Browsed by
Tag: Ferie

5 dager til hjemreise til Kenya

5 dager til hjemreise til Kenya

Nå er det fem dager til vi setter oss på toget til Oslo og morgenen etter tar flyet hjem til Kenya. Vi har hatt fem fine uker i Norge, men vi føler oss veldig klare for å reise tilbake til Kilifi. Ungene maser daglig om når vi skal hjem igjen! Første uka vi kom til Norge sa Esther at hun ville ikke tilbake til Afrika, for det var så mange ting og steder som var finere i Norge, og hun likte så godt å dusje i varmtvann. Hehe, stakkars ungen som syns dét er luksus! Men de siste par ukene har ungene spurt oftere og oftere om når vi skal reise tilbake, og nå spør de daglig om vi ikke snart skal hjem til Kilifi. De sier at nå har de besøkt farmor, farfar og de i Mo i Rana, og bestemor og bestefar og de på Oppdal, og i helga skal vi på hytta på Nesøya og også treffe søskenbarna mine, og etter det er de ferdige med alt de ville gjøre i Norge, og nå vil de hjem fra ferie!

Det er godt at de føler det sånn, og at de ikke lengter etter å bli igjen i Norge. Jeg er utrolig takknemlig for at dette misjonærlivet er noe hele familien trives med, og at ikke ungene føler at det er noe jeg og pappaen brenner for men at de er med imot deres vilje. De uttrykker begge tydelig at de trives med å komme hjem og besøke besteforeldre og familie, men at hjemmet deres er i Kilifi, og de lengter etter å reise tilbake til vennene sine og hverdagen vår der nede. Esther har jevnlig spurt om jeg kan ringe vennene våre der nede og høre hvordan det går med de når det regner, om de fattige får mat, om de har det bra, om de i bushen fortsatt ikke har vann, osv. Leo sier også ofte at han savner vennene sine, og at han gleder seg til å komme hjem.

Vi har hatt en veldig fin tid i Norge, selv om det blir mye farting frem og tilbake, og det noen ganger er utfordrende å ikke ha et eget hjem. Men vi har hatt kvalitetstid med familie, og også fått gjort mye praktiske gjøremål og papirarbeid som måtte gjøres mens vi var her. Da vi fikk beskjed om at vi måtte reise hjem en tur for å fornye turistvisumet vårt, syntes både jeg og Stig Ove at det var dumt å bryte opp i det vi holdt på med, og vi skulle ønske vi slapp turen. Men vi kjenner nå at det var godt med en liten pause, og å få litt hvile og familietid. Vi har satt pris på å få en liten pause fra det intense livet der nede, og selv om vi vet at det blir enda travlere og mer utfordrende når vi kommer ned, så har vi ny motivasjon og pågangsmot. Vi kjenner også på et veldig savn etter alt og alle der nede, og at det er der hjertet vårt ligger. Vi gleder oss så mye til å få bygget misjonsbasen vår, og bli enda mer etablert der nede.

Det er veldig mye som går slag i slag når vi kommer tilbake til Kilifi, og det er mye som haster å få i gang så fort som mulig. Først av alt så har vi drøyt to uker på å flytte ut av huset vi bor i når vi kommer ned, og å male to strøk(!), før vi flytter inn i den nye huset vi har leid i samme landsby. Det blir utrolig fint å bo i et hus med egen brønn! Vi skal også få gjort ferdig adkomstveien til tomta, og begynne med borring av brønn. Vi må deretter sende inn søknader om byggetillatelser, og vi håper på å komme i gang med bygging av gjestehuset så fort som mulig, men det er mange utfordringer knyttet til dette. Ikke minst så er kompetansenivået der nede veldig lavt, og man må egentlig ha peiling på hva man holder på med selv. For Stig Ove er dette utfordrende da han aldri har bygd hus eller drevet med slikt arbeid før. Vi har også veldig begrenset budsjett, og vil derfor prøve å unngå å bruke en entreprenør, spesielt fordi man likevel må ha overoppsyn med arbeidet selv, da mange lokale entreprenører har dårlig rykte på seg. Vi skulle hatt et par snekkere/entreprenører fra Norge på besøk for å hjelpe oss i gang;) Det nye huset vi flytter inn i har vært brukt til hybler før, så det består av fem små soverom, og felles stue/kjøkken. Så dersom noen har lyst å komme på besøk til oss, har vi allerede gjesterom tilgjengelig! Ikke bare arbeidsfolk altså, men om noen har lyst å komme på besøk til Kenyakysten, så er hvem som helst hjertelig velkomne til å bo hos oss:)

Viktigst av alt så er det kun fem og en halv uke til termin når vi kommer tilbake, og etter å ha kommet oss i hus og prøvd å kommet oss litt til rette, tror jeg ukene flyr fort fram til babyen kommer! Det blir utrolig spennende, og jeg gleder meg veldig til å bli trebarnsmor:)

Jeg gleder meg til å komme ned igjen til denne nydelige jenta og tvillingbroren bak. Renata begynte å gå forrige uke, og da jeg fikk tilsendt video av hennes første skritt begynte jeg å gråte. Som disse barna har stjålet hjertet mitt! Jeg gleder meg til å komme ned og gi de en stor kos!

Safaridag

Safaridag

  Vi har hatt en kjempegøy dag idag. Ikke bare har vi vært på safari og sett løver, men på lodgen vi bor på går apekatter og vortesvin fritt rundt overalt, og de er rimelig nærgående. Ungene syns det er så fascinerende, og kan kikke på apekattene i evigheter! Esther er en typisk treåring og skravler i ett sett, og spør alle slags mulige “hvorfor det” spørsmål. Og Leo løper etter og prøver å herme etter alt storesøster sier!:) Jeg er så glad de har hverandre, de har mer og mer glede i hverandre for hver dag som går, og leker 90% av tiden så bra sammen! 

     
   

   
 

Kaotisk feriestart!

Kaotisk feriestart!

Igår dro vi endelig på ferien vår som vi har gledet oss til lenge. Våre beste venner på basen fra Sveits flytter hjem om noen få uker, og de ville gjerne ta en ferie med oss før de dro. Esther har vært så begeistret for å dra på ferie helt siden vi fortalte det for noen dager siden, og strålte av forventing morgenen vi skulle dra. Vi visste ikke om noen særlig fine steder å dra i nærheten, og trodde ærlig talt ikke at det fantes noen fine steder heller. Så vi bestemte oss for å dra et sted vi vet noen andre misjonærer har vært før, 4 t kjøring unna. 

Vi pakket ungene og bagasje i vår veldig falleferdige bil, og kjørte avgårde i 40+varme. Da vi kom fram til stedet i bushen, ble vi veldig skuffet. Det var IKKE så fint som vi hadde håpet på…. Det var småe, dårlige rom med kun ei lita vifte, og kun ei seng i rommet. De var i fullt byggemodus ute, og det skjedde ingenting der. De hadde ei lita elv rett nedfor husene som man ikke kunne bade i, for den var full av krokodiller. Det var ganske dyrt iforhold til hva man fikk for pengene. Vi regnet ikke med å få luksus, men det fristet ikke å tilbringe mange dager der. Så vi satset på å finne et bedre sted i nærheten og dro. 

På vei tilbake til hovedveien ( 15 min på bushvei), knakk stabilisatorene på bakhjulene, og bilen bare dro de etter seg. Stig bandt de opp med tau, men han må til mekaniker så fort som mulig. Senere på turen knakk eksosrøret for n’te gang også! Jeg kunne sikkert skrevet en hel stil om alt som er galt med denne bilen, det er utrolig at den fortsatt går! 

Vi fant etter halvannen times kjøring et kjempefint sted, og tenkte at nå har vi funnet plassen vår! MEN, bassenget var ødelagt. Esther hadde gleda seg så utrolig mye til ferie og basseng, så vi hadde ikke lyst å være et sted uten basseng. Vi kjørte da 7 km tilbake til byen vi kom ifra for et sted vi hadde sett på nett som var fint. På veien dit, kl var nå halv åtte, ble vi stoppet av politiet som bad om å se pass og dire(oppholdstillatelse)… Vi kom i trøbbel for et feil stempel på diret vårt, som egentlig ikke er et problem, men de var vanskelige og vi snakka med de i over 20 min. De sa vi måtte bli med på stasjonen, og ville ha bestikkelse, osv. Men på en merkelig måte endte det med at vi fikk gå, og de spurte om vi kunne be for de og velsigne de! 

Vi endte etter 11 t kjøring opp på et dyrt hotell for natta, fordi det var for sent å dra noen andre steder og vi ikke hadde noen andre alternativer. Motivasjonen og humøret var ikke helt på topp igår kveld, og vi vurderte å bare dra hjem igjen. Men vi syntes så synd i Esther som hadde gledet seg så veldig til ferie, og vi hadde så lyst å gi henne en god opplevelse!

Idag tidlig bad jeg Gud om hjelp til å finne det perfekte stedet, og tok opp telefonen for å lete på nett. Helt tilfeldig så var det første resultatet når jeg søkte i nærheten en nasjonalpark ikke langt unna. Der var det et fint overnattingssted og de tilbyr safari. Vi vurderte det litt for og mot, for det er ganske nært hovedkvarteret til opposisjonspartiet Renamo, og det har vært mye turbulens i provinsen i det siste. Men vi tok sjansen, og vi angrer ikke! Det er så nydelig her! Flott bungalow, nydelig mat, lekeplass, basseng, og masse dyr. Bare fra inngangen til parken og til lodgen idag så vi elefant, villsvin, antilope og masse apekatter. Vi gleder oss veldig til safari imorgen! Bortsett fra basseng var Esthers største ønske å se dyr, og hun har vært helt oppe i skyene etter at vi kom hit. Jeg er så glad for at hun kunne få lønn for strevet etter å ha sittet tålmodig i bilen i elleve timer igår uten å klage en eneste gang. Selv om hun på slutten sa hun var lei og bare ville hjem… 

Men nå er ungene i ekstase over å være på ferie, og det gjør meg og Stig Ove så glade!!:) 

    
   

På påskefjellet i Sverige 

På påskefjellet i Sverige 

Nå er det påske folkens! Jeg og Stig Ove og ungene dro idag på hytta til svigers i Sverige. Vi skal ha et par dager alene før resten av familien kommer på lørdag. Det blir veldig koselig. Onsdag kjører vi ned til min familie på Oppdal for enda mer familiehygge. Etter påske blir vi stasjonert på Oppdal en stund mens vi reiser både vestover og sørover litt, og også får besøk av besteforeldrene mine fra Danmark. Det er koselig å være i Norge og bruke tid med familien, men vi kjenner at savnet etter Afrika blir sterkere og sterkere. Men vi fokuserer på å nyte den begrensede tiden vi har her i Norge før vi drar tilbake:)

Esther var her på hytta forrige helg, og hun var så begeistret da vi sa vi skulle tilbake. Hun jublet da vi kom frem og ville rett ut å leke i snøen. Leo derimot… Han er ikke særlig glad i snø! Vil helst bæres, og syns akebrett er skummelt. Men dette er jo hans første møte med snø stakkars, i fjor vinter var han så liten. Så ikke rart at han er litt skeptisk. Men noen dager på påskefjellet gjør forhåpentligvis susen!:) 

         

“Avslappende” ferie igjen

“Avslappende” ferie igjen

Ting går jo sjelden som planlagt.. Så også denne turen til Durban! Den dagen vi kom hit, på vei ned trappa etter å ha sjekket inn, sklei jeg på regnvåte trappetrinn, med Esther i armene. For å beskytte henne, måtte føttene mine ta fallet, og det førte til en kraftig forstuet fot, med sannsynligvis brudd i fotbladet.. Vår venn Glenn som er med er ortoped, og undersøkte foten min. Men alt var på plass, så det er ingenting annet å gjøre enn å avlaste foten og knaske smertestillende. Heldigvis for meg får du paralgin forte uten resept her. Det var en solid strek i regningen, og har selvsagt ført til at jeg halter omkring og prøver å gå minst mulig.

I tillegg har Esther hanglet i flere dager med feber og vært veldig slapp og sovet mye. Hun har tilogmed ikke orket å bade, og det sier mye om ei jente som elsker å være i vann! Igår tok jeg henne til legen og fikk antibiotika for halsbetennelse og ørebetennelse.. Stakkars jenta mi! På onsdag var vi i uShaka marine world, (www.ushakamarineworld.com), og Esther lå i vogna og sov hele dagen, og jeg ble trillet rundt i rullestol! Haha, ikke særlig avslappende med ferie;-)

Så disse dagene i Durban har vært litt utfordrende, med dårlig fot og syk jente, men vi har prøvd å kost oss så godt vi kan. I ettermiddag blir bilen vår endelig ferdig reparert, og vi setter kursen mot Nelspruit og ei natt i Kruger før vi kjører hjem til Maputo. Det blir godt å komme hjem og roe ned… Eller vent, roe ned??? Til uka er det en stor konferanse på misjonsbasen vår med Heidi og Rolland Baker, og det er vår siste hele uka her i Maputo(!!!!) så i tillegg til å pakke ned huset, har jeg tusen ting jeg har lyst å gjøre, og mange mennesker jeg vil bruke tid med. Kan ikke tro at om 14 dager er vi hjemme i Norge! Jeg gleder meg veldig, men akkurat nå føles det litt for nært. Forhåpentligvis går disse neste to ukene veldig sakte.. Jeg hadde mitt første farvel med en mosambisisk sykepleier før vi dro til Durban, som reiste på ferie og ikke kommer tilbake før vi drar. Da presset tårene på… Og å tenke på at jeg har flere hundre flere farvel å ta.. Det er tungt! Det er så vemodig å dra! Men vi føler at det er rett tid for oss å dra videre og at vi har tatt den rette avgjørelsen, og det gjør det lettere..

Har du ikke fått med deg planene våre, så les dette innlegget: Nyheter å dele

(null)

(null)

(null)

(null) Leo er som vanlig blid og fornøyd, og full av energi;-)