Browsed by
Tag: Kenya

På tur hjem til Norge igjen

På tur hjem til Norge igjen

 Nå sitter vi på flyplassen, og denne turen har nå kommet til en ende. Dessverre gikk ikke ting helt som vi forventet, og vi har ikke funnet noen tomt å kjøpe enda. Alt er veldig utfordrende i Afrika; det er stadig forsinkelser, misforståelser, dårlig kommunikasjon, og folk dukker ikke opp til avtalt tid… Så vi har brukt utallige timer denne uka på å vente på folk, og å kjøre omveier, og sett på tomter som ikke passer våre behov i det hele tatt. Det tok et par dager før vi fant ut at det var Kilifi vi ville slå oss ned i, etter å ha sett andre steder, og da ble det for kort tid å finne en tomt som passer kravene våre i det området. Men vi har venner som fortsetter søket for oss, og vi kommer uansett til å flytte ned i løpet av sommeren. Om vi ikke får en tomt på plass til den tid, kommer vi til å starte med å leie hus. Avgårde skal vi uansett!

De to første dagene vi var her fikk vi slappet av og ladet batteriene, men etter det har det vært full rulle, og vi har kun vært på hotellet å sovet, før vi har vært ute igjen før kl 09, og kommet slitne hjem på kvelden. Men likevel, og på tross av alle utfordringene, har det vært kjekt å vært i Kenya denne uken, selv om vi har savnet ungene veldig. Vi gleder oss utrolig mye til å ta de med ned hit, og vi vet at de kommer til å elske det:) Esther spør hele tiden om å dra “hjem til Afrika”, og vi gleder oss sånn til å ta henne og Leo med hjem hit!

Det er tydelig at Kenya er et mye mer utviklet land enn Mosambik, og de sier at det er det nest mest utviklede landet i Afrika, etter Sør-Afrika. Det ser vi i de fine gatene, flotte bygningene og hotellene, og til og med de flotte kjøpesentrene. De har masse gode restauranter og hoteller her, og ting har fornuftige priser. Prisnivået på ting (utenom mat) er på linje med Norge, kontra Mosambik hvor det er 2-3 ganger så dyrt. Så det er mange fordeler med å bo her:)

Vennene våre fortalte at grunnen til at prisene på tomter er sinnsykt høye rundt Mombasa (og også Kilifi og hele kystlinjen), er fordi mange rike europeere har kommet hit og gjort investeringer, og det kryr av hoteller. Stranda på sørsiden av Mombasa er visstnok kåret til verdens reneste strand. Det er også veldig mange somaliere som kommer hit og vil ha ei tomt, og så spør de hvor mye eieren vil ha for den. «400 000 NOK.» «Ok, du får 1,5 mill NOK dersom jeg får den med engang.» Og så drar de opp kontanter fra veska si…(Pirater…) Derfor har prisene skutt i været.

Men vi håper og ber om at vi skal finne ei rimelig tomt i nærheten av Kilifi, som passer perfekt for oss! Vi gleder oss så mye til å bygge vårt eget hjem, og skape en framtid for oss og barna her.

Men først så gleder vi oss til å komme hjem til de på Oppdal!:) Nå venter en 25 t reise før vi er fremme på Oppdal imorgen kveld.

Funnet stedet vi vil bo på!

Funnet stedet vi vil bo på!

De to siste dagene har vi vært i Kilifi. En kystby ca 6 mil nord for Mombasa. Eller igår kjørte vi nesten helt opp til Malindi først, for å se på en tomt, som egentlig så veldig bra ut. Det var det beste vi har sett hittil, men vi hadde ikke helt fred for det. Men så kjørte vi tilbake til Kilifi for å spise lunsj mens vi ventet på noen telefoner, og med en gang vi kjørte inn i byen kjente jeg og Stig Ove på en veldig fred og glede, og vi sa begge to at dette var stedet! Her er det vi vil slå oss ned!

Vennene våre begynte å ta noen telefoner, og vi fikk sett på et par tomter i nærheten. Men alt i nærheten av byen var altfor dyrt. Kilifi er en by i utvikling, og med mer og mer turisme og hoteller, og prisene har økt veldig. Men det var én tomt, som hørtes helt perfekt ut, på 12 mål, kun noen få km utenfor sentrum, som vi skulle få se på tidlig idag. Vi kjørte fra hotellet 8.30, og ventet på kontaktpersonen til eieren å dukke opp for å vise oss tomta. Men på grunn av uforklarlige grunner,  tok han aldri telefonen og dukket aldri opp!! Vi prøvde å se på et par andre tomter i nærheten, men vi fikk egentlig ikke utrettet noen ting idag… Bare mange timer i bil og mange timer venting forgjeves. Sjåføren har vært og besøkt eieren idag, og han lovte å komme å møte oss 8.30 imorgen, så vi håper virkelig det skjer!

Det er ikke sikkert denne tomta er den perfekte, men den høres veldig bra ut, og er det siste halmstrået av håp jeg holder fast i. I morgen ettermiddag drar vi hjem til Norge… Noe som jeg gleder meg vilt til! Savnet etter ungene er enormt! Sjansen er stor for at vi må dra hjem uten å få kjøpt noe. Men vi har ihvertfall fått speidet landet, og har venner som kan fortsette å se på tomter for oss:) Og vi vet ihvertfall nå hvor vi vil slå oss ned, og vi gleder oss til å begynne å planlegge mer konkret, og begynne byggingen av vårt eget hjem!

Busheventyr for hvite mzungos!

Busheventyr for hvite mzungos!

Enda en dag er unnagjort her i Mombasa, og idag var vi på reise i nesten 10 timer. Vi skulle egentlig dra nordover til Kilifi idag, da det er der både jeg og Stig har kjent mest ledelse på å kjøpe tomt. Men vi ville også se litt mer rundt Mombasa, og få et større bilde av mulighetene som finnes, så vi dro sør for Mombasa by idag. Vi kjørte over 2 t sør mot Tanzania, og så rundt 30 min fra hovedveien inn i bushen, og fant et fint stykke land der på 4 mål, som endelig nærmet seg brukbare priser. Men det var jo veldig langt fra nærmeste sivilisasjon, bortsett fra noen enkle stråhytter. Det er egentlig greit nok, og vi kunne godt tenkt oss å bodd sånn etterhvert, men nå når vi skal bygge opp et stort arbeid er det veldig upraktisk å bo så øde til. Men stedet var veldig frodig og fint, og vi likte det godt.

Vi besøkte en liten landsby et lite stykke unna, hvor onkelen til sjåføren vår, Kenneth, bodde. Han var en gammel mann som syntes det var så gøy å få hvite på besøk, og han serverte oss brus og tørre småkaker i butikken sin, før han tok oss med hjem til familien sin. Det var 15-20 min kjøring på en liten sti som bilen såvidt greide å kjøre på. Onkelen var så stolt over at vi kom å besøkte familien hans, og både døtre, svigerdøtre og barnebarn kom og satte seg i en sirkel sammen med oss, og vi satt og snakket sammen. Det er utrolig befriende at de snakker engelsk i Kenya, tilogmed inni bushen! De snakker gebrokkent engelsk, og mest på swahili seg imellom, men alle forstår og kan snakke en viss grad av engelsk. De gav oss en stor grein med bananer som takk. Simon sa at de var så takknemlige for å ha hatt de første hvite (mzungo) på besøk i hjemmet sitt, for det var nesten aldri hvite folk i det området. Alle de hvite var på andre siden av hovedveien mot strendene. Nå kom naboene til å være så nysgjerrige, og de kom til å ha historier å fortelle naboene i lange tider:)

Vi liker oss så utrolig godt ute i bushen. Det er rolig, fredelig, folk er så vennlige, og livet er skikkelig i sakte tempo. Dette området var også ekstra fint med at det var så grønt og frodig. Jeg tror nok sjansen er veldig stor for at vi kommer tilbake dit en gang:) På tur hjem stoppet vi innom en lokal restaurant og spiste lokal Swahilimat. Så selv om vi ikke fant noen tomt vi vil kjøpe så er jeg veldig fornøyd med denne dagen; landsbybesøk og lokal mat, som begge deler er ting jeg liker veldig godt!

Vi føler oss egentlig enda sikrere etter idag på at vi skal nordover. Jeg tror nok vi ender opp i Kilifi, og jeg håper inderlig at vi finner den rette tomta imorgen. Vi har en kjenning ifra Norge som bor i Kilifi, og han sier at det er mange billige og store tomter i nærheten av han. Jeg er spent på hva som møter oss når vi kommer dit imorgen!

Da vi kom hjem til hotellet skypet vi litt med ungene. Herlighet, jeg har helt vondt i magen av savn! Men jeg vet at de storkoser seg, og det forteller de også. De fortalte ivrig om både sykkeltur, tur til hestene, og masse annet artig:) Kun fire dager igjen til vi får klemme og kose på de!

Over fra Mombasa øy og til Sørkysten måtte vi ta ferje. Sjåføren vår sa at vanligvis måtte man vente opptil to timer på ferja, men vi slapp heldigvis unna med fem minutter på hver side!:) Når man står stille i en bil uten aircondition i 35 gr snegler tiden seg avgårde!

FRAMTIDSDRØMMENE VÅRE

FRAMTIDSDRØMMENE VÅRE

Nå begynner endelig tiden å nærme seg for at vi flytter til Mombasa, og vi tenkte derfor å dele litt mer om hva våre planer og drømmer er.

Som dere som har lest bloggen min en stund har fått med seg, så har drømmen min vært siden jeg var fem år gammel å flytte til Afrika og hjelpe foreldreløse barn. Jeg har siden jeg var liten kjent en dragning mot Swahili, uten at jeg kunne forklare hvorfor. Da jeg var 11-12 år fant jeg ut at navnet mitt «Linda» er et ord i den swahiliske ordboka, som betyr «å beskytte, ta vare på, ha omsorg for, holde øye med». Nøyaktig det jeg føler kallet og drømmen min er. Beskytte, ta vare på, ha omsorg for og oppdra foreldreløse barn. Elske de som ingen andre elsker, og å være en mamma for de som ikke har noen mamma. Likevel visste jeg ikke konkret hvordan alt skulle foregå, eller hvor.

For flere år siden koblet Gud meg sammen med Heidi Baker, som har et stort misjonsarbeid i Mosambik. Hun begynte på gata i Mosambik på midten av 90tallet, med å sette seg ned med gatebarna og be de om å lære henne språket deres. Hun gikk sakte fram, hun vant tillit, respekt og hun viste de kjærlighet. Plutselig ble hun tilbudt et barnehjem som sto tomt, og hun kunne starte å ta inn barna. Sånn fortsatte arbeidet og vokste. Hun og mannen leder idag en stor organisasjon som metter flere tusen daglig, og har 35 misjonsbaser rundt omkring i verden, 12 av de i Mosambik. Hennes verdier om å elske de laveste i samfunnet grep meg veldig, og jeg kjente at det hun holdt på med, var noe jeg også lengtet etter. Vi gikk derfor deres tre måneders misjonsskole, Harvest School i 2011, for å kunne jobbe hos de etterpå.

De siste to årene har vi tjent Heidi Bakers arbeid i Mosambik på to forskjellige baser. Vi føler Gud sendte oss på disse to stedene for å lære, og bli klare for å starte vårt eget arbeid. Jeg og Stig Ove har alltid følt at vi har lyst å pionere fram vårt eget arbeid og bygge vår egen grunnvoll. Vi er veldig takknemlig for all lærdom og erfaring vi har fått på disse to årene i Mosambik under Iris Global.

For et par år siden begynte Gud å snakke til oss om Kenya. Vi følte at det var her vi skulle slå oss ned og starte vårt eget arbeid, selv om vi ikke tror vi er begrenset til et land. Etterhvert som tiden gikk og vi søkte Gud, fikk vi bilder og drømmer om Swahilikysten. Vi hadde aldri hørt om Swahilikysten, men når vi googlet det, fant vi ut at det er kystlinjen fra sør i Somalia, ned gjennom Kenya, Tanzania og til nord i Mosambik. Mombasa, Kenyas nest største by, er hovedsenteret på denne kysten.

Swahilikysten er en del av Kenyas kystlinje, men samtidig skiller den seg ut med at det er en konkret folkegruppe som bor her som heter Swahilifolket. Araberne kom på 1500 tallet og brukte denne kystlinjen flittig i handel, og slo seg ned her. De startet en «elitefolkegruppe» som kalte seg Arab-Afrikanere. De utviklet et blandingsspråk mellom stammespråkene her og arabisk, som ble swahili. Swahilifolket har en distinkt kultur, religion og geografi, og lever dermed visstnok ganske separert fra resten av Kenya. Da engelskmennene kom og koloniserte det indre Kenya, greide Swahilifolket å holde Swahilikysten ganske separert. Det er en veldig høy prosentandel muslimer på denne kysten, blandet med heksedoktorer og tradisjonell afrikansk overtro. Det er seperate folkegrupper i de forskjellige landsbyene/provinsene som er bitre fiender, og folk kan sjelden flytte ut fra hjemstedet sitt, på grunn av hat og bitterhet som går konkret på folkegruppen de kommer fra.

Vi vet ikke nøyaktig hvorfor Gud har kalt oss akkurat hit, men vi føler sterkt at det er her vi skal slå oss ned. Planen vår er å i første omgang kjøpe oss en tomt. Dette er en vanskelig juridisk prosess, og egentlig er det ikke mulig for utlendinger å eie land her. Men vi vil slå oss ned og bo her langsiktig, og da vi vil vi unngå å leie. Vi vil ikke rykke opp ungene og flytte mer enn nødvendig. Vi ønsker å kjøpe en stor tomt, som det er mulig å bygge en misjonsbase på. Aller først vil vi bygge oss et hus som familien vår kan bo i. Deretter vil vi bygge gjestehus, barnehjem, kirke, skolebygg, etc. etterhvert som vi får midler. Vi vil vie hele livet vårt til misjonsmarken, og slå røtter her, og oppdra barna vår her:) Vi vil gå ‘all inn’!

Vi drømmer om å tjene samfunnet vi bor i på alle mulige måter.
Vi drømmer om å ta oss av de laveste i samfunnet; de foreldreløse, fattige, enker, prostituerte og eldre. Dette både med matutdeling, bygging av arbeidsplasser, å vise de kjærlighet og verdighet.
Vi vil skape en misjonsbase som kan ta imot foreldreløse barn, og gi de en trygg og kjærlig oppvekst. 

Vi vil vise muslimer og utsatte folkegrupper kjærlighet i praksis. 

Vi vil plante menigheter, og fortelle folk om Jesus. En stor del av tjenesten vår er å be for syke og ha fokus på evangeliet som forsørger for helbredelse, befrielse og frelse.  

Vi vil nå Swahilifolket, bringe kjærlighet, relasjon og enhet.

Vi vil bidra til at barn kan få utdanning.

Vi vil bygge en misjonsbase med gjestehus som gjør det enkelt for vestlige å komme på besøk og være på misjonsfeltet i kortere eller lengre perioder. Vi vet at det er mange hjemme i Norge og ellers i Vesten som veldig gjerne kunne tenkt seg å reise til Afrika for kortere eller lengre perioder, og vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for folk å komme ned og å bo på misjonsbasen vår.

Vi vet også at det kommer til å bli en norsk skole på misjonsbasen vår, som gjør at det blir enkelt for barnefamilier og bo hos oss. Denne skolen kommer til å være klar til Esther skal begynne på skolen om to år.

Dette, og mange flere ting drømmer vi om!:) Vi gleder oss veldig til å komme igang, og se hvordan drømmene våre blir mer konkret og blir større, etterhvert som veien blir til.

Ferdig med første dag av leting etter tomt i Mombasa

Ferdig med første dag av leting etter tomt i Mombasa

Hei! Da er vi tilbake på hotellet etter første dagen med å ha kjørt rundt og sett på tomter. Det var fint å få dannet seg et bilde av hvordan det ser ut rundt her, hva prisnivået ligger på, og se på et par tilgjengelige tomter. Ideelt sett hadde vi ønsket å vært ganske nært Mombasa by, men prisnivået der er oppi norske priser og høyere, så imorgen skal vi kjøre lengre nord og se på noen tomter som ligger mer øde og isolert. Vi skal også inn mot byen en dag og se på muligheten for å leie leilighet i begynnelsen, fram til den perfekte tomta dukker opp.

Så vi har egentlig like blanke ark som igår, og har forhåpninger om at vi får bedre resultater de neste dagene! Jeg prøvde å legge til et par bilder av hva vi så på idag, men nettet funket knapt nå.

Ellers koser vi oss i varmen. Det har regnet fra rett etter at vi kom, og til i formiddag. Men nå skinner den stekende sola igjen:) Vi har med oss pappas og Afrikahjelpens samarbeidskontakt i Nairobi, Simon, og en sjåfør som han har med seg. Vi er veldig takknemlig for at vi slipper å famle rundt alene her, men har med oss noen lokalkjente.

Senere ikveld skal jeg legge ut et innlegg angående framtidsdrømmene våre, som flere har ytret ønske om i det siste. Noen har kanskje lest bloggen min lenge og fått med seg mye, mens andre ikke helt har fått med seg hva planene våre er. Så det kommer senere ikveld:)