Browsed by
Tag: familie

Sarah er 1 måned gammel idag

Sarah er 1 måned gammel idag

Idag er vår lille Sarah allerede én måned gammel! Jeg kan ikke tro det har gått fire uker og tre dager siden fødselen. Hun vokser utrolig fort, og har forandret seg voldsomt på disse fire ukene. Hun føles ikke ut som en liten nyfødt lenger, hun blir mer og mer våken og nysgjerrig for hver dag. Hun er glad i nærhet, og veldig glad i søsknene sine:) Esther og Leo er også veldig glade i henne, og de er veldig flinke og tålmodige med henne. Hun er en god miks av søsknene sine. Jeg syns øynene allerede ser ganske brune ut, og hun er utrolig lik Leo som baby, med små likheter fra Esther. Jeg elsker å se utviklingen hennes for hver dag, samtidig som jeg syns hun vokser aaalt for fort! Vi er så takknemlige for lille Sarah!

4 generasjoner samlet i Kilifi

4 generasjoner samlet i Kilifi


Den siste uka har vi hatt besøk av mine foreldre og besteforeldre. Dette var mamma og pappas tredje besøk i løpet de elleve månedene vi har bodd her(!!), mens mormor og morfar besøkte oss for første gang. De har begge vært i Kenya flere ganger før, og har også besøkt oss i Mosambik, men det var deres første besøk til Kilifi. Siden de kom to dager etter fødselen, har ikke jeg vært like tilstede som jeg skulle ønske bestandig, men mamma og pappa er heldigvis såpass selvstendige og kjent her, så de har tatt de med både rundt i landsbyen, på markedet og til vennene våre. Det er helt utrolig at de har kommet på besøk så mange ganger, og de har allerede ny tur planlagt i november og februar! Vi er så utrolig takknemlige. Tenk å bo så langt unna og få så hyppig besøk. Det betyr utrolig mye for oss alle, og spesielt for ungene.

Det var stor stas å ha besøk denne uka! Å få hjelp og barnepass av flittige besteforeldre, og å vise mormor og morfaren min hvor vi bor. De sa de ble ganske satt ut da de kjørte hjem til huset vårt for første gang, for selv om vi har fortalt at vi bor i landsbyen blant de lokale, hadde de ikke sett for seg hvor primitivt og midt i gryta vi bodde. "Dere bor jo midt i slummen!" utbrøt de. Hehe, vi føler ikke selv det er direkte en slum, men et primitivt nabolag, det er det. Men det er noe av det jeg elsker med livet vi lever her; at vi er så tilstede og lever så nært de lokale, og ikke gjemmer oss vekk i de flottere områdene, men bor der de bor, og er en del av dagliglivet deres. De ser oss hver dag, og er involvert i hva vi holder på med.

Esther og Leo har dessverre vært syke med feber og hoste siden den dagen de kom, men de har hatt noen gode dager hvor de har fått kost seg på hotellet og i bassenget med både besteforeldre og oldeforeldre:)

For en velsignelse og en glede å få samlet fire generasjoner her nede i Kilifi. Vi har satt så stor pris på at de tok turen, og at vi fikk vist hjemstedet vårt, og stedet hvor vi skal plante vår fremtidige misjonsbase til mormor og morfar for første gang. Sammen med mamma og pappa har de vært av de få som fra jeg var liten jente har hatt tro på meg, og oppmuntret meg til å følge drømmene mine. Uten deres oppmuntring, veiledning og bønner hadde jeg ikke vært der jeg er idag. Jeg er så takknemlig for familien min som har hjulpet meg å kommet hit jeg er idag.

Igår sa vi hadet til besøket vårt som reiste til Nairobi for helga, hvor de er involvert i flere prosjekter som de skulle besøke. Heldigvis kunne vi si "ses snart", til mamma og pappa, for på mandag kommer de tilbake med lillebroren min, og min yngste søster og mannen hennes. De skal være her i ti dager, og det er også deres første besøk hit. HURRA for mer besøk, og HURRA for den reiseglade familien min!

Hurra for meg!

Hurra for meg!

Igår hadde jeg bursdag, og ble “hele” 25 år. Jeg føler det er en liten milepæl i at jeg ikke føler meg så ung lengre, noe jeg imotsetning til de fleste synes er bra! Helt siden jeg var i tenåra har jeg både oppført meg og levd som om jeg har vært mye eldre, og jeg har nesten blitt litt flau når folk blir sjokkert når de hører alderen min, og jeg “bare ble 18”, “bare ble 20”, osv ved bursdager. Men nå kan jeg med rak rygg si at jeg er 25 år gammel;-)

Dagen startet ikke så veldig bra med at Leo våknet 5.30… Det hjalp ikke at jeg ikke hadde kommet meg i seng før midnatt fordi jeg og Esther kom sent hjem fra kirka. Svimlende og trøtt satte jeg meg i sofaen, og hørte plutselig sveitsisk bursdagssang utenfor døra. Da sto vennene våre der, Aki og Stephan, med lys og sveitsk sjokolade. For en koselig overraskelse! 

Siden jeg hadde bursdag fikk Stig fri fra arbeidsoppgavene sine, og vi dro en tur på stranda sammen med Aki og Stephan. Det var utrolig koselig. Den største gleden for meg var at ungene endelig ville leke i havet! Den første gangen vi var på stranda falt Esther i vannet, og siden da har begge vært veldig skeptiske og småredd, og har ikke villet gå i vannet. Men igår koste vi oss i bølgene alle fire, og ungene hoppa og lo og kosa seg. For en fin stund det var! De har også et veldig fint lekeapparat der som ungene koste seg mye i, og da er mammaen tilfreds:) Den største gleden er å se Esther og Leo glad!  

    
   
Etter noen timer ved stranda, dro vi innom en butikk hvor jeg fikk blender av Stig Ove i bursdagsgave. Jeg er begeistret for å endelig kunne lage både hjemmelaget kokosmelk, appelsinjuice og andre godsaker!

Jeg vurderte å lage kake og invitere alle på basen på besøk idag, men jeg slo tanken fra meg. Jeg har laget kake til alle de andre som har hatt bursdag i september, og jeg ville på denne dagen være litt lat og bare slappe av og kose meg:) Det finnes alltid en anledning til å bake til helga istedet!

Dagen ble avsluttet med en is til dessert, som du kan se Leo koste seg veldig med;-) 

 

Lykkelige barn

Lykkelige barn

Selv om vi i vårt arbeid her nede opplever utrolig mye trist og utfordrende, så koser vi oss utrolig mye. Det skjer masse mirakler og helbredelser, folk blir frelst og lærer å kjenne Jesus, og barn med grusomme fortider får kjenne kjærlighet og tilhørighet. Og ungene våre.. de elsker livet her!

Det er utrolig fascinerende å se hvor mye ungene har tilpasset seg livet her nede. De skravler ivei på portugisisk, og hermer etter både fakter og ord. Esther glir rett inn i vennegjengen, og Leo sjarmerer alle med slengkyss og oppmerksomhet. Han har nå blitt femten måneder, og siden han var sju måneder gammel da vi flyttet hit, har han nå bodd lengre i Mosambik enn i Norge. Selv om det blir mye savn etter familien hjemme, anser jeg ungene som heldige som får en multikulturell oppvekst, og muligheten til å lære seg tre språk fra de er små. Og de opplever så mye spennende som de aldri hadde hatt muligheten til om vi hadde bodd i Norge! Det har gått over all forventing å flytte til Afrika med små barn!
image

image

image

image Esther koser seg med venninna si Katia. Skravla går på portugisisk!

 

Uventet familiebesøk!

Uventet familiebesøk!

Jeg må bare fortelle dere om besøket vi fikk på søndag!

På lørdag fikk vi veldig uventet en Facebook melding fra søskenbarnet til Stig Ove og kjæresten. De sa de var på reisefot verden rundt, og befant seg for øyeblikket på Tofo beach, ca 6 t nord for Maputo. Her i Mosambik!! Vi ble skikkelig overrasket. Det er ikke akkurat hverdagslig å få besøk av slektninger her nede:) De skulle komme til Maputo dagen etter på vei til Swasiland, og de hadde hørt at vi bodde der, og ville møtes. Det ble vi selvsagt veldig glade for!

Jeg hadde faktisk møtt verken Hege eller Jonas før, og det var jo veldig gøy at første gangen skulle bli i Mosambik av alle steder. De kom på søndag formiddag, og tilbringte hele dagen hjemme hos oss, før de sov over, og og vi kjørte de til busstasjonen i Maputo sentrum dagen etter. Vi hadde noen utrolig koselige timer sammen, og vi fikk se mange spennende videoer av deres eventyr i nord-, sentral- og sør – Amerika. Og ikke minst her i Mosambik, og i Kruger i Sør-Afrika. Vi satte veldig pris på å bli bedre kjent med de. Jonas og Hege legger ut jevnlige oppdateringer og videoer på instagram. Sjekk ut kontoene deres @follesoe og @hegerokenes. Advarsel; stor fare for at eventyrlysten deres blir vekket til live!

image“>