Browsed by
Tag: dondo

Om 5 dager sitter vi på flyet hjem!!!

Om 5 dager sitter vi på flyet hjem!!!

… Disse ordene hadde jeg overhodet ikke trodd jeg skulle skrive for to uker siden. Julegavene fra familien min ligger jo på boden, og jeg har allerede begynt å planlegge julebaksten.

Men vi fikk for en ukes tid siden vite at Stigs mor, som har hatt kreft i 2-3 år, fikk veldig dårlige nyheter på siste prøver. Da vi fikk disse nyhetene ble det plutselig veldig tungt å være så langt borte fra henne og resten av familien, spesielt når vi vet at barnebarna som hun har så mye glede i er en halv verden unna.

Vi begynte å søke Gud om vi burde dra hjem og besøke familien. Gud har gitt oss flere visjoner, drømmer og også bekreftelser fra andre profeter, om at det er på tide å dra hjem. Gud har fortalt at vår tid i Mosambik er over, og at vi har fullført vår oppgave her, og er klare for neste steg. Nå skal vi hjem til Norge for å bruke tid med familien, før Han kaller oss til Kenya neste gang for å starte på vårt livs reise.

Vi er veldig begeistret for å føle Guds tydelige ledelse på dette, og vi føler en veldig lettelse over å være ferdig med denne sesongen. Vi er så takknemlig til Gud for alt Han har brukt oss til her i Mosambik, og alt vi har fått vært med å sådd inn i menneskers liv. Vi har stor begeistring og forventning til denne neste sesongen som Gud tar oss inn i, og vi gleder oss til å få noen måneder i Norge for å feire jul og bryllup i påska med familien vår først.

Når vi først bestemte oss for å dra hjem, ville vi reise så fort som mulig, for det er slitsomt å leve i et flyttekaos. Så billettene ble bestilt igår kveld til mandag. Vi kommer på Gardermoen tirsdag formiddag, og tar toget til Oppdal hvor vi blir til fredag. Så vil vi være tilstede ved konferansen ved Bønnesenteret på Levanger neste helg, før vi søndagen drar til Mo i Rana. Vi gleder oss utrolig mye!

Og Esther er helt i ekstase. Hun hoppet opp og ned og lo da vi fortalte at vi skulle til Norge. Hun har spurt nesten daglig den siste måneden etter at familien min var her, om å dra hjem til Norge, og sier hun vil til snøen og gå på ski. Hun er veldig glad i Karsten og Petra filmene hvor de går på ski, og hvor de feirer jul, og hun har veldig lyst å oppleve begge deler. Så jul og vinter i Norge blir supert!

Igår høljregnet det, og da sa hun at hun ikke likte regn lenger, hun ville heller ha snø. Men jeg tror ikke hun skjønner hvor kaldt det er med snø;-) Det blir definitivt en stooor overgang for oss, her vi sitter og nesten svimer av i varmen og tørker svette!

Så nå jobber vi med å pakke ned det vi får med oss på flyet hjem, og gi vekk resten. Vi gleder oss veldig til å slå oss ned i Kenya etterhvert og slutte med dette nomadelivet, for det er ikke særlig praktisk eller økonomisk å flytte så mye. Men vi gleder oss utrolig mye til å se fedrelandet igjen om SEKS DAGER!!:D

DCIM100GOPROG0222247.
Stranda blir savnet!
DCIM100GOPROG0292254.
DCIM100GOPROG0292254.
Jeg er ikke redd!

Jeg er ikke redd!

Da er enda ei uke gått! Dagene går så fort. Jeg tenker ofte at jeg har lyst å skrive et innlegg, men så er det så vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, at jeg ofte bare dropper det. Det er vanskelig å sette ord på dagene våre, og mange av våre opplevelser. 

Folk spør meg av og til hvordan jeg føler angående spesielle situasjoner og opplevelser, og sannheten er at jeg føler jeg ikke helt tar ting innover meg. Den beste måten å beskrive det på er som at jeg er inni øyet på en tornado, og stormen herjer rundt meg, men jeg er rolig. Det er nok litt fordi alt er så overveldende, og ting er så travelt at jeg ikke greier å bearbeide alt. Men samtidig så gir Gud meg utrolig mye fred. Hadde Han ikke gjort det, hadde jeg ikke greid å bo her. Det stormer og herjer så mye på alle områder rundt oss, og spenningen i landet stiger og stiger. Det er fare for at det bryter ut krig snart, og flere hundre har allerede blitt drept i naboprovinsene våre. Det meste som foregår rundt oss kan jeg ikke fortelle, fordi jeg vet at mange hjemme ville blitt redd på våre vegne. Men jeg kjenner ikke på et snev av frykt eller bekymring. Helt siden Stig var dødssyk i Sør-Afrika i juli ifjor(du kan lete det opp i arkivet), så har jeg kjent på en veldig fred i alle situasjoner, og jeg har en stor trygghet i at Gud beskytter oss. Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg vært så stresset og redd at vi like gjerne kunne dratt hjem. Men det er så godt å ha noe større enn seg selv å leve for, som er selve grunnen til at vi gjør det vi gjør!

Vi har ikke hatt internett på basen vår på over en måned nå, og 3G nettet er svakt, så det er ofte mye styr for å kommet seg på nett. De siste par ukene har vi prøvd å ha mye kvalitetstid med folk, og spesielt sveitserne. Esther og Jemima er så utrolig lykkelige over å være gjenforent, og er sammen fra morgen til kveld. De er så herlige!      

Jeg skal prøve å skrive et innlegg iløpet av dagen med hva som foregår hos oss, men akkurat nå er jeg fullt opptatt med barnepass. 

      

Tilbake i Dondo

Tilbake i Dondo

Hei! Nå er vi trygt hjemme i Dondo igjen. Bilen vår holdt heldigvis til vi kom hjem, Stig måtte kun feste stabilisatorene med tau en gang, for de falt ned. Vi kaller den for Mirakelbilen nå, for det er kun et mirakel at den fortsatt fungerer med alt som er galt med den;-) 

Vi kom hjem søndag ettermiddag, men internett er fortsatt nede her, og mobilnettet fungerer knapt, så det er ikke så lett å komme seg på nett. Jeg har så mye gjøremål som henger over skuldrene mine; takkebrev til støttepartnere, julegavehandelen (på nett), regninger, svare på mailer, osv. Men alt må settes på vent til nettet er oppe og går! Så beklager til alle som venter på svar fra oss:)

Det var godt å få en pause fra virkeligheten noen dager, men nå er det tilbake til vanlig rytme igjen!  Idag må vi dra inn til Beira for å sjekke om Direne våre er kommet (oppholdstillatelsen), og handle litt for basen. Og forhåpentligvis får Stig startet prosessen angående å få solgt skranglekassa vår. Det skal bli godt når vi får den ut av livene våre! Den har vært en stor velsignelse for oss det siste året og tatt oss med på mange eventyr, men nå vil vi få den solgt før den faller sammen. 

I ettermiddag er det begravelse for en av ungene fra førskolen vår, på fire år. Hun døde helt plutselig i helga, og legene mener det var hjerteinfarkt. Forhåpentligvis kommer vi hjem fra Beira i tide til begravelsen, men som oftest er det alltid minst ett eller to uventede problemer som sinker oss, så jeg har ingen forventninger.

    

Pappa hjemme!

Pappa hjemme!

Nå er endelig ungene i seng og husarbeidet unnagjort, og jeg skal ta et raskt bøttebad før jeg også legger meg. Jeg er veldig sliten etter ei lang uke, selv om det også har gått veldig greit alene. 

Men det var vanvittig godt å få Stig Ove hjem igår! De kom kl 18 etter 12 t kjøring, og ungene var helt ville. De klamra seg til han og lo og var så festlige hele kvelden:) Idag har vi bare brukt masse tid sammen, og sett bilder og historier fra turen deres. Selv om det er lett å tenke at de bare har hatt det gøy når man ser bilder av bading i elva og smilende ansikt, så er det hjerteskjærende å høre mye av det de har opplevd. 

De besøkte en veldig fattig landsby hvor de sulter pga langvarig tørke. De må reise veldig langt for å få tak i mat, og det er mye dyrere enn hva de fleste har råd til. Stig og gjengen reiste dit for å dele ut mat, og lederne i landsbyen hadde skrevet en liste over alle de 150 familiene i landsbyen slik at alle skulle få. Likevel var det flere som måtte gå tomhendte derifra, da det brøt ut opptøyer på slutten av matutdelinga, og de måtte løpe derifra med rissekkene under arma for ikke å bli banket opp. 

De hadde også ekteskapsseminar for pastorer i distriktet, og lærte dem blant annet veldig grunnleggende ting; som at du skal bare ha ei kone, du skal ikke slå kona di, ikke tvinge ho til sex, og ikke kontrollere henne. De hadde også spørsmål og svar-runder og mange gode samtaler rundt temaet. Det er helt utrolig hvor stort behov det er for undervisning på dette temaet! Kvinnesynet i denne kulturen er helt skrudd. Vi ber og håper om at vi kan bidra til en forandring, litt og litt.

    


 
    Mobilnettet er så treigt at jeg får ikke til å publisere flere bilder, men gå inn på facebooksiden vår Stigandlindaministries for å se mer. 

Håndvask i 36 gr

Håndvask i 36 gr

Idag er det søndag og kirkedag, men vi måtte bare la ungene være hjemme og få et bøttebad istedet. Det var altfor varmt i kirka, tilogmed for meg! Det var 36 gr og kokhett, og jeg ser med gru på at det skal bli 43 imorgen. Da skal vi kjøre bil i 3-4 timer uten aircondition i tillegg. Vannet har vært borte det meste av dagen, men heldigvis hadde vi litt vann i ei bøtte som ungene har gått inn og ut av for å kjøle seg ned i iløpet av dagen.
Det merkes mer og mer hvor store forskjellene er mellom hvordan vi bodde på Zimpeto ifjor, og her. Der var vi så og si aldri uten vann, og vi hadde en generator som slo inn når strømmen gikk. Internett var mye sterkere og stabilt. For ikke å snakke om vaskemaskin!! Bortsett fra pålitelig rennende vann, er vaskemaskin det jeg savner mest. Jeg trodde oppvaskmaskin var en luksus jeg aldri skal ta for gitt mer, men nå er vaskemaskin øverst på den lista tror jeg! Idag brukte jeg to timer i solsteken i 36 gr på håndvask, og svetten rant og sved i øynene mine. Heldigvis hadde jeg god hjelp i den lille prinsesseassistenten min;-)

DSC_0403

DSC_0406

DSC_0408