Browsed by
Tag: drømmetomta

Oppdatering på tomta; veibygging – igjen!

Oppdatering på tomta; veibygging – igjen!

Nå begynner det endelig å skje ting på tomta. Vi har landet litt etter fødsel og kommet (sånn cirka) ajour med ting som måtte gjøres først. Ting tar jo som dere forhåpentligvis har skjønt tusen ganger lengre tid enn i Norge, og ingenting er lettvint å få gjort. Vi har omsider funnet en god arkitekt som ordner med godkjenninger fra alle de utallige offentlige kontorene som skal gi stempel (og kreve penger), og får godkjente byggetegninger forhåpentligvis denne uka. Vi har også begynt på oppgaven med å reparere veien som ble ødelagt av regnet da vi dro til Norge.


Vi har ansatt ti stykk som igår begynte med hakker og spader for å reparere ødeleggelsene og gjøre veien kjørbar igjen. Dette er en omstendig prosess, da vi måtte handle inn mat og utstyr for å lage lunsj til de hver dag, verktøy og materiale og vi må bygge et lite skur på tomta. Her kan vi oppbevare materiale og utstyr, og ha en eller to sengeplasser for noen arbeidere som vil fungere som vakter. Det vanlige her er at man bygger gjerde rundt hele tomta først før man begynner med bygging, men det er veldig dyrt, så vi har valgt å ikke bruke mesteparten av pengene våre på det, men heller håpe denne løsningen fungerer bra nok. Vi har ikke nok penger til å gjøre ferdig gjestehus og utbygging, men vi starter ihvertfall, og ser hvor langt vi kommer i første omgang. Vi er fortsatt i stort behov av flere månedlige støttepartnere og folk som vil hjelpe oss med å få opp denne misjonsbasen, så ta gjerne kontakt, eller les mer om muligheter å gi på her dersom du vil bidra litt, eller bli en fast sponsor til arbeidet vårt. Snart vil vi også være registrert i Frivillighetsregisteret, og få Vipps for firma, men ting tar tid når man kombinerer det med barseltid og mange andre prosjekter;)

Arbeidsledigheten her er enormt stor, og stort sett alle trenger jobb. Folk kommer daglig på døra vår og ber om jobb, og jeg skulle ønske vi kunne hjelpe alle. Men vi må dessverre si nei til de fleste. Foreløpig! I framtiden håper jeg på at vi kan starte mange prosjekter og ha råd til å sysselsette mange flere, og også gjennom oss og besøkende som kommer, lære de opp i forskjellige yrker slik at de kan starte egne bedrifter.

Vi har satt sammen et team av ti stykk bestående av folk vi har jobbet med før, og folk vi kjenner. Blant annet så er våre nære venner Hannah og Wazi endel av teamet, sammen med mannen og broren til Joyce, tolken vår. Her jobber kvinner like hardt som menn, og vi er glade for å kunne tilby disse fattige familiene som virkelig trenger litt inntekt jobb. I tillegg er halvparten av teamet lokale folk fra de nærmeste nabofamiliene, som er en lokal tradisjon som vi har valgt å følge. Det er egentlig mest vanlig at man tar med seg egne arbeidere og gir kun jobb til “sine”, men ved å respektere denne lokale tradisjonen har vi fått mye respekt og tillit fra de lokale i landsbyen. De jobber veldig hardt, og er veldig ivrige på at vi skal komme i gang så fort som mulig, slik at de får mer jobb, og vi får bygget brønnen til landsbyen!

Fordi vi stoler på folkene i teamet vårt, og fordi dette er en veldig ettertraktet jobb, har vi valgt å ikke gjøre det på den lokale måten med å ha en overoppsynsmann. Det vanlige er at ufaglærte får en minstelønn på knapt 30 kr dagen, mens faglærte får det dobbelte, og en overoppsynsmann skal ha nesten dobbelt av det igjen for å bare gå og se på og passe på at de andre jobber… Vi har sagt til folkene våre at det må være enda bedre dersom de kan være selvstendige og hardtarbeidende uten å behøve en barnevakt, og så kan de heller dele på lønnen den overoppsynsmannen skulle ha hatt. Det var en helt uvant tanke for dem, fordi de er ikke vant til å jobbe uten at noen passer på de. Men fordi vi ikke vil gi slavelønn, men behandle de med verdighet og respekt, og vi vil at de skal føle dette er en god jobb som de vil verdsette og strebe etter å beholde, gir vi de nesten dobbel lønn av minstelønn. 30 kr dagen er ingenting å brødfø store familier på. Alle satte stor pris på tilliten (og den ekstra lønna!). Stig Ove kommer også til å være mye tilstede sammen med de, og dersom det er noen som viser seg å alltid skape dårlig stemning eller sluntre unna, er det hundrevis av andre i kø som står klare til å overta.

De har allerede kommet veldig godt i gang etter kun én dag med jobbing. Dette;

Begynner gradvis mer å se ut som dette;

Imorgen er veien ned til inngangen av tomta sannsynligvis kjørbar, og vi har allerede avtalt med geolog at han kommer imorgen tidlig og gjør undersøkelser for å se hvor de kan borre etter vann, og hvor store sjansene er for å finne ferskvann på tomta. Så må endel søknader og papirer sendes inn før de kan begynne med borring. Det blir utrolig spennende!

Stig Ove legger stor vekt på at teamet vårt skal ha det fint sammen, og ha god stemning. I går tok han på slutten av arbeidsdagen med brus til alle og hadde det kjekt sammen en stund før han kjørte de hjem. Idag startet de arbeidsdagen med å lese et bibelvers (hvis ikke Gud bygger huset jobber arbeiderne forgjeves), og be sammen. Utrolig gøy å være i gang med bygging, og å bygge et stødig og bra team av folk som vi kommer til å ha med oss😁 Følg oss på Facebooksiden vår Stig and Linda Ministries, for flere oppdateringer som Stig legger ut!

Ødelagt vei…

Ødelagt vei…

Igår dro vi til tomta vår, og fikk en litt kjedelig overraskelse. Overraskelse var det vel strengt tatt ikke, da vi skjønte at veien hadde lidd under det kraftige regnet som var de første to ukene etter at vi dro til Norge, men vi hadde håpet at det ikke skulle være så ille…

Uka før vi dro til Norge, begynte vi arbeidet med adkomstvei til tomta vår, og planen var å få gjort den ferdig med drenering og alt før regnsesongen kom i mai, slik at vi kunne få kjørt ned lastebil og begynt med brønnborring.

“Dessverre” måtte vi plutselig til Norge en tur for å få nye visum, les mer i innlegget jeg skrev her. Derfor måtte vi forlate arbeidet vi hadde startet på uten å gjøre oss ferdige, og det lå kun løs sand oppå veien. Samme dag som vi reiste hjem til Norge, begynte det å falle kraftig regn for første gang på ett år. Det regnet veldig kraftig et par uker, og mange steder ble det oversvømmelse og store skader. Også på veien vår, som idag så slik ut…

Som dere ser så har vannet laget store hull i veien, og den er nå ikke kjørbar. Det positive er at vi nå ser hvor vannstrømmen går, og så får vi nå lage drenering og fikse veien på nytt. Brønnborerne står klare og venter på at veien blir kjørbar før de kan komme til, så forhåpentligvis får vi fikset dette så fort vi får hjelp! 

Det er ikke så lett når ting går i sirup, og det er ganske utfordrende å forholde seg til iblant. Vi er fortsatt i et flyttekaos, da vi ikke har fått tak i hyller enda. Vår første prioritering har vært å reparert myggnettene i huset, så vi slipper å våkne opp hver morgen fulle av myggstikk. På fredag var Stig på jernvarebutikken for å “raskt” kjøpe litt tømmer som han kan snekre med, men det tok hele tre timer, på grunn av venting, en som skjærte seg på saga da han kappet treverket, osv… Hehe, ikke rart ting tar tid! I tillegg hadde de ikke noe særlig verktøy som var dugende, så imorgen skal Stig prøve å kjøre en tur til Mombasa for å få tak i det, så vi kan snekre litt kjøkkenhyller og komme oss ut av pappeskene. Etter det kan vi fokusere på å fikse veien, og begynne med brønn – endelig!

To fine uker på Mo er snart over

To fine uker på Mo er snart over

Nå har vi vært straks to uker i Mo i Rana, og søndagsmorgen setter vi nesa sørover igjen. Vi har hatt det utrolig koselig her hos svigers. Både med familie og venner. Esther og Leo har mange venner her på Mo, og de koser seg utrolig mye her. Det er trist at vi allerede skal dra herifra, men vi er takknemlige for de fine dagene vi har hatt her. Søndag tar vi en svipptur innom Melhus for et møte, før vi reiser hjem til Oppdal noen dager. Neste helg blir det Levanger, og så Oppdal og hytta til mamma og pappa pinsehelga, og så er det plutselig hjemreise til Kenya igjen! Ukene går utrolig fort, og selv om vi koser oss veldig her i Norge, gleder vi oss til å reise ned igjen til Kilifi. Vi savner vennene våre, og Esther og Leo spør ofte etter de, og de lurer på om det regner der nede. Hun sier at hun håper det regner masse, sånn at de fattige uti bushen kan få mat.

Vi gleder oss også til å komme ned igjen og begynne på bygging på tomta. Vi håper byggetillatelser kommer igang fort, og at det ikke blir store forsinkelser. Og vi gleder oss til å bli kjent med hele den fattige landsbyen som er rundt området tomta vår er på. Det bor masse mennesker der som ikke engang snakker swahili, men kun stammespråk, og som er både underernært og analfabeter. De færreste barna går på skole pga fattigdom. Bare ved første øyekast har jeg også sett at mange trenger både sårstell og helsetilsyn, og nye klær. Jeg gleder meg til å hjelpe til med det vi kan!

Arbeidet med hjelpesendingen vi planlegger ned til Kilifi, fortsetter for fullt. Forrige lørdag var det en artikkel om oss i Ranablad, og vi har fått mye respons både før og etter det med mennesker som ønsker å gi. Både klær, leker og ting, og ikke minst som ønsker å bidra med penger til frakt. Det betyr veldig mye for oss, da dette blir en dyr affære med frakt og toll, og vi er nødt til å vente til vi får nok penger før vi kan sende kontaineren nedover. Det har også kommet inn endel ting både på Oppdal og i Bergen, og vi er utrolig takknemlige til alle som har donert til hjelpesendingen! Les mer inne på Facebookgruppa “Hjelpesending til Kilifi, Kenya“.

Vi introduserte vennene våre for tomta vår

Vi introduserte vennene våre for tomta vår

Igår ettermiddag dro vi en snartur opp til tomta vår for å se på veien som holder på å bli laget. En liten gravemaskin begynte å grave fredagskveld og har fortsatt gjennom helgen. Vi inviterte vennene våre som hadde vært på besøk da til å være med. Jeg er utrolig glad for at vi har så god bil med firehjulsdrift, for da kan vi kjøre en snarvei som nettopp har blitt laget gjennom en kjempebratt dal. Da slipper vi å kjøre rundt dalen, og sparer nesten 40 min i kjøring. Nå tar det 7-8 min fra vi kjører hjemmefra, som er veldig bra når Stig Ove kjører fram og tilbake jevnlig. Og hyppigere blir det jo mer vi begynner bygging.

Så her står vi på toppen av tomta, og ser ned på veien som har blitt laget. Rett bak personen i grønn T-skjorte der fremme er grensen til landet vårt, og derifra og helt opp til venstre i bildet er ankomstveien de har laget. Det er egentlig ganske synd at vi er nødt å reise hjem en tur nå, for det hadde vært veldig kjekt å fortsatt på tomta nå når vi endelig er kommet i gang. Gravemaskina skal planere området rundt brønnen (det grønne treet til høyre ved veien) og hvor parkeringsplassen skal være (til venstre utenfor bildet nede på flata). Men noe mer enn det får vi ikke gjort før vi kommer tilbake igjen. 

Her på denne åstoppen vil vi bygge gjesteseksjonen. Det blir en fin utsikt utover dalen på begge sider, og en frisk avkjølende bris.Her er vi ved inngangen til tomta og ser på veien opp åsen, og stedet for gjesteseksjonen blir nå rett til venstre for der veien slutter, ved det store baobabtreet.

Vennene våre var så begeistret for å se landet, og var overrasket over hvor fint det var der. De løp rundt fra hjørne til hjørne og beundret utsikten, og ble spesielt imponert over at man kan se Kilifi fjorden fra det ene hjørnet på tomta. De ble så begeistret for planene vi fortalte for tomta, og gledet seg sånn til å se hvordan lokalsamfunnet ble velsignet av vårt arbeid der.

Den som løp aller mest var Leo. Fra vi gikk ut av bilen begynte han å løpe ned bakken med de store ungene hakk i hæl. Han snublet så lang han var et par ganger i den løse sanda, men han bare lo og reiste seg opp, og løp i full fart igjen. Han løp opp bakken på tomta, og før vi andre rakk å komme opp, hadde han allerede tatt med seg de store barna helt bort til ytterkanten på tomta, forbi de store baobabtrærne. Han lo og kosa seg, og syntes det var veldig stas med den nye veien, og å ha med vennene sine:) Leo er en veldig sosial gutt, og han elsker å skape latter og god stemning rundt seg. På vei tilbake løp han ned åsen og opp hele bakken til bilen, før han løp NED igjen og fulgte oss opp! Haha, han fikk jammen utløp for mye energi.

Jeg blir mer og mer forelsket i dette stedet hver gang vi besøker det, og gleder meg så utrolig mye til å se hvordan det blir etterhvert! Gleder meg til å fortsette å ta dere med på reisen:)

Oppdatering på tomta vår

Oppdatering på tomta vår

Igår var vi oppe på tomta vår i Majajani. Stig skulle opp for å se på adkomstveien som de gamle eierne hadde laget til, og trekke et tau rundt hele grensen, og jeg og ungene bestemte oss for å bli med. Sist gang hadde Esther på seg flipfloper da vi dro dit, men hun husket godt hvor vond den brennende sanden og de stikkende tornene var, så idag godtok hun å ha på joggesko. Det er ikke ofte hun går i så tykke sko til vanlig;-)

Ifølge loven har selgerne av landet plikt til å lage en adkomst vei/access road fra nåværende vei og ned til tomta vår, på såkalt nøytralt land som går imellom nabotomtene. Det har vært endel styr med dette, og også med en av tomtegrensene våre, da myndighetene de siste tyve årene har endret måten de måler tomtegrenser på, fra tradisjonelle enigheter med busker som grenser, til GPS måling. I den prosessen er det flere naboer som har fått kuttet av litt av sitt land, og som har vært uenige i myndighetenes handlemåte. Men endelig skulle selgerne klarere og gjør klart adkomstveien til tomta vår. Vi hadde heldigvis ikke store forventninger til denne veien de skulle lage til, og bra var det… De hadde kuttet ned litt busker med machetene sine og markert veigrensene med et par pinner, men den var helt ukjørbar. Det var både mange store røtter i veien, og veien var kjempeskjev og full av hull. Det er ikke så enkelt å kreve mer av de heller, for du trenger ordentlig verktøy eller maskiner for å få det ordentlig, som er dyrt. Her må vi få tak i en traktor eller noe til å pløye opp og planere, og så er det en stor grøft vi må lage ei bru over før vi ankommer vår tomt. I den grøfta renner vannet i strie strømmer når det er regntid, så det må vi få drenert bort.

Tomta vår begynner ved det gule tauet til venstre for Esther. Så dette vil bli inngangspartiet vårt.

Ved det litt hengende treet til venstre i bildet under, vil vi bygge brønnen. Inngangspartiet er nå der de to mennene i oransje står midt i bildet, og adkomstveien ser du bak de opp bakken. Der Esther står er yttergrensen på den ene siden.

Det er ganske slitsomt at vi er nødt til å bruke så mye tid og penger på selve veien, før vi i det hele tatt kan begynne med bygging av brønn og andre ting. Neste steg blir også å få ordnet gjerde rundt hele landet. Det er nesten demotiverende å se hvor enormt mye arbeid som ligger foran oss, og hvor langt fram i tid drømmebasen vår er. Men tenk så kult det blir om noen år å se tilbake på hvor vi har kommet fra, og alt vi har utrettet fra ingenting!

Men det er lettere for meg å være optimistisk om dette enn Stig, for det er tross alt han som må gjøre alt av det praktiske med bygging og drenering osv. Jeg misunner han ikke alt det styret;-)

Det var gøy å være på tomta igjen uansett, og ungene koste seg. Leo ville gå rundt og se på de store baoabtrærne og snakke om hvor vi kan ha trehytte og huske. Solen stekte, så for det meste prøvde vi å holde oss ved trærne som gav litt skygge, mens vi så på Stig som tråkket rundt hele grensa.

Etterhvert ble det ganske varmt på hodet, og Leo fant ut at han ville ha et tøystykke over hodet, som han sa var Batman kappen hans. Resten av tiden løp han ned bakkene og hoppet over kvister og sa han fløy som Batman;-)