Browsed by
Tag: bush

Endelig i gang!

Endelig i gang!

Idag har vi begynt med et spennende nytt kapittel! Endelig er vi igang med å forberede tomta vi har kjøpt 8-9 km innover i bushen fra hvor vi bor nå. Vi er enda ikke ferdige med papirarbeid på grunn av lange ventetider, men har fått tillatelse av eierne til å begynne å jobbe der. Idag har Stig ansatt 6 menn som de neste dagene skal slå ned busker og bush med machetene sine. Deretter skal de sette påler rundt tomta slik at det blir lettere å se grensene. Forhåpentligvis blir de ferdige iløpet av neste uke mens mamma og pappa er her, slik at vi sammen med dem kan planlegge hvor hus, brønn og gjestehus skal være. Mamma og pappa vil bygge seg et lite hus på tomta vår som de kan bo i når de er på besøk, og som vi ellers kan bruke som gjestehus. Det blir utrolig gøy å komme i gang og planlegge dette sammen med de!

Dette kommer til å ta veldig mye av Stig Ove sin tid framover, men jeg og ungene blir nok værende igjen hjemme de fleste dagene. Idag dro vi på formiddagen på besøk til vennene våre, Joyce, Hannah og Wazi. De var i full gang med å lage ris og bønner til matutdelinga i ettermiddag. Barna deres var hjemme fra skolen idag, i likhet med mange andre, fordi de ikke hadde vann. Det har ikke vært vann i landsbyen siden forrige mandag, med unntak av noen få timer fredagskveld. Jeg begynner å bli veldig lei av å være nesten mer uten vann enn med, spesielt når det er så varmt og man er full av svette og sand overalt. Det blir utrolig godt for både oss og lokalsamfunnet når vi kommer oss på tomta og får bygget egen brønn:) Vi har også lyst å ha mye solcellepanel slik at vi blir mest mulig selvdrevne på strøm, og slipper å være avhengig av det statlige strømselskapet, som også er ekstremt ustabilt og upålitelig.

Etter å ha vært der og lekt noen timer, kom vi hjem og spiste lunsj, før vi dro til vårt daglige møte under treet, og den faste matutdelinga på mandager. Det var ikke like mange hjemløse som vanlig som kom idag, men en hel skokk av fattige, sultne unger, i tillegg til de faste, fattige mødrene med babyer som kommer hver mandag. For en glede å få mette magene deres og vise de kjærlighet i praksis!


Etterpå dro Stig Ove opp til tomta for å sjekke til arbeiderne, mens jeg og ungene dro hjem for å lage middag. Jeg skulle prøve meg på noe nytt idag; hjemmelagde fiskeboller! Det var litt av et styr å sløye/filetere(?) en hel fisk for første gang, og det ble mye gris! Men til slutt ble det fiskeboller i hvit karrisaus, poteter, revet gulrot og sprøstekt bacon til middag. Det føltes akkurat ut som en norsk middag! Så utrolig godt det var! De siste ukene har jeg prøvd å laget mer norsk mat, som blomkålsuppe, fiskeboller, kjøttkaker, kjøttsuppe, osv, og det er utrolig godt med litt variasjon fra den lokale maten. Det blir ganske ensformig med ris, bønner og kål hver dag. En smak av Norge gjør godt iblant. Vi gleder oss til mamma og pappa kommer med nye forsyninger av brunost, makrell i tomat, baconost og kaviar:)

En overraskende bushtur

En overraskende bushtur

Igår dro vi hjemmefra kvart på åtte, vi skulle bare “en liten tur” ut sammen med en venn, for å se på en tomt “i gåavstand” fra vår tomt, som pastorvennen vår skulle få for en latterlig lav pris fordi han kjente selgeren. Ikke langt i det hele tatt, sa de! Vel… Vi er nødt til å lære oss (igjen), at deres tidsberegning og avstandsberegning ikke er det samme som vår. For vi kjørte bil på bushvei i 1,5 time før vi gikk ned og opp bratte bakker i stekende sol, langt inn i ødemarken i to timer. Mange, mange kilometer unna vårt land! Da vi kom dit sa plutselig selgeren at tomta ikke var på 24 mål lenger, men han hadde solgt den stykkevis, så det var kun 7-8 mål igjen… Det kunne han jo ha fortalt før vi dro hele den lange veien dit, men for å få en liten slant for å vise oss tomta, unnlot han å fortelle det. Så det ble en lang og slitsom gåtur, spesielt for ungene stakkars. Leo var kjempeflink og gikk det meste av veien, mens Esther som kun hadde på seg flipfloper pga et sår på tåa, syntes buskene og den varme sanda stakk, så hun ble fort lei og fikk sitte på ryggen et godt stykke. Leo var så stolt etterpå og sa vi hadde vært på fjelltur! Esther begynte da å si at dette var ikke fjelltur, for fjelltur var kaldt, det husket hun fra da vi hadde gått på fjellturer i Norge. Da måtte vi ha jakke på toppen, og vi spiste oldemorlefser, sa hun:) Det er morsomt å høre hvor mange småe detaljer hun husker fra tiden vår i Norge i fjor. Det er tydelig at det er mange opplevelser som har gjort stort inntrykk på henne! Spesielt mange småe hverdagseventyr.

Jeg hadde kun tatt med én stor flaske vann på deling, for de hadde jo sagt det var så nært og det ikke var langt å gå, så da vi kom tilbake til bilen var vi alle slitne og veldig tørste og sultne! Da var det veldig deilig å komme hjem til ferdiglaget lunsj som sto på bordet:) Vannet har vært borte hele uka, men igår begynte det endelig å dryppe litt i ei kran slik at vi fikk samlet opp nok til å vaske oss i vaskebaljen. Det gjorde godt etter den turen!

Så sånn kan en (heldigvis ikke vanlig), fredag være her i Kenya!:)

Sønderknust over nøden!

Sønderknust over nøden!

Ikveld føler jeg meg som en dråpe i havet. Stig Ove er kommet hjem etter å ha vært ute og besøkt et av områdene hardest rammet av tørkekatastrofen. Og historiene han forteller er så hjerteskjærende. En av de som var med han måtte første gang han var der ta flere gråtepauser i bilen, fordi det var så vondt å se og høre hvordan folk lever. Det er en hel landsby litt utenfor Bamba hvor de har ingenting, og kun spiser røtter de finner i bakken for å overleve. En hel familie på femten stykker døde fordi de ikke fant annet å spise enn noen få røtter… En dame dro fra barna sine for tre dager siden og kom til Kilifi i håp om at noen skulle forbarme seg over henne, hun og familien hadde ikke spist på fem dager. Hun visste ikke om barna hennes hadde greid å spise nok røtter til å holde seg i live mens hun var borte.

Det er grusomt å høre hvor egoistisk og onde mange blir når de møter slike utfordringer. Stig Ove forteller at i mange hjem de besøkte idag, satt mannen på puben i nabobyen og drakk bort alle pengene som den stakkars kona greide å jobbe lange dager for å skrape sammen. Det er ikke en uvanlig historie. En mann de besøkte virket helt normal da de snakket med ham, men etterpå kom kona løpende etter og fortalte at han hadde låst inne all maten de hadde på et eget rom, hvor han gikk inn og spiste tre ganger for dagen. Når han var ferdig låste han døren igjen, og kona og barna fikk ingenting og hadde ikke spist på flere dager!!! Hvordan er det mulig å være så egoistisk og ond?!

pb010184Denne moren jobber knallhardt med å lage kull, og selger sekker på 50 kg for 40 kr. Mannen er alkoholiker og ligger for det meste døddrukken i veikanten, og når han hører nyss om at kona har solgt noe, kommer han hjem og tar pengene og går og drikker det opp, mens familien sulter hjemme…

pb010181

pb010142

Det er også veldig vanlig at de yngre i familien reiser vekk for å prøve å finne mat, mens de lar de eldre ligge igjen hjemme for å vente på å dø. Disse vakre, stakkars menneskene som har kjempet et hardt og langt liv for å fø familien sin, blir forlatt av sine egne og sulter bokstavelig talt ihjel.

Det finnes mange lignende historier, og jeg har grått mange tårer i kveld mens jeg har sett på bildene Stig har tatt idag… Dere kan se flere bilder på Facebooksiden vår senere ikveld når han får lastet opp bildene.  Jeg føler meg som en dråpe i havet, og hjertet mitt er knust over elendigheten og nøden mennesker går igjennom. Mange ganger tidligere når jeg har delt om vanskelige ting, så har jeg følt at det på en måte er verre for dere å se det enn for meg, fordi jeg i det minste kan gjøre noe håndfast for å hjelpe de. Men dette føler jeg er så over hodet på oss, og nøden er så overveldende, skremmende stor, og jeg syns det er fryktelig, fryktelig vanskelig å leve så tett oppi dette. Jeg har alltid syntes det har vært grusomt å se bilder av utmagrede barn og sultrammende mennesker i mediene, men ingenting kan måle seg med smerten av å se de i øynene og se desperasjonen og fortvilelsen deres….

pb010112

g0390398

Vær med å be om at denne tørken skal slutte, og at det skal regne, regne, regne over Kenya og over Afrika!

Busheventyr for hvite mzungos!

Busheventyr for hvite mzungos!

Enda en dag er unnagjort her i Mombasa, og idag var vi på reise i nesten 10 timer. Vi skulle egentlig dra nordover til Kilifi idag, da det er der både jeg og Stig har kjent mest ledelse på å kjøpe tomt. Men vi ville også se litt mer rundt Mombasa, og få et større bilde av mulighetene som finnes, så vi dro sør for Mombasa by idag. Vi kjørte over 2 t sør mot Tanzania, og så rundt 30 min fra hovedveien inn i bushen, og fant et fint stykke land der på 4 mål, som endelig nærmet seg brukbare priser. Men det var jo veldig langt fra nærmeste sivilisasjon, bortsett fra noen enkle stråhytter. Det er egentlig greit nok, og vi kunne godt tenkt oss å bodd sånn etterhvert, men nå når vi skal bygge opp et stort arbeid er det veldig upraktisk å bo så øde til. Men stedet var veldig frodig og fint, og vi likte det godt.

Vi besøkte en liten landsby et lite stykke unna, hvor onkelen til sjåføren vår, Kenneth, bodde. Han var en gammel mann som syntes det var så gøy å få hvite på besøk, og han serverte oss brus og tørre småkaker i butikken sin, før han tok oss med hjem til familien sin. Det var 15-20 min kjøring på en liten sti som bilen såvidt greide å kjøre på. Onkelen var så stolt over at vi kom å besøkte familien hans, og både døtre, svigerdøtre og barnebarn kom og satte seg i en sirkel sammen med oss, og vi satt og snakket sammen. Det er utrolig befriende at de snakker engelsk i Kenya, tilogmed inni bushen! De snakker gebrokkent engelsk, og mest på swahili seg imellom, men alle forstår og kan snakke en viss grad av engelsk. De gav oss en stor grein med bananer som takk. Simon sa at de var så takknemlige for å ha hatt de første hvite (mzungo) på besøk i hjemmet sitt, for det var nesten aldri hvite folk i det området. Alle de hvite var på andre siden av hovedveien mot strendene. Nå kom naboene til å være så nysgjerrige, og de kom til å ha historier å fortelle naboene i lange tider:)

Vi liker oss så utrolig godt ute i bushen. Det er rolig, fredelig, folk er så vennlige, og livet er skikkelig i sakte tempo. Dette området var også ekstra fint med at det var så grønt og frodig. Jeg tror nok sjansen er veldig stor for at vi kommer tilbake dit en gang:) På tur hjem stoppet vi innom en lokal restaurant og spiste lokal Swahilimat. Så selv om vi ikke fant noen tomt vi vil kjøpe så er jeg veldig fornøyd med denne dagen; landsbybesøk og lokal mat, som begge deler er ting jeg liker veldig godt!

Vi føler oss egentlig enda sikrere etter idag på at vi skal nordover. Jeg tror nok vi ender opp i Kilifi, og jeg håper inderlig at vi finner den rette tomta imorgen. Vi har en kjenning ifra Norge som bor i Kilifi, og han sier at det er mange billige og store tomter i nærheten av han. Jeg er spent på hva som møter oss når vi kommer dit imorgen!

Da vi kom hjem til hotellet skypet vi litt med ungene. Herlighet, jeg har helt vondt i magen av savn! Men jeg vet at de storkoser seg, og det forteller de også. De fortalte ivrig om både sykkeltur, tur til hestene, og masse annet artig:) Kun fire dager igjen til vi får klemme og kose på de!

Over fra Mombasa øy og til Sørkysten måtte vi ta ferje. Sjåføren vår sa at vanligvis måtte man vente opptil to timer på ferja, men vi slapp heldigvis unna med fem minutter på hver side!:) Når man står stille i en bil uten aircondition i 35 gr snegler tiden seg avgårde!

Safaridag

Safaridag

  Vi har hatt en kjempegøy dag idag. Ikke bare har vi vært på safari og sett løver, men på lodgen vi bor på går apekatter og vortesvin fritt rundt overalt, og de er rimelig nærgående. Ungene syns det er så fascinerende, og kan kikke på apekattene i evigheter! Esther er en typisk treåring og skravler i ett sett, og spør alle slags mulige “hvorfor det” spørsmål. Og Leo løper etter og prøver å herme etter alt storesøster sier!:) Jeg er så glad de har hverandre, de har mer og mer glede i hverandre for hver dag som går, og leker 90% av tiden så bra sammen!