, ventetid osv. I tillegg er rushtrafikken så intens inne på øya at Stig vil være med å kjøre meg, og det har vært vanskelig å finne tid til å prioritere det.

Men på fredag dro vi endelig inn til sykehuset for å møte legen, og for å ta en ultralyd for å sjekke at alt sto bra til med den lille. Hovedprioritet denne dagen var likevel å møte to av styremedlemmene i organisasjonen vi holder på å starte, som enda ikke har gått gjennom!! Etter over seks måneder med papirarbeid og jobbing, er vi enda langt fra i mål. Akkurat da vi hadde skrevet søknader, samlet alle signaturer osv, stengte kontorene i én måned for å gå over fra papirsøknader til digitale søknader. Vi måtte derfor få alle over førti sidene og skjemaer skrevet inn på data, og nå er vi i gang med å hente inn alle signaturer igjen. Veldig slitsomt! Alle papirer skal være i tre eksemplarer, så det blir over 120 signaturer på hver av de fem styremedlemmene. Printeren vår gikk tom for blekk da det var 7 av 120 sider igjen, og vi måtte bruke flere timer fredagsmorgen på å få skrevet ut disse siste papirene på en god nok printer.

Da vi endelig kom oss til sykehuset var det blitt lunsjtid, og legen var egentlig akkurat sluttet å ta inn pasienter, fordi hun ikke jobber fredagsettermiddager. Men heldigvis viste hun nåde mot oss som hadde kommet så langt og ikke visste om denne regelen, så hun tok imot meg før hun dro hjem. Etterpå måtte vi vente 1,5 t før røntgenavdelingen åpnet slik at jeg kunne få tatt en ultralyd før vi dro hjem. Jeg var litt nervøs, som jeg alltid er rett før ultralyd. Selv om jeg kjenner masse liv og alt føles bra ut, så har man jo ingen garanti for at det er en frisk og velutviklet baby inni der. Men alt så heldigvis bra ut, og babyen viste tommelen opp til oss:) Noe kjønn ville den lille ikke avsløre, selv om legen sa han syntes han så en antydning til noe, kunne han ikke bekrefte det. Jeg syns egentlig det er helt greit å ikke vite, og syns det blir en fin overraskelse. Jeg bryr meg ikke om hvilket kjønn det blir uansett, men med tanke på strikking og hva familien skal kjøpe med seg hjemmefra hadde det vært kjekt å vite;-)

Men når jeg sammenligner magebilder fra forrige svangerskap, ser jeg mange likhetstrekk fra svangerskapet med Esther. Ikke minst er magen ganske spiss, og under normalområdet på SF-mål, som den også var med Esther. Uten at jeg fester noen som helst lit til at det er en sammenheng med om det er jente eller ikke. Det blir kun gjetting, og sjansen er 50/50 på å gjette feil eller riktig uansett.

På det øverste bildet er jeg 29 uker på vei med Esther, i midten 25 uker med Leo, og nederst 26 uker på vei denne gangen. Jeg ser at jeg har blitt litt eldre på de fire årene det har gått siden sist jeg var gravid;-)

Formen er bedre enn den har vært de forrige gangene, og stort sett fungerer både form, kropp og rygg fint, så lenge jeg tar hensyn til sitte- og liggestilling. Å sitte i timesvis på bakken er ikke så veldig behagelig, og jeg må nok snart begynne å ta med meg en stol på utemøtene våre. Den største utfordringen er varmen her nede, som gjør meg ganske utmattet, og jeg er veldig lei av å konstant være rennende våt av svette. Jeg er så takknemlig for at mai-juli skal være de kjøligste månedene, som passer perfekt nå når de siste månedene nærmer seg av svangerskapet. Jeg er nå i uke 27, og koser meg så mye med den voksende magen og den veldig aktive babyen. Esther og Leo er så engasjerte og spente, og det gjør hele opplevelsen av å gå gravid ti ganger bedre. Leo synger daglig for babyen, og nusser og koser på magen. Han sier han elsker babyen, og at han gleder seg sånn til den kommer ut, for det blir så SPENNENDE! Esther elsker å ligge med hånda på magen og kjenne på sparkene, og å snakke om hvor stor babyen er blitt nå. Leo har allerede bestemt at dersom det blir gutt blir det en baby Tarzan, og blir det en jente så blir det baby Jane!

Er ikke sikkert det blir bare enkelt å være tredjemann;) Men høyt elsket blir han/hun ihvertfall!

Langtekkelig skoleavslutning og gledesfylt besøk

Langtekkelig skoleavslutning og gledesfylt besøk

Idag tidlig dro vi på skoleavslutning med vennene våre. De har tre semester, med 3-4 ukes ferie etter to av de, og 2 mnd ferie etter årets siste semester i november. Skolesystemet her er veldig annerledes i Norge. De begynner i babyklasse fra de er tre år, som i praksis er litt likt en norsk barnehage, bortsett fra at de har uniformer og mye mer strukturerte dager hvor de sitter inne i et klasserom. I tillegg har de eksamener på slutten av årets tre semester. Jeg så i noen eksamenspapirer fra babyklasse og 2.klasse igår, og det er jo veldig enkelt, som å fargelegge et eple, skrive 1-5 osv, men likevel vanskelig nok for en treåring. Det var gøy å besøke skolen bestevennene til Esther og Leo går på, men det ble ganske langtekkelig. Utallige framføringer av sanger og drama, og mye gjentagende. Etter å ha sittet på en stol og sett på i to timer ble Leo ganske lei og varm, og da det viste seg at de enda ikke var halvveis, bestemte vi oss for å dra hjem. Esther hadde med seg en skrivebok og en blyant som hun koste seg veldig med å skrive og tegne i, og kunne nok uten problem sittet i et par timer til!

Leo var veldig stolt over å ha på seg denne skjorta idag, som bestefar kjøpte til han på et besøk i Kenya for over to år siden. Endelig passer den, og Leo syntes han var såå kul!

Esther har snart gjort ferdig førskoleboka si på norsk nå, og siden hun vil gjøre skole hver dag, kjøpte jeg en enkel en på engelsk idag. Hun har sittet i timesvis og skrevet og tegnet og telt fra 1-20 på engelsk. Det er utrolig gøy å se den læregleden barna har, og vi prøver å støtte opp om det så godt vi klarer, og svare på alle tusenvis av spørsmål de har daglig;)

Senere på ettermiddagen, da vennene våre endelig var ferdig på skoleavslutningen, kom de på besøk, og Leo var skikkelig skøyer, og tydeligvis storfornøyd med å ha vennegjengen her!


Vi har hatt en fin dag, og ungene sovnet veldig tilfredse ikveld. Jeg prøvde meg også på å klippe håret til Leo før leggetid, og ble i utgangspunktet fornøyd. Meeeeen, så skulle jeg bare ta litt mer nederst, og så bevegde han på hodet, og ja… Nå er jeg ikke så fornøyd lenger;) Men gutten er ihvertfall superstolt over sin nye, tøffe sveis!

 

Byggeplaner utsatt

Byggeplaner utsatt

Tusen takk for alle hyggelige gratulasjoner og kommentarer etter at vi annonserte at vi skal ha baby til sommeren!

Da skjønner dere nok hvorfor det har vært lite aktivitet her på bloggen i det siste. Kombinert med varmen som slår meg helt ut på de dagene vi ikke har strøm og vann, så er ikke motivasjonen så stor for å skrive. Dagene flyr avgårde med å ta oss av barna og alle prosjekter vi holder på med. Jeg teller ned dagene til den varmeste måneden mars er over, og april forhåpentligvis kommer med litt avkjølende regn! Men jeg tenker ofte på kveldene at jeg skulle ha skrevet innlegg på bloggen om ditt og datt, og håper jeg får til å gjøre det mer framover. Hovedproblemet er veldig ustabil strøm, som 3-4 dager i uka er borte fra morgen til kveld. Det er visstnok en veldig gammel transformator i vår landsby, som stadig ryker på grunn av økt bebyggelse i området. Isteden for å bytte den ut reparerer de den bare, og da ryker den etter kort tid igjen. De lokale mener også at det ikke er uvanlig at de kutter både strøm og vann som en del av et politisk spill før valget i august. Som sagt før; jeg gleder meg veldig til å komme på egen tomt med egen brønn og generator!

I forhold til det, så har vi sett oss nødt til å sette på bremsene litt på byggeplanene våre. Det ble mer utgifter enn forventet med visatur til Etiopia, advokatutgifter, registrering av NGO og søknader om oppholdstillatelse. Vi ser derfor at dersom vi begynner å bygge nå, kommer vi ikke til å greie å fullføre gjesteseksjonen vi ønsker å bygge først. Det er i tillegg ikke bare å bygge; godkjente tegninger må lages av arkitekt, og sendes rundt til fire offentlige kontorer som alle krever sin del av kaka, og det skal graves vei, legges ned rør, septikktank osv. I tillegg til å betale arbeidere. Vi vil være forsiktige og ikke gå på en smell med å bruke mer penger enn vi har, og derfor vil vi utsette byggingen til økonomien blir bedre. Derfor så kommer vi til å kun borre brønn til landsbyen i første omgang, som vi har fått donert penger til. Tusen takk til alle som var med på den innsamlingsaksjonen i høst! Vi gleder oss veldig til å kunne hjelpe landsbyen med dette, og er veldig spent på hva slags vann vi finner. Om det er drikkevann, eller om det er for salt. Uansett så blir det en stor velsignelse for de lokale.

Jeg regner med at de fleste leserne mine er klare over det, men jeg ser at det stadig er nye innom, så jeg kan fortelle igjen at arbeidet vi driver her nede er startet av meg og Stig, og det er drevet av frivillige gaver. Vi har ingen stor organisasjon eller firma som står bak og betaler utgiftene våre, men enkeltpersoner og et par menigheter over hele landet som har troen på det vi holder på med, og velger å gi en månedlig gave, eller engangssummer til arbeidet vårt. Vi er utrolig takknemlig til dere!

Vi har valgt å satse i tro, og solgt tingene våre i Norge og flyttet hit for å gjøre det vi føler Gud har kalt oss til; å hjelpe de fattige og svakeste i samfunnet, og vise Guds kjærlighet i praksis til alle vi møter. For den sultne ser kjærlighet ut som mat, for den hjemløse et hjem, og for den ensomme en venn. Vi vil også gjøre det enkelt for andre som har lyst å reise ned til Afrika i kortere eller lengre perioder, og lage en trygg og fin base hvor gjester kan bo gratis. Vi vil også nå ut til landsbyene rundt oss med gratis brønn, klinikk, barnehjem, skole, matutdeling osv. Vi har startet i det små med å betale skolegang for noen barn, adoptere noen familier vi støtter med mat, og hjulpet flere hjemløse av gatene. Behovene er så store overalt, og det er utfordrende å forholde seg til et begrenset budsjett, når vi aller helst ønsker å hjelpe alle vi møter.

Vi har startet et firma hvor alt blir ryddig og nøyaktig registrert av gaver som blir gitt til arbeidet vårt. Dersom noen har lyst å hjelpe oss med arbeidet vi driver og byggingen vi skal i gang med, er det mulig å enten gi en engangsgave, eller aller helst bli en fast støttepartner. Du kan enten gi via PayPal (trykk på den oransje PayPalknappen til høyre), via Vipps (92253433), eller via firmakonto 4266.16.29619. Det er selvfølgelig helt frivillig, men vi er veldig takknemlig for alle som hjelper oss å gjøre arbeidet vi gjør her mulig. Uten dere kan vi ikke gjøre det vi gjør!

Men selv om vi må ta en pause fra bygging og vi ikke får vært så effektive på det området som vi hadde sett for oss, så er vi fulle av glede og håp for tiden framover. Vi har mer tid til fellesskapet vårt under treet, og til å gå i landsbyen og besøke vennene våre. Vi har vært på flere husbesøk den siste uka, og de lokale blir så utrolig glade og beæret når vi kommer på besøk til de. Vi var også å prekte i en lokal menighet på søndag, og hadde med oss over 20 stykk av gjengen under treet som ønsket å bli med oss! De er så ivrige og ønsker å bli med på alt vi gjør, og de gleder seg sånn til dagen kommer hvor vi får mulighet til å starte menighet her i Mnarani. Vi har så mye glede i det vi gjør her nede, og vi elsker å bli kjent med de lokale og vise de en kjærlighet som de ikke er vant med!

Besøk av bestemor og bestefar, og framgang på tomta 

Besøk av bestemor og bestefar, og framgang på tomta 

På torsdag fikk vi besøk av foreldrene mine, og en lang nedtelling var endelig over for ungene! Det er kun 2,5 mnd siden sist, men det var lenge nok for både store og små;) Jeg er utrolig glad for at de både har muligheten, og prioriterer å komme på besøk hit ofte, når det ikke er så lett for oss å dra hjem. Nå skal de jo også bygge hus på tomta vår, og er derfor veldig motiverte på å få det igang så fort som mulig. Denne turen er derfor ikke først og fremst ferie, men dagene er derimot fylt med gjøremål og planlegging, og innimellom skviser de inn litt kos ved bassengkanten:)

Stig har vært på tomta morgen og ettermiddag hver dag denne uka med arbeiderne, som idag på rekordtid har blitt ferdige med å hogge ned buskene på landet. Vi har også vært der med mamma og pappa og entreprenør, og fått planlagt hvor husene skal stå i forhold til septiktank, brønn, videre bygging osv. Først kommer vi til å bygge brønn, som vi allerede har fått donert penger til. Vi fortalte de lokale igår at vi skal bygge en brønn hvor det vil være gratis vann til lokalbefolkningen. De klappet i hendene og gliste, og ble så takknemlige! Vi er nå på 14.dagen uten vann, og det er veldig langt for de lokale der oppe å gå etter vann… Stig har fraktet veldig mange 100 liter med vann som vi har kjøpt fra brønn i byen og kjørt dit denne uka.

Mens vi bygger brønn, kommer mamma og pappa til å begynne på sitt hus. Siden vi foreløpig ikke har nok midler til å bygge vårt hus, kommer vi til å få bo i deres hus når det er ferdig, mens vi starter på gjestehus og utbedring av tomta. Det blir veldig spennende framover!

Mens mannfolka dro på tomta idag, dro jeg, mamma og ungene på besøk til hushjelpa vår Harusi. Hun har nettopp flyttet inn i et nytt hus alene med sine tre barn, og jeg hadde to esker med mat som jeg hadde kjøpt til henne på butikken. Hun ble så glad for at vi kom, og det er en stor ære her når hvite vil komme på besøk til deg. Hun hadde laget lunsj til oss, og vi satt lenge og snakket sammen mens ungene lekte. Jeg har så utrolig mye glede i at vi har gått så imot kulturen på akkurat dette området, og vi behandler henne veldig mye bedre enn hva som er vanlig. Hun får dobbel lønn av hva som er vanlig (vanlig er slavelønn!), og hun jobber mye mindre enn det som er normalt, som er å jobbe 11-12 t 6 dager i uka. Harusi jobber 9-4 mandag-fredag. Hun skal også snart ha baby, og det vanlige er at de jobber til den dagen de føder, og så er de borte i maks to mnd, uten lønn, og de blir derfor tvunget til å komme fort tilbake i jobb for ikke å sulte. Dersom arbeidsgiveren ikke allerede har erstattet de på denne tiden! Vi har derimot sagt at når hun føler at hun ikke orker eller greier å jobbe mer, skal hun få fri, med full lønn, og hun får være hjemme så lenge hun trenger det etter fødsel. Vi skal også tilrettelegge slik at hun kan ta med seg baby på jobb etterpå, isteden for å sette ham/henne bort hos en nabo hele dagen. Vi har et veldig godt forhold, vi spiser lunsj sammen hver dag, og vi har stor tillit og respekt for hverandre, som er uvanlig i et arbeidsforhold her.

Det gir meg så mye glede å vise en “ny normal” for folk, en annen måte å behandle folk på, og å vise kjærlighet på så praktiske måter. Det er så viktig for oss at vi ikke bare taler om nestekjærlighet og hva som står i Bibelen, men også at mennesker ser at vi lever det ut i praksis. At de rundt oss føler seg behandlet med verdighet og respekt, uansett hvor lavt de er i samfunnet. Det er noe vi legger stor vekt på, og jeg er glad for å se ringvirkningene det har rundt oss.

Akkurat nå er pizzaen i ovnen ferdig, og jeg og Stig Ove skal se en film. Vi har nemlig barnefri!! For første gang siden vi flyttet hit. For en luksus. Esther sov hos mamma og pappa på hotellet igår også, mens mammagutten Leo ville bli hjemme. Idag ville han derimot prøve, og de storkoser seg så mye:) Esther har vært tydelig på fra de kom at hun ville bo hos de, og vi fikk ikke lov å være der hele tiden, for hun ville være alene med bestemor og bestefar. Men vi kunne få lov å komme å besøke henne litt hver dag, så vi ikke skulle savne henne for mye. Hun er veldig søt! Vi nyter veldig å ha besøk, og ungene koser seg med så mye oppmerksomhet og lek;-)