Browsed by
Tag: drømmetomta

Vi introduserte vennene våre for tomta vår

Vi introduserte vennene våre for tomta vår

Igår ettermiddag dro vi en snartur opp til tomta vår for å se på veien som holder på å bli laget. En liten gravemaskin begynte å grave fredagskveld og har fortsatt gjennom helgen. Vi inviterte vennene våre som hadde vært på besøk da til å være med. Jeg er utrolig glad for at vi har så god bil med firehjulsdrift, for da kan vi kjøre en snarvei som nettopp har blitt laget gjennom en kjempebratt dal. Da slipper vi å kjøre rundt dalen, og sparer nesten 40 min i kjøring. Nå tar det 7-8 min fra vi kjører hjemmefra, som er veldig bra når Stig Ove kjører fram og tilbake jevnlig. Og hyppigere blir det jo mer vi begynner bygging.

Så her står vi på toppen av tomta, og ser ned på veien som har blitt laget. Rett bak personen i grønn T-skjorte der fremme er grensen til landet vårt, og derifra og helt opp til venstre i bildet er ankomstveien de har laget. Det er egentlig ganske synd at vi er nødt å reise hjem en tur nå, for det hadde vært veldig kjekt å fortsatt på tomta nå når vi endelig er kommet i gang. Gravemaskina skal planere området rundt brønnen (det grønne treet til høyre ved veien) og hvor parkeringsplassen skal være (til venstre utenfor bildet nede på flata). Men noe mer enn det får vi ikke gjort før vi kommer tilbake igjen. 

Her på denne åstoppen vil vi bygge gjesteseksjonen. Det blir en fin utsikt utover dalen på begge sider, og en frisk avkjølende bris.Her er vi ved inngangen til tomta og ser på veien opp åsen, og stedet for gjesteseksjonen blir nå rett til venstre for der veien slutter, ved det store baobabtreet.

Vennene våre var så begeistret for å se landet, og var overrasket over hvor fint det var der. De løp rundt fra hjørne til hjørne og beundret utsikten, og ble spesielt imponert over at man kan se Kilifi fjorden fra det ene hjørnet på tomta. De ble så begeistret for planene vi fortalte for tomta, og gledet seg sånn til å se hvordan lokalsamfunnet ble velsignet av vårt arbeid der.

Den som løp aller mest var Leo. Fra vi gikk ut av bilen begynte han å løpe ned bakken med de store ungene hakk i hæl. Han snublet så lang han var et par ganger i den løse sanda, men han bare lo og reiste seg opp, og løp i full fart igjen. Han løp opp bakken på tomta, og før vi andre rakk å komme opp, hadde han allerede tatt med seg de store barna helt bort til ytterkanten på tomta, forbi de store baobabtrærne. Han lo og kosa seg, og syntes det var veldig stas med den nye veien, og å ha med vennene sine:) Leo er en veldig sosial gutt, og han elsker å skape latter og god stemning rundt seg. På vei tilbake løp han ned åsen og opp hele bakken til bilen, før han løp NED igjen og fulgte oss opp! Haha, han fikk jammen utløp for mye energi.

Jeg blir mer og mer forelsket i dette stedet hver gang vi besøker det, og gleder meg så utrolig mye til å se hvordan det blir etterhvert! Gleder meg til å fortsette å ta dere med på reisen:)

Oppdatering på tomta vår

Oppdatering på tomta vår

Igår var vi oppe på tomta vår i Majajani. Stig skulle opp for å se på adkomstveien som de gamle eierne hadde laget til, og trekke et tau rundt hele grensen, og jeg og ungene bestemte oss for å bli med. Sist gang hadde Esther på seg flipfloper da vi dro dit, men hun husket godt hvor vond den brennende sanden og de stikkende tornene var, så idag godtok hun å ha på joggesko. Det er ikke ofte hun går i så tykke sko til vanlig;-)

Ifølge loven har selgerne av landet plikt til å lage en adkomst vei/access road fra nåværende vei og ned til tomta vår, på såkalt nøytralt land som går imellom nabotomtene. Det har vært endel styr med dette, og også med en av tomtegrensene våre, da myndighetene de siste tyve årene har endret måten de måler tomtegrenser på, fra tradisjonelle enigheter med busker som grenser, til GPS måling. I den prosessen er det flere naboer som har fått kuttet av litt av sitt land, og som har vært uenige i myndighetenes handlemåte. Men endelig skulle selgerne klarere og gjør klart adkomstveien til tomta vår. Vi hadde heldigvis ikke store forventninger til denne veien de skulle lage til, og bra var det… De hadde kuttet ned litt busker med machetene sine og markert veigrensene med et par pinner, men den var helt ukjørbar. Det var både mange store røtter i veien, og veien var kjempeskjev og full av hull. Det er ikke så enkelt å kreve mer av de heller, for du trenger ordentlig verktøy eller maskiner for å få det ordentlig, som er dyrt. Her må vi få tak i en traktor eller noe til å pløye opp og planere, og så er det en stor grøft vi må lage ei bru over før vi ankommer vår tomt. I den grøfta renner vannet i strie strømmer når det er regntid, så det må vi få drenert bort.

Tomta vår begynner ved det gule tauet til venstre for Esther. Så dette vil bli inngangspartiet vårt.

Ved det litt hengende treet til venstre i bildet under, vil vi bygge brønnen. Inngangspartiet er nå der de to mennene i oransje står midt i bildet, og adkomstveien ser du bak de opp bakken. Der Esther står er yttergrensen på den ene siden.

Det er ganske slitsomt at vi er nødt til å bruke så mye tid og penger på selve veien, før vi i det hele tatt kan begynne med bygging av brønn og andre ting. Neste steg blir også å få ordnet gjerde rundt hele landet. Det er nesten demotiverende å se hvor enormt mye arbeid som ligger foran oss, og hvor langt fram i tid drømmebasen vår er. Men tenk så kult det blir om noen år å se tilbake på hvor vi har kommet fra, og alt vi har utrettet fra ingenting!

Men det er lettere for meg å være optimistisk om dette enn Stig, for det er tross alt han som må gjøre alt av det praktiske med bygging og drenering osv. Jeg misunner han ikke alt det styret;-)

Det var gøy å være på tomta igjen uansett, og ungene koste seg. Leo ville gå rundt og se på de store baoabtrærne og snakke om hvor vi kan ha trehytte og huske. Solen stekte, så for det meste prøvde vi å holde oss ved trærne som gav litt skygge, mens vi så på Stig som tråkket rundt hele grensa.

Etterhvert ble det ganske varmt på hodet, og Leo fant ut at han ville ha et tøystykke over hodet, som han sa var Batman kappen hans. Resten av tiden løp han ned bakkene og hoppet over kvister og sa han fløy som Batman;-)

Besøk av bestemor og bestefar, og framgang på tomta 

Besøk av bestemor og bestefar, og framgang på tomta 

På torsdag fikk vi besøk av foreldrene mine, og en lang nedtelling var endelig over for ungene! Det er kun 2,5 mnd siden sist, men det var lenge nok for både store og små;) Jeg er utrolig glad for at de både har muligheten, og prioriterer å komme på besøk hit ofte, når det ikke er så lett for oss å dra hjem. Nå skal de jo også bygge hus på tomta vår, og er derfor veldig motiverte på å få det igang så fort som mulig. Denne turen er derfor ikke først og fremst ferie, men dagene er derimot fylt med gjøremål og planlegging, og innimellom skviser de inn litt kos ved bassengkanten:)

Stig har vært på tomta morgen og ettermiddag hver dag denne uka med arbeiderne, som idag på rekordtid har blitt ferdige med å hogge ned buskene på landet. Vi har også vært der med mamma og pappa og entreprenør, og fått planlagt hvor husene skal stå i forhold til septiktank, brønn, videre bygging osv. Først kommer vi til å bygge brønn, som vi allerede har fått donert penger til. Vi fortalte de lokale igår at vi skal bygge en brønn hvor det vil være gratis vann til lokalbefolkningen. De klappet i hendene og gliste, og ble så takknemlige! Vi er nå på 14.dagen uten vann, og det er veldig langt for de lokale der oppe å gå etter vann… Stig har fraktet veldig mange 100 liter med vann som vi har kjøpt fra brønn i byen og kjørt dit denne uka.

Mens vi bygger brønn, kommer mamma og pappa til å begynne på sitt hus. Siden vi foreløpig ikke har nok midler til å bygge vårt hus, kommer vi til å få bo i deres hus når det er ferdig, mens vi starter på gjestehus og utbedring av tomta. Det blir veldig spennende framover!

Mens mannfolka dro på tomta idag, dro jeg, mamma og ungene på besøk til hushjelpa vår Harusi. Hun har nettopp flyttet inn i et nytt hus alene med sine tre barn, og jeg hadde to esker med mat som jeg hadde kjøpt til henne på butikken. Hun ble så glad for at vi kom, og det er en stor ære her når hvite vil komme på besøk til deg. Hun hadde laget lunsj til oss, og vi satt lenge og snakket sammen mens ungene lekte. Jeg har så utrolig mye glede i at vi har gått så imot kulturen på akkurat dette området, og vi behandler henne veldig mye bedre enn hva som er vanlig. Hun får dobbel lønn av hva som er vanlig (vanlig er slavelønn!), og hun jobber mye mindre enn det som er normalt, som er å jobbe 11-12 t 6 dager i uka. Harusi jobber 9-4 mandag-fredag. Hun skal også snart ha baby, og det vanlige er at de jobber til den dagen de føder, og så er de borte i maks to mnd, uten lønn, og de blir derfor tvunget til å komme fort tilbake i jobb for ikke å sulte. Dersom arbeidsgiveren ikke allerede har erstattet de på denne tiden! Vi har derimot sagt at når hun føler at hun ikke orker eller greier å jobbe mer, skal hun få fri, med full lønn, og hun får være hjemme så lenge hun trenger det etter fødsel. Vi skal også tilrettelegge slik at hun kan ta med seg baby på jobb etterpå, isteden for å sette ham/henne bort hos en nabo hele dagen. Vi har et veldig godt forhold, vi spiser lunsj sammen hver dag, og vi har stor tillit og respekt for hverandre, som er uvanlig i et arbeidsforhold her.

Det gir meg så mye glede å vise en “ny normal” for folk, en annen måte å behandle folk på, og å vise kjærlighet på så praktiske måter. Det er så viktig for oss at vi ikke bare taler om nestekjærlighet og hva som står i Bibelen, men også at mennesker ser at vi lever det ut i praksis. At de rundt oss føler seg behandlet med verdighet og respekt, uansett hvor lavt de er i samfunnet. Det er noe vi legger stor vekt på, og jeg er glad for å se ringvirkningene det har rundt oss.

Akkurat nå er pizzaen i ovnen ferdig, og jeg og Stig Ove skal se en film. Vi har nemlig barnefri!! For første gang siden vi flyttet hit. For en luksus. Esther sov hos mamma og pappa på hotellet igår også, mens mammagutten Leo ville bli hjemme. Idag ville han derimot prøve, og de storkoser seg så mye:) Esther har vært tydelig på fra de kom at hun ville bo hos de, og vi fikk ikke lov å være der hele tiden, for hun ville være alene med bestemor og bestefar. Men vi kunne få lov å komme å besøke henne litt hver dag, så vi ikke skulle savne henne for mye. Hun er veldig søt! Vi nyter veldig å ha besøk, og ungene koser seg med så mye oppmerksomhet og lek;-)

Endelig i gang!

Endelig i gang!

Idag har vi begynt med et spennende nytt kapittel! Endelig er vi igang med å forberede tomta vi har kjøpt 8-9 km innover i bushen fra hvor vi bor nå. Vi er enda ikke ferdige med papirarbeid på grunn av lange ventetider, men har fått tillatelse av eierne til å begynne å jobbe der. Idag har Stig ansatt 6 menn som de neste dagene skal slå ned busker og bush med machetene sine. Deretter skal de sette påler rundt tomta slik at det blir lettere å se grensene. Forhåpentligvis blir de ferdige iløpet av neste uke mens mamma og pappa er her, slik at vi sammen med dem kan planlegge hvor hus, brønn og gjestehus skal være. Mamma og pappa vil bygge seg et lite hus på tomta vår som de kan bo i når de er på besøk, og som vi ellers kan bruke som gjestehus. Det blir utrolig gøy å komme i gang og planlegge dette sammen med de!

Dette kommer til å ta veldig mye av Stig Ove sin tid framover, men jeg og ungene blir nok værende igjen hjemme de fleste dagene. Idag dro vi på formiddagen på besøk til vennene våre, Joyce, Hannah og Wazi. De var i full gang med å lage ris og bønner til matutdelinga i ettermiddag. Barna deres var hjemme fra skolen idag, i likhet med mange andre, fordi de ikke hadde vann. Det har ikke vært vann i landsbyen siden forrige mandag, med unntak av noen få timer fredagskveld. Jeg begynner å bli veldig lei av å være nesten mer uten vann enn med, spesielt når det er så varmt og man er full av svette og sand overalt. Det blir utrolig godt for både oss og lokalsamfunnet når vi kommer oss på tomta og får bygget egen brønn:) Vi har også lyst å ha mye solcellepanel slik at vi blir mest mulig selvdrevne på strøm, og slipper å være avhengig av det statlige strømselskapet, som også er ekstremt ustabilt og upålitelig.

Etter å ha vært der og lekt noen timer, kom vi hjem og spiste lunsj, før vi dro til vårt daglige møte under treet, og den faste matutdelinga på mandager. Det var ikke like mange hjemløse som vanlig som kom idag, men en hel skokk av fattige, sultne unger, i tillegg til de faste, fattige mødrene med babyer som kommer hver mandag. For en glede å få mette magene deres og vise de kjærlighet i praksis!


Etterpå dro Stig Ove opp til tomta for å sjekke til arbeiderne, mens jeg og ungene dro hjem for å lage middag. Jeg skulle prøve meg på noe nytt idag; hjemmelagde fiskeboller! Det var litt av et styr å sløye/filetere(?) en hel fisk for første gang, og det ble mye gris! Men til slutt ble det fiskeboller i hvit karrisaus, poteter, revet gulrot og sprøstekt bacon til middag. Det føltes akkurat ut som en norsk middag! Så utrolig godt det var! De siste ukene har jeg prøvd å laget mer norsk mat, som blomkålsuppe, fiskeboller, kjøttkaker, kjøttsuppe, osv, og det er utrolig godt med litt variasjon fra den lokale maten. Det blir ganske ensformig med ris, bønner og kål hver dag. En smak av Norge gjør godt iblant. Vi gleder oss til mamma og pappa kommer med nye forsyninger av brunost, makrell i tomat, baconost og kaviar:)

Koser oss med besøk hjemmefra

Koser oss med besøk hjemmefra

Hei! Nå har vi besøk av Stig Oves foreldre og søsken, og vi koser oss så mye. Ungene er jo helt i himmelen for tiden med først besøk av bestemor og bestefar, og så uka etter farmor og farfar, tante og onkel. Det blir mye besøk på en gang, og så blir det veldig lenge til neste gang… Men vi tar ikke savnet på forskudd! Nå koser vi oss mens vi kan. Dette er første gang svigers og Bjørn Roar er i Afrika, og det er mange inntrykk for de, og varmen er overveldende. Jeg skjønner godt at det er utfordrende når du ikke er vant med det, spesielt å se fattigdom og nød på så nært hold. Men vi er veldig glade for å vise dem hverdagen vår, og livet vårt her nede.

Innimellom må de akklimatiseres noen timer ved bassenget, og det er ungene veldig glade for;) De blir tøffere i bassenget for hver gang, og de både dukker og svømmer under vann!

Karianne gikk tre måneders misjonsskole med oss i Mosambik i 2011, og besøkte oss også 10 dager i fjor i Dondo. Hun er en skikkelig tøffing her nede, og hun elsker det enkle bushlivet. Det er så gøy å se hvor godt hun passer inn. Skulle virkelig ønske hun kunne bli igjen! Jeg kan godt se for meg at hun kunne drevet en klinikk i bushen som vi drømmer om å starte:)

Karianne bor hjemme hos oss, mens de andre bor på hotell like ved. Det er utrolig koselig å ha tante Karianne i hus, både for store og små. Hun har hjulpet meg med å henge opp lys og julepynt i stua vår og på rommet til Esther, og nå mangler jeg bare å begynne på julebaksten så kan julestemninga komme! Jeg har alltid vært veldig glad i jul og alle dens tradisjoner, men enda mer etter at jeg fikk barn, og spesielt etter at vi flyttet til Afrika. Dessverre kan jeg ikke få tak i norsk julemat, men noen norske julekaker skal jeg få til å lage:)

Samtidig som vi bruker dagene med familien, og også opprettholder det vanlige arbeidet vårt, jobber vi også med kjøp av tomt. Dere husker kanskje “Drømmetomta” som jeg nevnte for et par måneder siden. Vi har bestemt oss for å kjøpe den etter at vi fikk prutet ned prisen litt, og har begynt på en lang og komplisert juridisk prosess for å få til det. Det er veldig vanlig at folk lager falske skjøter og prøver å selge deg falske tomter her, så man må være veldig på vakt. Heldigvis har vi en veldig god advokat som er til stor hjelp, og vi dobbeltsjekker og trippelsjekker alt. Nå venter vi bare på at en landmåler skal komme og sette opp hjørnesteiner og måle nøyaktig størrelse på tomta, før vi kan signere salgskontrakt. Deretter følger noen måneder med behandling i kommunestyrer før skjøtet kan overføres i vårt navn. Selv om det er en lang vei igjen så har vi ihvertfall begynt, og så fort salgskontrakten er signert og vi har betalt første nedbetaling, kan vi starte bygging. Som vi gleder oss!!

Det aller første vi skal gjøre er å lage en brønn på hjørnet av tomta, som vil være åpen for de lokale. Vi er omgitt av en stor landsby med masse folk som har veldig lite tilgang på vann. Det offentlige vannsystemet her er helt elendig, og de tre siste ukene har vi hatt vann fire dager! Det håper jeg du kan se for deg er utrolig vanskelig i denne varmen! Med klesvask, matlaging, dusjing, dospyling, og alt annet… Vi har ihvertfall mulighet for å kjøpe drikkevann på butikken, men det har ikke de lokale. De i denne landsbyen bor i tillegg 40 min unna byen, og de må gå 45 min i en bratt bakke ned til fjorden for å hente vann. Kan du forestille deg hvor slitsomt det er i nesten 40 grader… Det blir en utrolig glede å få velsigne de med en brønn hvor de kan komme og hente ferskvann gratis hos oss, i kort gåavstand. Vi er så overveldende takknemlige for min søster Line sitt initiativ til kronerulling for det, og for alle som gav så sjenerøst! Dere er alle med og forandrer liv!