Browsed by
Tag: familie

Hurra for meg!

Hurra for meg!

Igår hadde jeg bursdag, og ble “hele” 25 år. Jeg føler det er en liten milepæl i at jeg ikke føler meg så ung lengre, noe jeg imotsetning til de fleste synes er bra! Helt siden jeg var i tenåra har jeg både oppført meg og levd som om jeg har vært mye eldre, og jeg har nesten blitt litt flau når folk blir sjokkert når de hører alderen min, og jeg “bare ble 18”, “bare ble 20”, osv ved bursdager. Men nå kan jeg med rak rygg si at jeg er 25 år gammel;-)

Dagen startet ikke så veldig bra med at Leo våknet 5.30… Det hjalp ikke at jeg ikke hadde kommet meg i seng før midnatt fordi jeg og Esther kom sent hjem fra kirka. Svimlende og trøtt satte jeg meg i sofaen, og hørte plutselig sveitsisk bursdagssang utenfor døra. Da sto vennene våre der, Aki og Stephan, med lys og sveitsk sjokolade. For en koselig overraskelse! 

Siden jeg hadde bursdag fikk Stig fri fra arbeidsoppgavene sine, og vi dro en tur på stranda sammen med Aki og Stephan. Det var utrolig koselig. Den største gleden for meg var at ungene endelig ville leke i havet! Den første gangen vi var på stranda falt Esther i vannet, og siden da har begge vært veldig skeptiske og småredd, og har ikke villet gå i vannet. Men igår koste vi oss i bølgene alle fire, og ungene hoppa og lo og kosa seg. For en fin stund det var! De har også et veldig fint lekeapparat der som ungene koste seg mye i, og da er mammaen tilfreds:) Den største gleden er å se Esther og Leo glad!  

    
   
Etter noen timer ved stranda, dro vi innom en butikk hvor jeg fikk blender av Stig Ove i bursdagsgave. Jeg er begeistret for å endelig kunne lage både hjemmelaget kokosmelk, appelsinjuice og andre godsaker!

Jeg vurderte å lage kake og invitere alle på basen på besøk idag, men jeg slo tanken fra meg. Jeg har laget kake til alle de andre som har hatt bursdag i september, og jeg ville på denne dagen være litt lat og bare slappe av og kose meg:) Det finnes alltid en anledning til å bake til helga istedet!

Dagen ble avsluttet med en is til dessert, som du kan se Leo koste seg veldig med;-) 

 

Lykkelige barn

Lykkelige barn

Selv om vi i vårt arbeid her nede opplever utrolig mye trist og utfordrende, så koser vi oss utrolig mye. Det skjer masse mirakler og helbredelser, folk blir frelst og lærer å kjenne Jesus, og barn med grusomme fortider får kjenne kjærlighet og tilhørighet. Og ungene våre.. de elsker livet her!

Det er utrolig fascinerende å se hvor mye ungene har tilpasset seg livet her nede. De skravler ivei på portugisisk, og hermer etter både fakter og ord. Esther glir rett inn i vennegjengen, og Leo sjarmerer alle med slengkyss og oppmerksomhet. Han har nå blitt femten måneder, og siden han var sju måneder gammel da vi flyttet hit, har han nå bodd lengre i Mosambik enn i Norge. Selv om det blir mye savn etter familien hjemme, anser jeg ungene som heldige som får en multikulturell oppvekst, og muligheten til å lære seg tre språk fra de er små. Og de opplever så mye spennende som de aldri hadde hatt muligheten til om vi hadde bodd i Norge! Det har gått over all forventing å flytte til Afrika med små barn!
image

image

image

image Esther koser seg med venninna si Katia. Skravla går på portugisisk!

 

Uventet familiebesøk!

Uventet familiebesøk!

Jeg må bare fortelle dere om besøket vi fikk på søndag!

På lørdag fikk vi veldig uventet en Facebook melding fra søskenbarnet til Stig Ove og kjæresten. De sa de var på reisefot verden rundt, og befant seg for øyeblikket på Tofo beach, ca 6 t nord for Maputo. Her i Mosambik!! Vi ble skikkelig overrasket. Det er ikke akkurat hverdagslig å få besøk av slektninger her nede:) De skulle komme til Maputo dagen etter på vei til Swasiland, og de hadde hørt at vi bodde der, og ville møtes. Det ble vi selvsagt veldig glade for!

Jeg hadde faktisk møtt verken Hege eller Jonas før, og det var jo veldig gøy at første gangen skulle bli i Mosambik av alle steder. De kom på søndag formiddag, og tilbringte hele dagen hjemme hos oss, før de sov over, og og vi kjørte de til busstasjonen i Maputo sentrum dagen etter. Vi hadde noen utrolig koselige timer sammen, og vi fikk se mange spennende videoer av deres eventyr i nord-, sentral- og sør – Amerika. Og ikke minst her i Mosambik, og i Kruger i Sør-Afrika. Vi satte veldig pris på å bli bedre kjent med de. Jonas og Hege legger ut jevnlige oppdateringer og videoer på instagram. Sjekk ut kontoene deres @follesoe og @hegerokenes. Advarsel; stor fare for at eventyrlysten deres blir vekket til live!

image“>

Gøy på lekeplassen

Gøy på lekeplassen

Esther og Leos favorittid på dagen er mellom klokken to og fire, når lekeplassen som er midt på basen vår, gradvis fylles opp av unger. Da vi gikk opp dit idag så vi Carolina, Esthers bestevenninne, gå framfor oss. “Cajojina! Cajojiiinaa!” ljomer Esther av full hals og løper mot henne. Carolina stopper og løper henne i møte og de gir hverandre en stor klem. Når vi  kommer opp på lekeplassen møter vi Mario, Carolinas tvillingbror og Esthers andre bestevenn, og han får samme klemmen. Esther løper med de hånd i hånd bortover mot skliene. Leo ser noen jenter som sitter i sanda og leker og han begynner umiddelbart å le og tar meg i hendene og strener ivei mot de. Leo vinker og sier “olá”. Jentene som er rundt fem, seks år gamle slåss om å løfte han opp. De innser at han er blitt for tung nå og setter han ned igjen og Leo ler og krabber og prøver å jazze opp stemninga. Han plukker opp en neve sand og prøver å dytte den i munnen, men alle jentene roper “não!” og feier sanda vekk fra hånda hans. Leo ler, krabber videre og gjør det samme igjen. Jentene løper etter han, og overvåker hver bevegelse han gjør. Jeg omringes av jenter som roper “mama Linda”, og som vil ha en klem eller vil vise meg et sår de vil ha et plaster på. Snart kommer også tante Lise og blir med på leken.

Jeg elsker slike ettermiddager. Det å se hvor barna blomstrer og trives betyr så mye. De elsker å leke med andre barn, og lærer stadig mer om interaksjon, sosiale ferdigheter og å utfordre seg selv. Mange av de samme tingene de lærer i en norsk barnehage, men her får de også lære en helt annen kultur og språk. De lærer stadig nye ord, og Leo har lært å si både “olá (hei)”, “ciao (hadet)”, “bye(hadet)” “andaka (kom hit)” og “Essa (Esther)” i tillegg til mamma og pappa. Esther sier nå som oftest “aki” og “la” istedet for “her” og “der”, og mange andre nye ord og fakter. Hun har også lært seg endel nye ord på engelsk, blant annet: “how are you? I’m fine, thank you. See you later. Bye. ” Det er fantastisk å se hvor naturlig det er for dem å plukke opp et nytt språk. Fordelene med å ha barn på misjonsmarka er definitivt større enn ulempene. Den omsorgen og kjærligheten Esther viser mot andre barn er så rørende, og får unger som aldri har vist empati og omsorg for andre før til å bli de søteste, godeste ungene. Den gleden og frimodigheten Leo uhemmet kaster seg i armene på fremmede mosambikere med, smelter det mest skeptiske hjerte. Jeg har mye mer tid med ungene enn jeg ville hatt om de hadde gått i barnehage fra 8-16, og både jeg og Stig Ove er lykkelige over å få jobbe med det hjertene våre brenner for. Vi er så takknemlige for det livet vi får lov å leve, og at vi virkelig har fått erfart at barn er en ressurs på misjonsmarka!

DSC_0517DSC_0523DSC_0521DSC_0520DSC_0519DSC_0512DSC_0515

Etterlengtet hviletid

Etterlengtet hviletid

Nå er vi ute på reising igjen. Onsdag til søndag i forrige uke var vi på Veiholmen, ei lita øy uti havgapet utenfor Smøla. Der besøkte vi tanta og onkelen min og barna, og hadde møter i den lokale Baptistmenigheten. Det var utrolig koselig og gøy, selv om det var hektisk med fem barn i ett hus i så mange dager. Men det gikk veldig bra:) Vi fikk også drukket deilig chillikaffe på Liebhaber kaffebar. Nam, ikke verst med en så flott kafé helt uti havgapet!


Så dro vi videre til Oppdal, hvor mamma og pappa og mormor og morfar nettopp hadde kommet hjem fra 16 dager i Kenya. De er fullstendig tent i brann, og har masse å fortelle. Jeg fryder meg stort over at stadig flere i familien min tar del i Afrikadrømmen min!

Nå har jeg og Stig Ove nettopp kommer tilbake etter et døgn på hytta til mormor og morfar på fjellet på Skaret, ca 20 min unna Oppdal. Ei gammeldags hytte med utedo, og uten strøm og vann. Sjarmerende og veldig avslappende:) Vi hadde med oss Leo, mens Esther var hjemme hos foreldrene mine. Det er veldig deilig at hun har blitt så stor at hun koser seg borte uten oss.

Det har vært utrolig deilig og nødvendig med litt alenetid for meg og Stig Ove. Leo er forkjølet igjen og styrer litt, men likevel har vi fått ladet batteriene og brukt tid sammen. Det er ikke til å stikke under en stol at småbarnslivet er hektisk, og langt ifra noen dans på roser. Spesielt når de er syke og sover dårlig, som våre to har gjort av og på de siste to månedene. Både sykdom og tannframbrudd har de slitt med. Legg til at man bor i en knøttliten leilighet med ett soverom og har det veldig travelt med menighet, tjeneste og andre forpliktelser, så blir det intenst. Men vi gleder oss over barna og hverandre, og ser veldig fram til å flytte snart. Det brenner i meg av å tenke på at det nærmer seg mer for hver dag! Vi føler begge at vi helst skulle reist igår;-)

Nå blir vi på Oppdal til søndag, før vi vender nesen hjemover til Mo. Lørdag skal vi feire 50- årsdag til onkelen min, og 19 av 22 i familien er hjemme! Vi begynner jammen meg å bli en stor flokk:) For en velsignelse!