Browsed by
Tag: Graviditet

37 fullgåtte uker

37 fullgåtte uker

Dette innlegget hadde jeg tenkt å legge ut på fredag, men vi slet med ustabilt internett, og i tillegg ble jeg plutselig liggende med spysjuka! Heldigvis varte det kun et døgn, og idag føler jeg meg bedre. Vi har slitt veldig med treigt internett siden vi flyttet i det nye huset, men det virker som at det har begynt å bli litt bedre nå, og jeg fikk endelig lastet opp et par bilder.

På fredag var jeg 37 fullgåtte uker, og babyen regnes nå ikke lenger som prematur! Det er sprøtt at jeg snart er ved veis ende allerede. Jeg håper likevel at hun holder seg inne 2-3 uker til, som storesøsknene har gjort. Leo kom på selve termindatoen, og Esther to dager over. Jeg føler meg overhodet ikke utålmodig, selv om det så klart begynner å bli tungt, og lavt energinivå og stivt bekken når jeg går/står/bøyer meg mye begrenser meg endel.

Jeg fant tilbake til dette blogginnlegget fra da jeg var høygravid med Leo, og Esther var 15 mnd gammel. Jeg er veldig takknemlig for at jeg er i bedre form nå enn jeg var da. Det hjelper godt på at ungene er større og mer selvstendige. På bildet under er jeg øverst 36 uker med Leo, og nederst 37 uker med lillesøster nå.

 For kun noen få dager siden var ingenting klart for lillesøsters ankomst, og vi hadde alle tingene våre i kofferter og poser. Men nå har jeg endelig fått vasket litt babyklær og tøybleier, og lagt klart i hylla. Tidlig mandagsmorgen kommer Stig Oves søster på besøk, og blir til et par dager etter termin. Det blir en utrolig god hjelp, og vi gleder oss veldig til at tante Karianne kommer!

34 fullgåtte uker med lillesøster

34 fullgåtte uker med lillesøster

Idag er jeg allerede 34 fullgåtte uker, og det er kun fem dager til jeg regnes som høygravid og har 40 dager igjen til termin. Det er ganske rart å tenke på, jeg føler meg langt fra høygravid. Dette svangerskapet har gått så utrolig fort, og jeg har kost meg så veldig! Jeg føler meg så velsignet som får bære fram et barn for tredje gang, og jeg setter større pris på det enn noen gang før. Jeg var litt småspent i begynnelsen på å skulle gå gravid i Kenya hvor det er vanskeligere å få god oppfølging da jeg tidligere har vært plaget med høyt blodtrykk og vonde kynnere tidlig. Men dette svangerskapet har vært det letteste jeg har hatt, og det har vært så enkelt og problemfritt. Blodtrykket mitt er så perfekt som det aldri har vært før, og jeg har ikke hatt vonde kynnere i det hele tatt, eller halsbrann og andre plager jeg har slitt med før. Rett etter at vi kom til Mo i Rana for tre uker siden la babyen seg med hodet dypt ned i bekkenet i tillegg til at jeg lå i ei myk seng, som gjorde at jeg hadde mer smerter og det føltes tungt og slitsomt. Men heldigvis så har det gått over, og jeg føler meg nå like sprek som tidligere. Det kjennes så klart litt i rygg og bekken og jeg begynner å føle meg tung, men jeg vet hvor mye dårligere jeg kunne vært, og jeg er veldig takknemlig for den gode formen.

Magemålene mine, SF mål, har vært under normalen, og derfor var jeg på vekstkontroll på sykehuset. Ultralyden viste ei frisk jente som var litt liten akkurat slik storesøstera var i magen, men alt var helt normalt. Jeg syns det var veldig gøy å få vite kjønnet, og jubelen var stor da jeg kom hjem og fortalte familien at det var ei lillesøster i magen. Esther gleder seg utrolig mye, og snakker allerede om at hun vil at de skal ha matchende klær, og at hun skal ta seg av lillesøsteren sin når hun gråter og er lei seg. Det blir veldig stas med ei jente til i huset!

Vi reiser tilbake til Kenya neste uke, og da er jeg to dager fra 35 fullgåtte uker. Det er siste frist for å få lov å fly, og jeg merker at jeg er litt spent på den lange flyturen. Men jeg har jo mulighet til å opp å røre på meg, så det skal nok gå bra. Vi har kjørt fram og tilbake til Mo i Rana mens vi har vært hjemme nå, og jeg har sittet mange timer i bil i strekk, og utenom et litt stivt bekken har det gått fint.

Jeg er veldig spent på hvordan de siste ukene av svangerskapet nede i Kilifi blir. Det blir veldig travelt med flytting osv i begynnelsen, og jeg håper at formen fortsetter å være fin slik at flyttingen blir unnagjort fortest mulig og jeg kan komme meg i hus og bygge rede;) Nesten tre uker før termin kommer min svigerinne Karianne ned på besøk og blir i tre uker, og det gleder jeg meg veldig til. Planen er at hun skal være med på fødselen når den tid kommer, og ikke minst så blir hun en utrolig god hjelp de siste tunge ukene før fødsel, så kan Stig Ove fokusere mer på bygging av tomta og alt det jeg nevnte igår at vi må jobbe med når vi kommer ned. Det blir spennende å se når lillesøster bestemmer seg for å melde sin ankomst. Esther kom to dager over termindatoen og Leo på termindato, så forhåpentligvis er hun her like presis! Vi gleder oss veldig til vår lille hvite kenyaner kommer ut til oss:)

Gravidoppdatering

Gravidoppdatering

Det blir ikke like mye fokus på graviditeten denne tredje gangen merker jeg, jeg bare er det. Det blir ikke like mye tid til å hvile, dra på kontroller og slikt. En av ulempene med å være gravid her, er at jeg selv må finne en god lege, ta kontakt for kontroller, gjøre research på hva slags medisiner og oppfølging jeg vil ha og ikke ha, spesielt siden jeg er rhesus negativ. Etter å ha fått anbefaling fra andre vestlige, har jeg bestemt meg for å gå til en lege på et sykehus på Mombasaøya, som er 1,5 t kjøretur unna. Å dra inn til Mombasa er en hel dagstur med rushtrafikk, ventetid osv. I tillegg er rushtrafikken så intens inne på øya at Stig vil være med å kjøre meg, og det har vært vanskelig å finne tid til å prioritere det.

Men på fredag dro vi endelig inn til sykehuset for å møte legen, og for å ta en ultralyd for å sjekke at alt sto bra til med den lille. Hovedprioritet denne dagen var likevel å møte to av styremedlemmene i organisasjonen vi holder på å starte, som enda ikke har gått gjennom!! Etter over seks måneder med papirarbeid og jobbing, er vi enda langt fra i mål. Akkurat da vi hadde skrevet søknader, samlet alle signaturer osv, stengte kontorene i én måned for å gå over fra papirsøknader til digitale søknader. Vi måtte derfor få alle over førti sidene og skjemaer skrevet inn på data, og nå er vi i gang med å hente inn alle signaturer igjen. Veldig slitsomt! Alle papirer skal være i tre eksemplarer, så det blir over 120 signaturer på hver av de fem styremedlemmene. Printeren vår gikk tom for blekk da det var 7 av 120 sider igjen, og vi måtte bruke flere timer fredagsmorgen på å få skrevet ut disse siste papirene på en god nok printer.

Da vi endelig kom oss til sykehuset var det blitt lunsjtid, og legen var egentlig akkurat sluttet å ta inn pasienter, fordi hun ikke jobber fredagsettermiddager. Men heldigvis viste hun nåde mot oss som hadde kommet så langt og ikke visste om denne regelen, så hun tok imot meg før hun dro hjem. Etterpå måtte vi vente 1,5 t før røntgenavdelingen åpnet slik at jeg kunne få tatt en ultralyd før vi dro hjem. Jeg var litt nervøs, som jeg alltid er rett før ultralyd. Selv om jeg kjenner masse liv og alt føles bra ut, så har man jo ingen garanti for at det er en frisk og velutviklet baby inni der. Men alt så heldigvis bra ut, og babyen viste tommelen opp til oss:) Noe kjønn ville den lille ikke avsløre, selv om legen sa han syntes han så en antydning til noe, kunne han ikke bekrefte det. Jeg syns egentlig det er helt greit å ikke vite, og syns det blir en fin overraskelse. Jeg bryr meg ikke om hvilket kjønn det blir uansett, men med tanke på strikking og hva familien skal kjøpe med seg hjemmefra hadde det vært kjekt å vite;-)

Men når jeg sammenligner magebilder fra forrige svangerskap, ser jeg mange likhetstrekk fra svangerskapet med Esther. Ikke minst er magen ganske spiss, og under normalområdet på SF-mål, som den også var med Esther. Uten at jeg fester noen som helst lit til at det er en sammenheng med om det er jente eller ikke. Det blir kun gjetting, og sjansen er 50/50 på å gjette feil eller riktig uansett.

På det øverste bildet er jeg 29 uker på vei med Esther, i midten 25 uker med Leo, og nederst 26 uker på vei denne gangen. Jeg ser at jeg har blitt litt eldre på de fire årene det har gått siden sist jeg var gravid;-)

Formen er bedre enn den har vært de forrige gangene, og stort sett fungerer både form, kropp og rygg fint, så lenge jeg tar hensyn til sitte- og liggestilling. Å sitte i timesvis på bakken er ikke så veldig behagelig, og jeg må nok snart begynne å ta med meg en stol på utemøtene våre. Den største utfordringen er varmen her nede, som gjør meg ganske utmattet, og jeg er veldig lei av å konstant være rennende våt av svette. Jeg er så takknemlig for at mai-juli skal være de kjøligste månedene, som passer perfekt nå når de siste månedene nærmer seg av svangerskapet. Jeg er nå i uke 27, og koser meg så mye med den voksende magen og den veldig aktive babyen. Esther og Leo er så engasjerte og spente, og det gjør hele opplevelsen av å gå gravid ti ganger bedre. Leo synger daglig for babyen, og nusser og koser på magen. Han sier han elsker babyen, og at han gleder seg sånn til den kommer ut, for det blir så SPENNENDE! Esther elsker å ligge med hånda på magen og kjenne på sparkene, og å snakke om hvor stor babyen er blitt nå. Leo har allerede bestemt at dersom det blir gutt blir det en baby Tarzan, og blir det en jente så blir det baby Jane!

Er ikke sikkert det blir bare enkelt å være tredjemann;) Men høyt elsket blir han/hun ihvertfall!

Velkommen til verden baby Leo!

Velkommen til verden baby Leo!

Da dere, er endelig lillebror her! Han kom forrige mandag på selveste termindagen, 21.oktober kl 23.45. Han var 3510 gr tung og 49 cm lang. Når han først bestemte seg for å komme ut gikk det veldig fort, og vi var ikke på sykehuset mer enn to timer før han var født. Jeg er utrolig takknemlig for at alt gikk så bra og raskt, selv om jeg ikke har lyst til å gjøre det igjen med det første ihvertfall;-)

DSC_0069

DSC_0084 DSC_0094 DSC_0110 DSC_0113 DSC_0190

Etter å ha vært på sykehuset for å hvile og bli kjent med hverandre i tre netter og to dager, kom vi hjem til ei stolt storesøster og pappa. Esther er så flink, og skal stadig bort å kysse og kose på han, og vil løftes opp kun for å se på ham i vugga. Jeg er glad for at vugga pappa har smidd til oss er såpass høy slik at hun ikke kan borti han uten at vi løfter henne opp, for det hadde hun gjort ofte.

DSC_0167

Senere på torsdagen kom mamma og pappa kjørende fra Oppdal – og herlighet for et fantastisk besøk det har vært! Beste gaven vi kunne fått i denne barseltiden; de har tatt seg så mye av Esther, og tilogmed hatt henne med seg på overnatting på hotellet de bor på. Det har vært et så stort privilegium å få bruke masse tid alene med lillebror og ligge og kose med han på fanget i timesvis og å bli bedre kjent med han. Det er sikkert og visst at overgangen fra en til to er stor, spesielt når storesøster kun er knapt 17 måneder gammel. Så vi har nytt litt ekstra hvile i helga, samtidig som at Esther har storkost seg med bestemor og bestefar, og de har kost seg med barnebarntid. Vinn-vinn for alle;-)
Hun er så glad i og trygg på de, og jeg er glad for at fokuset hennes disse første dagene nå ble at “Jippi, jeg får masse tid med bestemor og bestefar – tilogmed hotellferie!” Istedet for at det ble “‘mamma sitter bare med en baby på fanget og kan ikke engang løfte meg..” Hverdagen kommer fort nok.

DSC_0208

Idag er lille Leo allerede en uke gammel og han har utviklet seg så mye iløpet av denne uka. Han er en veldig rolig og fredelig gutt, akkurat som storesøstera var. Han lager kun klynkelyder om han er sulten eller bæsjer, og han kan ligge lysvåken lenge og bare følge med på hva som skjer rundt han. Det er ingen tvil om at det beste stedet i verden er oppå mamma, og han sover flere timer i strekk når han ligger oppå brystet mitt. Inatt sov han i ett fra halv fem til ti!! Det syns jeg er godt gjort for en baby på 7 dager.

DSC_0215

DSC_0220
Han får hyppig nuss og kos av storesøstera

DSC_0247

Flotte, lille sønnen vår! Vi er så utrolig forelsket i ham, og så takknemlig for at vi nå har fått to vakre, velskapte barn.

Ventestrikk for utålmodig mamma

Ventestrikk for utålmodig mamma

Her rett før helga ble jeg brått veldig utålmodig og lei av å være gravid, spesielt da jeg har veldig mye maserier og kynnere som plager meg. Jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe for å forandre innstillingen min, og jeg bestemte meg for å starte en liten konkurranse med meg selv om å få strikket flest mulig plagg før fødsel. Det hjalp veldig på utålmodigheten, og nå føler jeg at det ikke er noe som helst problem å gå gravid noen dager til;-) Men de følelsene svinger opp og ned, så vi får se hvor lenge det varer! Men jeg har ihvertfall straks startet på og ferdigstilt fire prosjekter, som jeg syns er ganske bra på seks dager. Det blir bare mobilbilder å vise dere ikveld, men dere skal få se bedre bilder senere.

Først startet jeg på vest til lillebror fra Dropsdesign, som ble ferdig igår kveld.

20131016-232634.jpg

Så fortsatte jeg med enkel tunika til Esther fra Pickles.

20131016-233101.jpg

Så strikket jeg pannebånd til henne.

20131016-232650.jpg

Men da vi var ute og trillet igår fant jeg ut at pannebåndet matchet ikke den brune og rosa Nøstebarndressen noe særlig, så da måtte jeg igang med ei brun lue til henne;-) Viktig med gjennomført stil!

Jeg strikker flettelue etter oppskrift av Marthe Helgetun. Startet på den igår kveld, og nå sitter jeg i skrivende stund og syr den sammen. Så imorgen er det vel bare å finne et nytt prosjekt å starte på?! Skulle ønske jeg slapp og at han bestemte seg for å komme ut iløpet av natta, men det er vel mindre sannsynlig, så jeg må nok gruble på noe nytt jeg vil strikke til imorgen.

20131016-233037.jpg

 

Dere skal få se bedre bilder og mer informasjon om strikkeprosjektene i Månedens strikk – innlegg i slutten av måneden.