Browsed by
Tag: kilifi

Vi starter fadderordning! Vil du være med?

Vi starter fadderordning! Vil du være med?

Mange av dere kjenner Wazi, en av våre beste og mest trofaste venner. Hennes familie er en av veldig mange fattige familier. Familier som knapt har råd til mat og klær, og hvor skolegang er et luksusgode. Wazi har selv aldri gått på skole på grunn av fattigdom, og kan verken lese eller skrive. Hun ble giftet vekk da hun var femten år gammel, til en mann som var tredve år eldre… Ungene kom på rekke og rad etter det, og hun er nå gravid med sitt syvende barn. Å gi ungene sine utdanning og en bedre framtid enn henne selv, er et av hennes største ønsker, og det er en stor sorg for henne at hun ikke har råd til å sende barna på skolen. Mannen er fisker, men er gammel, og sliter med å få nok inntekt. Vi har veldig lyst å se om det er noen som har lyst til å hjelpe til med å sponse barna deres med skolegang. Eldstedatteren går siste året på det som her tilsvarer ungdomsskolen, og hun er veldig flittig på skolen. Hun drømmer om å bli sykepleier, og hun er foreldrenes håp om å greie seg når faren snart blir for gammel til å jobbe. Forventet levealder i Kenya er 62 år, og faren er allerede 65 år gammel…

Dette er en annen familie som vi har blitt kjent med de siste par månedene som virkelig sliter. De har fire barn. Begge foreldrene er arbeidsledige, og de får ikke jobb. Arbeidsledigheten er ekstremt høy her i Kilifi, og det er nesten umulig å få seg jobb, selv om man har utdannelse. Kona er utdannet sykepleier, og elsket jobben sin på barselklinikken, men hun fikk sparken da hun fødte sin yngste sønn i fjor høst. På lørdager når vi serverer ris og bønner kommer ungene allerede tidlig på morgenen når Joyce begynner forberedelsene, og venter med lengsel på at maten skal bli klar. Det er det eneste måltidet de spiser den dagen, og det største måltidet de får hele uka… Akkurat nå har Stig gitt foreldrene litt midlertidig jobb på tomta vår for å hjelpe til med veien, men det varer ikke evig… Når vi begynner på husbygging må vi ha fagpersonell, og kan ikke ha så mange ufaglærte ansatt som vi har nå. Nå har vi 13 mennesker i arbeid, og alle er fattige mennesker som er desperate etter inntekt. Det kommer hver eneste dag mennesker og spør om jobb, og som forteller den ene historien tristere og mer tragisk etter den andre. Det er fortvilende å måtte si nei. I tillegg står det daglig 20-30 mennesker ved tomta når Stig kommer på jobb om morgenen, for å se om det er jobbmuligheter, og for å trygle om i det minste én dag med jobb. Det knyter seg i magen av å måtte si nei til folk, når du vet at de ikke prøver å lure deg, men at de oppriktig talt ikke har råd til mat til barna sine.

For noen uker siden var det også en tragisk drukningsulykke som skjedde med mannen til en av kvinnene i fellesskapet vårt. Mama Baraka har kommet trofast på møtene våre siden før jul i fjor, sammen med sin sønn som da var 6 mnd gammel. Mannen var fisker og stod for inntekten i familien. Nå er han brått revet vekk, og med det også levebrødet deres. Mama Baraka har fem barn, som hun nå ikke har råd til å sende på skolen eller mette. I tillegg til en umenneskelig sorg hun må komme seg gjennom. Vi vil hjelpe henne litt med det vi kan nå i begynnelsen til hun får funnet en inntektskilde, men dersom noen vil sponse barna hennes med skolegang og kanskje litt for mat, hadde det vært til helt enormt stor hjelp! Jeg vet ikke de nøyaktige kostnadene for barnas skolegang, men i underkant av 400 kr mnd dekker det ihvertfall.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned med historier om folk som sulter og ikke har råd til skolegang, men jeg tror dere skjønner poenget. Vi er omringet av fattige, og vi håper at det er noen som har lyst å sponse en familie eller et barn med mat og skolegang. Vi har mange andre aktuelle familier som vi virkelig håper på å få til å hjelpe. Vi ønsker å starte et fadderprogram, hvor dere regelmessig vil få oppdateringer og brev fra familien dere velger å støtte. Dette er familier som vi omgås og kjenner personlig, så her er det mulighet for å bli fadder for noen som du kan bli mer kjent med enn via store organisasjoner. Du kan også være helt sikker på at 100% av pengene går dit de skal, fordi vi personlig vil være mellommenn mellom deg og familien. Det går ann å bli fadder på forskjellige beløp, alt fra 100 kr og oppover. Jo større beløpet ditt er, jo større familie er det mulig å hjelpe.

Ta kontakt via Facebook, eller via mail til lindagisnaas@gmail.com dersom du er interessert, og vil bli med i fadderordningen vår!

Over 140 mennesker mettet idag!

Over 140 mennesker mettet idag!

Normalt sett har det kommet mellom 50 – 70 stykk på den ukentlige matutdelinga vår, hvor vi serverer ris og bønner til alle som kommer. Det er hovedsakelig barn som kommer, men også flere og flere voksne. Allerede før klokken tre begynte det å renne inn med barn gjennom porten, og halv fire var det over 70 stykk som satt og ventet. Flere og flere kom, og til slutt var de over 140!! Flest barn, men også mange voksne, og flere nye. Jeg ble litt nervøs, for vanligvis så er det såvidt nok mat når det er 60-70 stykk som kommer. Jeg visste at 4,5 kg bønner og 6 kg ris overhodet ikke var nok til å mette over 140 sultne mennesker. Vi bad for maten, og bad om at Gud måtte velsigne den og multiplisere den slik at det skulle bli nok til alle. Deretter begynte vi å øse opp og dele ut. Vi har kun rundt 100 tallerkener, så noen måtte dele fat med søsknene sine. Vi delte ut, og delte ut, og delte ut…. Og til slutt hadde alle fått. Tilogmed de som serverte maten fikk mat, mens vanligvis er det ikke nok igjen til at de får spise. Og dette var tilogmed igjen!! Det var altså mat til overs etter å ha servert over 140 stykk! Så flere fikk en ekstra porsjon, og alle var gode og mette da de dro. Er ikke det helt utrolig?? Takk Gud! Etterpå samlet noen av damene (og en mann) seg for å øve på lovsanger til møtet imorgen. De har på eget initiativ startet en lovsangsgruppe, og de har også organisert med ungdommer som skal hjelpe til med å ha søndagsskole. Jeg er så takknemlig for de gode folkene vi har rundt oss!

Nye venner

Nye venner

Det skjer jo så mye hver eneste dag her at jeg rekker ikke å sette meg ned å oppdatere dere! Dagen går i ett fram til jeg stuper til sengs om kveldene. Men vi har det bra, og det er mange spennende ting som skjer! Vår venn Cherish kom fra USA på torsdag. Hun og mannen fant meg og Stig Ove på Internett tidligere i år, og etter å ha chattet en stund, bestemte hun seg for å komme å besøke oss. Så kult! Det er utrolig gøy å bli kjent, og å ha henne her. Hun har fått vært med mye forskjellig disse dagene, og vi har spesielt gått mye i landsbyen på husbesøk. Vi har besøkt enka jeg fortalte om forrige uke flere ganger, og blitt kjent med hennes utvidete familie. De forrige gangene har de vært litt lukkede og anspente, men idag hadde vi det veldig gøy, og latteren satt løst. Det er utrolig mange triste skjebner og tragiske historier i denne familien, og mye bitterhet, frykt og problemer. Men takk Jesus for at vi får være med å bringe forandring, én person av gangen!

Ett år siden vi kom til Kenya!

Ett år siden vi kom til Kenya!

Idag feirer vi at det er ett år siden vi flyttet til Kenya! På en måte har året gått fort, på en annen måte føles det som en evighet siden vi flyttet hit. Blogginnlegget jeg skrev den dagen vi reiste finner du her. Jeg satt lenge isted og leste gjennom blogginnleggene fra den første tiden, og mimret tilbake. Så mange gode minner og spennende ting vi har fått vært med på! På mange måter det vært en utfordring å komme hit helt på egen hånd og starte helt på scratch. Ikke ha ledere eller kollegaer som kan hjelpe oss med papirarbeid, råd, eller finanser. Bare bosette oss blant de lokale og begynne å leve livene våre sammen med de. Men samtidig har vi kommet så nært de lokale, og bygget sterkere relasjoner, og fått mer respekt og tillit blant de lokale, enn vi hadde gjort dersom vi hadde bodd på en misjonsbase. Så mang
gode venner vi har fått!

Selv om vi noen ganger føler at ting går treigt framover med bygging av misjonsbasen, oppstart av NGO osv, så blir jeg påminnet om at vi har jammen kommet langt på ett år. Fra å komme hit og måtte bo på hotell første natta fordi vi ikke hadde et eneste møbel i vårt lille leiehus midt i landsbyen. Fra å ikke kjenne en eneste en, til å ha fått så utrolig mange gode, ekte vennskap og funnet mange folk vi virkelig stoler på. Fra å gå på søppeldynga og dele mat og evangeliet om Jesus med de hjemløse, til å ha fått et stort nettverk rundt oss, og hjulpet mange hjemløse og arbeidsledige tilbake i jobb. Vi har kjøpt tomt på 28 mål ute i bushen, og så smått kommet i gang med å bygge vei og brønn, og skal snart i gang med gjestehus og deretter klinikk. Det neste året blir veldig spennende!

Vi har hatt utrolig mange møter i ukedagene og mye undervisning dette året, men på søndag skal vi starte med søndagsmøter for første gang. Vi har avventet lenge for å se om vi har fått råd til å kjøpe en liten tomt eller bygg for å plante menighet i, men det har vi ikke fått. Men vi har bestemt oss for å starte opp så smått likevel ute på gårdsplassen vår. Lenge har det vært en gruppe mennesker som har sagt at de venter på den dagen vi skal starte menighet, og det er mange som aldri har gått i ei kirke før. Det blir spennende å se på søndag hvor mange som dukker opp, og hvordan dette blir.

Som de fleste vet, så har vi flyttet hit til Kilifi med ambisjonen om å bosette oss her for resten av livet. Dette misjonskallet har vi gått inn i med alt vi er, og det er her vi vil tilbringe livene våre. Vi tror at jo lengre man bor et sted, jo mer innflytelse og forandring kan man bringe, og jo flere liv kan man hjelpe. Vi ser fram til mange, mange flere år her i Kenya!

Avskjedsfest med fullt hus!

Avskjedsfest med fullt hus!

For et par uker siden bumpet Stig tilfeldigvis borti en sør-koreansk misjonær på jernvarehandelen. Han og familien har nettopp flyttet hit til Kilifi etter å ha bodd fire år et annet sted i landet. Stig Ove inviterte de hjem på middag dagen etter, og igår var vi på besøk hos de. Så koselig å treffe flere misjonærer som planlegger å være her resten av livet! Det blir gøy å holde kontakten gjennom årene. På basen sin hadde de små hundevalper som Esther og Leo ble veldig glade i.

Daglig er huset fullt av besøk. Det er til tider litt utfordrende, men samtidig er det også veldig koselig. Spesielt å se hvor mye folk koser seg her, og hvor mye de setter pris på å få komme hit. Idag etter kirka ville Anette invitere noen av vennene hun har fått denne uka for å si farvel, og servere litt kake og is. Hun så for seg at 5-6 stykker kom. I kjent kenyansk stil endte det opp med fullt hus med 40-50 stykker! Det ble ikke store biten kake på hver, men alle fikk ihvertfall en smak. Jeg ble litt stressa i begynnelsen på hvordan dette skulle bli, men takket våre gode venner Joyce, Hannah, Wazi og Harusi så var både kjøkken og stue strøken da de dro!

Vi har kost oss så mye med Anette på besøk denne uka, og hun har vært en stor ressurs for oss. Hun er utrolig sosial og flink til å komme i kontakt med mennesker, og få de til å føle seg sett og elsket. Vennene våre er veldig lei seg for at hun drar nå, men heldigvis vil vi fortsatt være her, og fortsette å bygge videre på vennskapene, og de gode minnene. Vi håper virkelig at hun kommer snart tilbake!