Browsed by
Tag: drømmetomta

Ødelagt vei…

Ødelagt vei…

Igår dro vi til tomta vår, og fikk en litt kjedelig overraskelse. Overraskelse var det vel strengt tatt ikke, da vi skjønte at veien hadde lidd under det kraftige regnet som var de første to ukene etter at vi dro til Norge, men vi hadde håpet at det ikke skulle være så ille…

Uka før vi dro til Norge, begynte vi arbeidet med adkomstvei til tomta vår, og planen var å få gjort den ferdig med drenering og alt før regnsesongen kom i mai, slik at vi kunne få kjørt ned lastebil og begynt med brønnborring.

“Dessverre” måtte vi plutselig til Norge en tur for å få nye visum, les mer i innlegget jeg skrev her. Derfor måtte vi forlate arbeidet vi hadde startet på uten å gjøre oss ferdige, og det lå kun løs sand oppå veien. Samme dag som vi reiste hjem til Norge, begynte det å falle kraftig regn for første gang på ett år. Det regnet veldig kraftig et par uker, og mange steder ble det oversvømmelse og store skader. Også på veien vår, som idag så slik ut…

Som dere ser så har vannet laget store hull i veien, og den er nå ikke kjørbar. Det positive er at vi nå ser hvor vannstrømmen går, og så får vi nå lage drenering og fikse veien på nytt. Brønnborerne står klare og venter på at veien blir kjørbar før de kan komme til, så forhåpentligvis får vi fikset dette så fort vi får hjelp! 

Det er ikke så lett når ting går i sirup, og det er ganske utfordrende å forholde seg til iblant. Vi er fortsatt i et flyttekaos, da vi ikke har fått tak i hyller enda. Vår første prioritering har vært å reparert myggnettene i huset, så vi slipper å våkne opp hver morgen fulle av myggstikk. På fredag var Stig på jernvarebutikken for å “raskt” kjøpe litt tømmer som han kan snekre med, men det tok hele tre timer, på grunn av venting, en som skjærte seg på saga da han kappet treverket, osv… Hehe, ikke rart ting tar tid! I tillegg hadde de ikke noe særlig verktøy som var dugende, så imorgen skal Stig prøve å kjøre en tur til Mombasa for å få tak i det, så vi kan snekre litt kjøkkenhyller og komme oss ut av pappeskene. Etter det kan vi fokusere på å fikse veien, og begynne med brønn – endelig!

To fine uker på Mo er snart over

To fine uker på Mo er snart over

Nå har vi vært straks to uker i Mo i Rana, og søndagsmorgen setter vi nesa sørover igjen. Vi har hatt det utrolig koselig her hos svigers. Både med familie og venner. Esther og Leo har mange venner her på Mo, og de koser seg utrolig mye her. Det er trist at vi allerede skal dra herifra, men vi er takknemlige for de fine dagene vi har hatt her. Søndag tar vi en svipptur innom Melhus for et møte, før vi reiser hjem til Oppdal noen dager. Neste helg blir det Levanger, og så Oppdal og hytta til mamma og pappa pinsehelga, og så er det plutselig hjemreise til Kenya igjen! Ukene går utrolig fort, og selv om vi koser oss veldig her i Norge, gleder vi oss til å reise ned igjen til Kilifi. Vi savner vennene våre, og Esther og Leo spør ofte etter de, og de lurer på om det regner der nede. Hun sier at hun håper det regner masse, sånn at de fattige uti bushen kan få mat.

Vi gleder oss også til å komme ned igjen og begynne på bygging på tomta. Vi håper byggetillatelser kommer igang fort, og at det ikke blir store forsinkelser. Og vi gleder oss til å bli kjent med hele den fattige landsbyen som er rundt området tomta vår er på. Det bor masse mennesker der som ikke engang snakker swahili, men kun stammespråk, og som er både underernært og analfabeter. De færreste barna går på skole pga fattigdom. Bare ved første øyekast har jeg også sett at mange trenger både sårstell og helsetilsyn, og nye klær. Jeg gleder meg til å hjelpe til med det vi kan!

Arbeidet med hjelpesendingen vi planlegger ned til Kilifi, fortsetter for fullt. Forrige lørdag var det en artikkel om oss i Ranablad, og vi har fått mye respons både før og etter det med mennesker som ønsker å gi. Både klær, leker og ting, og ikke minst som ønsker å bidra med penger til frakt. Det betyr veldig mye for oss, da dette blir en dyr affære med frakt og toll, og vi er nødt til å vente til vi får nok penger før vi kan sende kontaineren nedover. Det har også kommet inn endel ting både på Oppdal og i Bergen, og vi er utrolig takknemlige til alle som har donert til hjelpesendingen! Les mer inne på Facebookgruppa “Hjelpesending til Kilifi, Kenya“.

Vi introduserte vennene våre for tomta vår

Vi introduserte vennene våre for tomta vår

Igår ettermiddag dro vi en snartur opp til tomta vår for å se på veien som holder på å bli laget. En liten gravemaskin begynte å grave fredagskveld og har fortsatt gjennom helgen. Vi inviterte vennene våre som hadde vært på besøk da til å være med. Jeg er utrolig glad for at vi har så god bil med firehjulsdrift, for da kan vi kjøre en snarvei som nettopp har blitt laget gjennom en kjempebratt dal. Da slipper vi å kjøre rundt dalen, og sparer nesten 40 min i kjøring. Nå tar det 7-8 min fra vi kjører hjemmefra, som er veldig bra når Stig Ove kjører fram og tilbake jevnlig. Og hyppigere blir det jo mer vi begynner bygging.

Så her står vi på toppen av tomta, og ser ned på veien som har blitt laget. Rett bak personen i grønn T-skjorte der fremme er grensen til landet vårt, og derifra og helt opp til venstre i bildet er ankomstveien de har laget. Det er egentlig ganske synd at vi er nødt å reise hjem en tur nå, for det hadde vært veldig kjekt å fortsatt på tomta nå når vi endelig er kommet i gang. Gravemaskina skal planere området rundt brønnen (det grønne treet til høyre ved veien) og hvor parkeringsplassen skal være (til venstre utenfor bildet nede på flata). Men noe mer enn det får vi ikke gjort før vi kommer tilbake igjen. 

Her på denne åstoppen vil vi bygge gjesteseksjonen. Det blir en fin utsikt utover dalen på begge sider, og en frisk avkjølende bris.Her er vi ved inngangen til tomta og ser på veien opp åsen, og stedet for gjesteseksjonen blir nå rett til venstre for der veien slutter, ved det store baobabtreet.

Vennene våre var så begeistret for å se landet, og var overrasket over hvor fint det var der. De løp rundt fra hjørne til hjørne og beundret utsikten, og ble spesielt imponert over at man kan se Kilifi fjorden fra det ene hjørnet på tomta. De ble så begeistret for planene vi fortalte for tomta, og gledet seg sånn til å se hvordan lokalsamfunnet ble velsignet av vårt arbeid der.

Den som løp aller mest var Leo. Fra vi gikk ut av bilen begynte han å løpe ned bakken med de store ungene hakk i hæl. Han snublet så lang han var et par ganger i den løse sanda, men han bare lo og reiste seg opp, og løp i full fart igjen. Han løp opp bakken på tomta, og før vi andre rakk å komme opp, hadde han allerede tatt med seg de store barna helt bort til ytterkanten på tomta, forbi de store baobabtrærne. Han lo og kosa seg, og syntes det var veldig stas med den nye veien, og å ha med vennene sine:) Leo er en veldig sosial gutt, og han elsker å skape latter og god stemning rundt seg. På vei tilbake løp han ned åsen og opp hele bakken til bilen, før han løp NED igjen og fulgte oss opp! Haha, han fikk jammen utløp for mye energi.

Jeg blir mer og mer forelsket i dette stedet hver gang vi besøker det, og gleder meg så utrolig mye til å se hvordan det blir etterhvert! Gleder meg til å fortsette å ta dere med på reisen:)

Oppdatering på tomta vår

Oppdatering på tomta vår

Igår var vi oppe på tomta vår i Majajani. Stig skulle opp for å se på adkomstveien som de gamle eierne hadde laget til, og trekke et tau rundt hele grensen, og jeg og ungene bestemte oss for å bli med. Sist gang hadde Esther på seg flipfloper da vi dro dit, men hun husket godt hvor vond den brennende sanden og de stikkende tornene var, så idag godtok hun å ha på joggesko. Det er ikke ofte hun går i så tykke sko til vanlig;-)

Ifølge loven har selgerne av landet plikt til å lage en adkomst vei/access road fra nåværende vei og ned til tomta vår, på såkalt nøytralt land som går imellom nabotomtene. Det har vært endel styr med dette, og også med en av tomtegrensene våre, da myndighetene de siste tyve årene har endret måten de måler tomtegrenser på, fra tradisjonelle enigheter med busker som grenser, til GPS måling. I den prosessen er det flere naboer som har fått kuttet av litt av sitt land, og som har vært uenige i myndighetenes handlemåte. Men endelig skulle selgerne klarere og gjør klart adkomstveien til tomta vår. Vi hadde heldigvis ikke store forventninger til denne veien de skulle lage til, og bra var det… De hadde kuttet ned litt busker med machetene sine og markert veigrensene med et par pinner, men den var helt ukjørbar. Det var både mange store røtter i veien, og veien var kjempeskjev og full av hull. Det er ikke så enkelt å kreve mer av de heller, for du trenger ordentlig verktøy eller maskiner for å få det ordentlig, som er dyrt. Her må vi få tak i en traktor eller noe til å pløye opp og planere, og så er det en stor grøft vi må lage ei bru over før vi ankommer vår tomt. I den grøfta renner vannet i strie strømmer når det er regntid, så det må vi få drenert bort.

Tomta vår begynner ved det gule tauet til venstre for Esther. Så dette vil bli inngangspartiet vårt.

Ved det litt hengende treet til venstre i bildet under, vil vi bygge brønnen. Inngangspartiet er nå der de to mennene i oransje står midt i bildet, og adkomstveien ser du bak de opp bakken. Der Esther står er yttergrensen på den ene siden.

Det er ganske slitsomt at vi er nødt til å bruke så mye tid og penger på selve veien, før vi i det hele tatt kan begynne med bygging av brønn og andre ting. Neste steg blir også å få ordnet gjerde rundt hele landet. Det er nesten demotiverende å se hvor enormt mye arbeid som ligger foran oss, og hvor langt fram i tid drømmebasen vår er. Men tenk så kult det blir om noen år å se tilbake på hvor vi har kommet fra, og alt vi har utrettet fra ingenting!

Men det er lettere for meg å være optimistisk om dette enn Stig, for det er tross alt han som må gjøre alt av det praktiske med bygging og drenering osv. Jeg misunner han ikke alt det styret;-)

Det var gøy å være på tomta igjen uansett, og ungene koste seg. Leo ville gå rundt og se på de store baoabtrærne og snakke om hvor vi kan ha trehytte og huske. Solen stekte, så for det meste prøvde vi å holde oss ved trærne som gav litt skygge, mens vi så på Stig som tråkket rundt hele grensa.

Etterhvert ble det ganske varmt på hodet, og Leo fant ut at han ville ha et tøystykke over hodet, som han sa var Batman kappen hans. Resten av tiden løp han ned bakkene og hoppet over kvister og sa han fløy som Batman;-)

Besøk av bestemor og bestefar, og framgang på tomta 

Besøk av bestemor og bestefar, og framgang på tomta 

På torsdag fikk vi besøk av foreldrene mine, og en lang nedtelling var endelig over for ungene! Det er kun 2,5 mnd siden sist, men det var lenge nok for både store og små;) Jeg er utrolig glad for at de både har muligheten, og prioriterer å komme på besøk hit ofte, når det ikke er så lett for oss å dra hjem. Nå skal de jo også bygge hus på tomta vår, og er derfor veldig motiverte på å få det igang så fort som mulig. Denne turen er derfor ikke først og fremst ferie, men dagene er derimot fylt med gjøremål og planlegging, og innimellom skviser de inn litt kos ved bassengkanten:)

Stig har vært på tomta morgen og ettermiddag hver dag denne uka med arbeiderne, som idag på rekordtid har blitt ferdige med å hogge ned buskene på landet. Vi har også vært der med mamma og pappa og entreprenør, og fått planlagt hvor husene skal stå i forhold til septiktank, brønn, videre bygging osv. Først kommer vi til å bygge brønn, som vi allerede har fått donert penger til. Vi fortalte de lokale igår at vi skal bygge en brønn hvor det vil være gratis vann til lokalbefolkningen. De klappet i hendene og gliste, og ble så takknemlige! Vi er nå på 14.dagen uten vann, og det er veldig langt for de lokale der oppe å gå etter vann… Stig har fraktet veldig mange 100 liter med vann som vi har kjøpt fra brønn i byen og kjørt dit denne uka.

Mens vi bygger brønn, kommer mamma og pappa til å begynne på sitt hus. Siden vi foreløpig ikke har nok midler til å bygge vårt hus, kommer vi til å få bo i deres hus når det er ferdig, mens vi starter på gjestehus og utbedring av tomta. Det blir veldig spennende framover!

Mens mannfolka dro på tomta idag, dro jeg, mamma og ungene på besøk til hushjelpa vår Harusi. Hun har nettopp flyttet inn i et nytt hus alene med sine tre barn, og jeg hadde to esker med mat som jeg hadde kjøpt til henne på butikken. Hun ble så glad for at vi kom, og det er en stor ære her når hvite vil komme på besøk til deg. Hun hadde laget lunsj til oss, og vi satt lenge og snakket sammen mens ungene lekte. Jeg har så utrolig mye glede i at vi har gått så imot kulturen på akkurat dette området, og vi behandler henne veldig mye bedre enn hva som er vanlig. Hun får dobbel lønn av hva som er vanlig (vanlig er slavelønn!), og hun jobber mye mindre enn det som er normalt, som er å jobbe 11-12 t 6 dager i uka. Harusi jobber 9-4 mandag-fredag. Hun skal også snart ha baby, og det vanlige er at de jobber til den dagen de føder, og så er de borte i maks to mnd, uten lønn, og de blir derfor tvunget til å komme fort tilbake i jobb for ikke å sulte. Dersom arbeidsgiveren ikke allerede har erstattet de på denne tiden! Vi har derimot sagt at når hun føler at hun ikke orker eller greier å jobbe mer, skal hun få fri, med full lønn, og hun får være hjemme så lenge hun trenger det etter fødsel. Vi skal også tilrettelegge slik at hun kan ta med seg baby på jobb etterpå, isteden for å sette ham/henne bort hos en nabo hele dagen. Vi har et veldig godt forhold, vi spiser lunsj sammen hver dag, og vi har stor tillit og respekt for hverandre, som er uvanlig i et arbeidsforhold her.

Det gir meg så mye glede å vise en “ny normal” for folk, en annen måte å behandle folk på, og å vise kjærlighet på så praktiske måter. Det er så viktig for oss at vi ikke bare taler om nestekjærlighet og hva som står i Bibelen, men også at mennesker ser at vi lever det ut i praksis. At de rundt oss føler seg behandlet med verdighet og respekt, uansett hvor lavt de er i samfunnet. Det er noe vi legger stor vekt på, og jeg er glad for å se ringvirkningene det har rundt oss.

Akkurat nå er pizzaen i ovnen ferdig, og jeg og Stig Ove skal se en film. Vi har nemlig barnefri!! For første gang siden vi flyttet hit. For en luksus. Esther sov hos mamma og pappa på hotellet igår også, mens mammagutten Leo ville bli hjemme. Idag ville han derimot prøve, og de storkoser seg så mye:) Esther har vært tydelig på fra de kom at hun ville bo hos de, og vi fikk ikke lov å være der hele tiden, for hun ville være alene med bestemor og bestefar. Men vi kunne få lov å komme å besøke henne litt hver dag, så vi ikke skulle savne henne for mye. Hun er veldig søt! Vi nyter veldig å ha besøk, og ungene koser seg med så mye oppmerksomhet og lek;-)