Browsed by
Tag: hverdagsliv

Hverdagsprat

Hverdagsprat

Nå ligger jeg i senga og hører på Stig Ove fortelle nattahistorie for ungene i naborommet, som er utrolig koselig å lytte til. De siste månedene har Stig lagt ungene hver kveld, som av og til ikke er like raskt og enkelt. Vi har flyttet og reist mye rundt omkring som gjør at det har vært vanskelig å få gode leggerutiner på spesielt Leo. Men nå har vi endelig slått oss ned her i Kilifi, og rutiner kommer mer og mer på plass. En ting Stig Ove har begynt med, er å fortelle nattahistorie hver kveld. I begynnelsen syntes han det var vanskelig å komme på noe å fortelle om, men nå har det løsnet, og han forteller skikkelige spennende, lange historier hver kveld. Ungene er helt oppslukt, og forteller meg ivrig om historien ved frokosten dagen etter. Kveldsstundene med pappa er dagens høydepunkt for de! Jeg er selv vokst opp med at pappa fortalte nattahistorier for oss som jeg har skikkelige gode minner fra, og syns det er koselig at ungene får den samme tradisjonen:)

Det sies at gravide har dårligere immunforsvar, og det stemmer ihvertfall her i huset, for jeg er den eneste som er syk i vårt hus, noe jeg tidligere svært sjelden var. Jeg har testet meg for malaria, og det er heldigvis ikke det. Men først hadde jeg kraftig influensa for noen uker siden, og nå de siste dagene har jeg vært sengeliggende med tarminfeksjon/omgangssyke. Heldigvis varer det bare en dag eller to, og resten av familien slipper unna. Og bra er det, for imorgen har vi lovt å være med på skoleavslutning for bestevennene til Esther og Leo. Vi skal dit klokka ni om morgenen, og da blir det timesvis med dans og framvisninger og fest før ungene tar ferie. De skal ha tre ukers skoleferie nå, og Esther og Leo gleder seg så veldig til å få mer tid med bestevennene sine. Det blir veldig kjekt! Disse fem barna er blitt så gode venner, og det er utrolig gøy å se hvor glade de er i hverandre!

Oppdatering fra travle misjonærer

Oppdatering fra travle misjonærer

Hei! Det har vært stille fra meg på bloggen en stund, men det betyr ikke at det er stille rundt oss;) Det er bare så travelt at det er sjeldent jeg har tid eller overskudd til å sette meg ned å oppdatere dere om kveldene når ungene endelig er i seng.

Det går veldig bra med oss, og det skjer utrolig mange spennende ting, som vi gleder oss stort over. Men det kjennes at det har vært konstant travelt over en lang periode, og vi er begge slitne. Vi har bestemt oss for å ta halvannen ukes pause fra de daglige møtene våre nå i jula, og det blir godt. Vi kommer fortsatt til å ha andre avtaler og forpliktelser, men det frigjør ihvertfall litt tid til julekos sammen med ungene, og til begynne å planlegge det nye året.

Det går sakte men sikkert framover med tomta vi ønsker å kjøpe. Vi hadde håpet på å bli ferdig med prosessen før nyttår, men det gjør vi nok ikke. Eieren av tomta er ei gammel dame som må for første gang opprette en bankkonto slik at vi kan overføre betalingen til henne, men ID- kortet hennes er så gammelt at det er utgått på dato, så hun må søke om nytt først, og det kan ta lang tid… Men vi er ihvertfall kommet dit at vi denne uka skal signere salgskontrakten, og etter det kan vi dersom det er greit for eieren, begynne å jobbe på tomta, selv om avtalen ikke er helt i havn enda. Vi gleder oss til å få litt tid i jula til å sette oss ned å planlegge bygging, hvordan huset vårt skal se ut, osv. Fram til nå har vi ikke hatt tid til å tenke noe særlig på det. Det blir veldig spennende!

Det kommer fortsatt nye folk på møtene under treet nesten daglig, og det er gøy å se hvor oppmuntret, takknemlig og forandret folk er. Vi reiser mye rundt i landsbyen og i bushen og besøker familiemedlemmer og bekjente av vennene våre som er syke eller trenger hjelp.

Vi følger fortsatt opp de familiene vi har besøkt tidligere i tørkerammede Bamba. På torsdag var Stig Ove og noen venner der hele dagen, og de kjørte rundt i bushen og besøkte folk. De besøkte enka med fire barn som mamma og pappa betaler for, og de var så glade og takknemlige. Neste gang vi drar dit skal vi ta med materialer og fikse taket hennes.

img_8236

Familien med sju barn hadde det også veldig bra. Det har regnet litt de siste ukene, så gresset har begynt å gro litt, og foreldrene var denne dagen ute for å klargjøre åkeren for å så mais. De var så takknemlige for hjelpen de får, som gjør at de ikke trenger å sulte lenger. Jeg har også veldig lyst å hjelpe de med nytt tak før regntiden… Nå ligger det bare et par skinn som ikke dekker en brøkdel av taket engang! Les om mitt første sterke møte med de her.

pc150069-edit

chengo-familien

De besøkte også flere familier, og Stig Ove har lagt ut et par historier på Facebooksiden vår som du bør få med deg!

Vi gleder oss utrolig mye til vi får mulighet til å begynne å bygge hus og gjestehus slik at vi kan begynne å ta imot folk. Vi har utrolig mange ideer på hvordan å tjene samfunnet, men vi er nødt til å vente til vi får folk som vil hjelpe med ressurser, og frivillige som vil komme ned å hjelpe før vi kan sette igang med mye av det. Men vi har tro på at 2017 blir året hvor vi kan vokse enda mer som en organisasjon, og etablere oss enda sterkere i samfunnet her og bidra med en virkelig forskjell. Vi har så hjerte for menneskene her, og det skjærer i hjertet å se folk som sulter, lider og ser seg ned nødt til å selge narkotika og prostituere seg for å få inntekt.

En ting jeg også har fått veldig hjerte for i det siste, er å så fort som mulig få åpnet en klinikk på tomta vår. Folk har så utrolig lite kunnskap om grunnleggende helse og anatomi, og medisin- og antibiotikabruk er skremmende stor her. Esther fikk skrevet ut Ibux og antibiotika da hun måtte sy ett sting i panna, og beskjed om å ta begge deler fire ganger daglig i ei uke! Uten å se om hun trengte det først eller ikke. De bare gir antibiotika automatisk for hvert minste lille skrubbsår eller antydning til feber.  Jeg har såklart ikke gitt Esther antibiotika, hun har heller ikke hatt behov for smertestillende. Esther sa også da vi var på sykehuset at hun syntes det var en god ide å ha en klinikk hvor folk kunne komme å få hjelp når de er syke, og at hun vil at vi skal starte en klinikk på tomta vår, så vi kan hjelpe de som bor langt uti bushen og ikke kommer seg til sykehuset. Hun er sin mors datter!;-) Svigermor hadde med en svær bærepose med sårstellutstyr hun hadde fått donert da hun kom, og hun hadde visst masse mer hjemme. Med litt flere sånne donasjoner med godt utstyr fra Norge så kan vi få laget en veldig fin klinikk inne i bushen!:)

Koser oss med besøk hjemmefra

Koser oss med besøk hjemmefra

Hei! Nå har vi besøk av Stig Oves foreldre og søsken, og vi koser oss så mye. Ungene er jo helt i himmelen for tiden med først besøk av bestemor og bestefar, og så uka etter farmor og farfar, tante og onkel. Det blir mye besøk på en gang, og så blir det veldig lenge til neste gang… Men vi tar ikke savnet på forskudd! Nå koser vi oss mens vi kan. Dette er første gang svigers og Bjørn Roar er i Afrika, og det er mange inntrykk for de, og varmen er overveldende. Jeg skjønner godt at det er utfordrende når du ikke er vant med det, spesielt å se fattigdom og nød på så nært hold. Men vi er veldig glade for å vise dem hverdagen vår, og livet vårt her nede.

Innimellom må de akklimatiseres noen timer ved bassenget, og det er ungene veldig glade for;) De blir tøffere i bassenget for hver gang, og de både dukker og svømmer under vann!

Karianne gikk tre måneders misjonsskole med oss i Mosambik i 2011, og besøkte oss også 10 dager i fjor i Dondo. Hun er en skikkelig tøffing her nede, og hun elsker det enkle bushlivet. Det er så gøy å se hvor godt hun passer inn. Skulle virkelig ønske hun kunne bli igjen! Jeg kan godt se for meg at hun kunne drevet en klinikk i bushen som vi drømmer om å starte:)

Karianne bor hjemme hos oss, mens de andre bor på hotell like ved. Det er utrolig koselig å ha tante Karianne i hus, både for store og små. Hun har hjulpet meg med å henge opp lys og julepynt i stua vår og på rommet til Esther, og nå mangler jeg bare å begynne på julebaksten så kan julestemninga komme! Jeg har alltid vært veldig glad i jul og alle dens tradisjoner, men enda mer etter at jeg fikk barn, og spesielt etter at vi flyttet til Afrika. Dessverre kan jeg ikke få tak i norsk julemat, men noen norske julekaker skal jeg få til å lage:)

Samtidig som vi bruker dagene med familien, og også opprettholder det vanlige arbeidet vårt, jobber vi også med kjøp av tomt. Dere husker kanskje “Drømmetomta” som jeg nevnte for et par måneder siden. Vi har bestemt oss for å kjøpe den etter at vi fikk prutet ned prisen litt, og har begynt på en lang og komplisert juridisk prosess for å få til det. Det er veldig vanlig at folk lager falske skjøter og prøver å selge deg falske tomter her, så man må være veldig på vakt. Heldigvis har vi en veldig god advokat som er til stor hjelp, og vi dobbeltsjekker og trippelsjekker alt. Nå venter vi bare på at en landmåler skal komme og sette opp hjørnesteiner og måle nøyaktig størrelse på tomta, før vi kan signere salgskontrakt. Deretter følger noen måneder med behandling i kommunestyrer før skjøtet kan overføres i vårt navn. Selv om det er en lang vei igjen så har vi ihvertfall begynt, og så fort salgskontrakten er signert og vi har betalt første nedbetaling, kan vi starte bygging. Som vi gleder oss!!

Det aller første vi skal gjøre er å lage en brønn på hjørnet av tomta, som vil være åpen for de lokale. Vi er omgitt av en stor landsby med masse folk som har veldig lite tilgang på vann. Det offentlige vannsystemet her er helt elendig, og de tre siste ukene har vi hatt vann fire dager! Det håper jeg du kan se for deg er utrolig vanskelig i denne varmen! Med klesvask, matlaging, dusjing, dospyling, og alt annet… Vi har ihvertfall mulighet for å kjøpe drikkevann på butikken, men det har ikke de lokale. De i denne landsbyen bor i tillegg 40 min unna byen, og de må gå 45 min i en bratt bakke ned til fjorden for å hente vann. Kan du forestille deg hvor slitsomt det er i nesten 40 grader… Det blir en utrolig glede å få velsigne de med en brønn hvor de kan komme og hente ferskvann gratis hos oss, i kort gåavstand. Vi er så overveldende takknemlige for min søster Line sitt initiativ til kronerulling for det, og for alle som gav så sjenerøst! Dere er alle med og forandrer liv!

1.søndag i advent

1.søndag i advent

Da har vi endelig fått strømmen tilbake stabilt nok til at jeg kan logge meg på og oppdatere dere:) Strømmen har vært veldig av og på den siste uka, og den var helt borte fra natt til lørdag til idag ettermiddag. I tillegg har vi vært uten vann siden mandag!! Vi håper virkelig at vannet kommer tilbake snart, for det er veldig tungvint uten.

Det er allerede over en uke siden vi sa farvel til mamma og pappa som besøkte oss i ti dager. Det var utrolig koselig, og vi gleder oss til de kommer tilbake til sommeren sammen med søstrene mine. Det betyr så mye med besøk hjemmefra!

Denne uka har vi holdt på med våre vanlige aktiviteter, i tillegg til at Stig har brukt mye tid hos mekaniker med bilen for å fikse forskjellige ting. Tidligere eier har visstnok erstattet alle originale deler med billige kinesiske deler i dårlig kvalitet, og det var mye som måtte byttes. I tillegg fikk vi fikset noen lekkasjer i aircondition systemet, som gjør at vi ENDELIG har AC i bilen! Det kommer til å gjøre en stor forskjell på de støvete veiene inn til Bamba hvor vi ikke kan åpne vinduene og i rushtid i Mombasa.

Aircondition blir også en god hjelp for familiemedlemmene som kommer til varmesjokk på torsdag;-) Da kommer nemlig familien Gisnås! Som vi gleder oss til å få svigers og Stigs to søsken på besøk! Karianne har besøkt oss i Mosambik, men ellers blir dette det første besøket for dem, og vi gleder oss veldig til å vise de livet vårt her i Kenya.

img_7979
Idag er det jo 1.søndag i advent, og vi har langt ifra like mye julestemning som dere ser ut til å ha i Norge. Men jeg fikk ihvertfall tak i fire lilla lys, og ungene var veldig fornøyde:) Jeg elsker julen, og desember er den vanskeligste måneden for meg å være borte fra Norge i. Dette er vår andre jul i Afrika, men da vi bodde i Mosambik kunne vi dra på shopping i Sør-Afrika og hadde en veldig koselig jul. Her skorter det mye mer på julepynt osv, men vi skal prøve å få til så mye julestemning som vi greier. Jeg og Esther har prøvd å perle litt snøkrystaller, og vi gleder oss til å dekorere med de.


img_7945

De positive historiene!

De positive historiene!

Det som gir meg glede og oppmuntring midt oppi all nøden vi ser, er alle de positive tilbakemeldingene som strømmer inn fra mennesker rundt oss. Folk kommer og forteller oss hvor takknemlig de er for helbredelsene de har opplevd, og at de ikke trenger å bruke penger på dyre legebehandlinger lenger. Folk har fått en ny forståelse av nestekjærlighet, de begynner å dele maten sin med de fattige, og de har fått en ny forståelse av menighet som familie. De har fått ny forståelse av å elske og ære ektefellene sine, og hvordan oppdra barna sine. De har en ny forståelse av Gud som Far, og at Hans kjærlighet ikke er noe de må gjøre seg fortjent til. For en glede å få være med på alt dette! Bare noe så enkelt som å leie et hus i landsbyen og begynne å elske de i nabolaget ditt, har store ringvirkninger.
Versjon 2Dette er noen av de nærmeste vennene våre; Daniel, Hannah, Wazi og Joyce.

Daniel kjenner dere til; han bodde under et tre ved søppelplassen og levde av søppel. Nå har vi fått han inn i en leilighet, og han er en ny mann! Han har håp og drømmer for fremtiden, han er full av glede, og han er en flott, ung mann som ivrig prøver å lære engelsk og leve ut det han lærer av Stig. Da vi møtte han hadde han blitt frastjålet alt av identifikasjonspapirer, og han turte ikke melde det savnet fordi du vanligvis får en stor bot. Men vi oppmuntret han til å prøve, og sa vi skulle betale boten. Men det gikk helt problemfritt, og han trengte ikke å betale noenting, og nå får han straks nye identifikasjonspapirer. Da kan vi endelig starte arbeidet med å finne ham en jobb!

Hannah og Wazi er svigerinner og nærmeste naboer med Joyce. Disse tre har sammen med Daniel vært trofast på møtene våre hver eneste dag siden vi startet for sju uker siden. Wazi med sine små barn, og Hannah med barnebarn som hun passer på. Hun har 5 tenåringer hjemme i tillegg til tre barnebarn. Wazi har åtte barn under 14 år! Disse to snakker ikke engelsk, mens Joyce er veldig flink i engelsk og fungerer som tolken vår. Hannahs barnebarn Renata på ett år, ble den første uken helbredet for fordøyelsesesproblemer. Hun hadde siden hun begynte på fast føde kastet opp alt hun spiste, og magen var stor og oppblåst. Vi bad for henne, og hun hadde voldsom diaré samme ettermiddag, og har etter det kunne spist normalt, og har lagt på seg masse! Alle tre døtrene til Hannah har også kommet og blitt helbredet for forskjellige plager, blant annet dobbeltisidig nyrestein som hun har vært plaget med i flere måneder. Hannah takket oss her en dag for at tenåringene som hun brukte å ha konflikter med, har fått en ny respekt for henne, og de har et mer harmonisk hjem. Joyce forteller at hun har fått en ny kjærlighet for mannen sin, og at ekteskapet dere har blitt styrket etter å se hvordan jeg og Stig behandler og elsker hverandre. Wazi var i begynnelsen veldig alvorlig og så plaget ut. Etter et par uker fortalte hun at hun hadde kronisk magesår, og voldsomme magesmerter hver gang hun spiste. Hun ble momentant helbredet, og har etter det vært smertefri, og hun stråler.

Disse tre damene har med glede tatt på seg den store jobben å forberede maten vi spiser med de fattige på mandager, og bruker timesvis på det. De forteller oss at mennene deres og barna som ikke er kristne, beundrer dem for at de gjør dette med så stor glede, de som egentlig har nok å gjøre hjemme. Og at de ser forandringene i dem, og er så takknemlige for fellesskapet vårt. Fordi det er er det som er så unikt med det vi holder på med; vi er familie. Vi er venner. Vi elsker og respekterer hverandre, og vi har det gøy sammen! Nye mennesker dukker fortsatt opp på møtene hver eneste dag fordi de hører rykter om hva som skjer. Nå er det sommerferie her i Kenya, og skolebarna har fri i to måneder. Det er derfor veldig mange barn som blir med mødrene sine på møte, og de løper rundt sammen med Esther og Leo og har det så morsomt! Ungene våre har fått gode venner, som vi også besøker av og til.

Her en dag ville Esther besøke Hope, dattera til Joyce som er like gammel som henne. Da vi kom dit var Hannah og Joyce på vei til å gå en tur i landsbyen og besøke ei som selger klær. Vi ble med, og vi gikk inn i flere bakgater av landsbyen hvor vi aldri har vært før. Ungene løp hånd i hånd med deres, og flere forbipasserende smilte og kommenterte til Joyce og Hannah at de hadde Mzungoer (hvitinger) i familien sin. I to timer var vi i landsbyen med dem, og ungene koste seg sånn og hikstet av latter mens de løp rundt husene. Etterpå løp de hånd i hånd til søppelplassen hvor vi hadde møte og de igjen sprang en halvannen time rundt med barna i solsteken. De smilte fra øre til øre da vi dro hjem. Det er en sånn velsignelse å ha barna med på dette. De er fantastisk gode til å vise kjærlighet, aksept og glede mot alle de møter!