Browsed by
Tag: bryllup

Bryllupsdag!

Bryllupsdag!

198147_1026103100658_9826_n

190472_1006676855014_9252_n

206415_1026104940704_5935_n

206503_1026105140709_7565_n

Idag feirer vi sju års bryllupsdag! Så fort de årene har gått, samtidig som det føles som om vi har vært sammen for alltid. Så utrolig mye som har skjedd på de årene, fra jeg var halvannen måned unna min attenårsdag til nå. Les mer om hvordan vi ble sammen under tagen “kjærlighetshistorie”. 

Jeg hadde planer om å få noen til å sitte barnevakt for ungene og gå ut og spise middag sammen idag, men det gikk ikke helt som planlagt. For tre dager siden ble jeg plutselig over natta veldig syk, med høy feber, oppkast, kroppsvondt, hodepine og sår hals. Jeg kavet meg etterhvert avgårde for å ta en malariatest som var positiv. Da måtte jeg begynne på medisin, og bare ligge i senga og vente på at medisinen gav virkning. Og det gjør den endelig idag, så nå har jeg mulighet å komme meg ut av senga litt og se ungene mine igjen:) Igår fant jeg også ut at jeg hadde halsbetennelse i tillegg, så nå når jeg har fått medisin for det så har halsen blitt litt bedre.

Vi har jo som dere har lest styrt og ordnet veldig til den konferansen som skulle begynne nå, og det har vært ei veldig hektisk uke. Konferansen startet dagen jeg ble syk, og da var vi heldigvis i mål med det aller meste, men likevel har det blitt endel løping fram og tilbake for Stig Ove som har måttet fikse ting. Innimellom å passe på ungene helt alene fra morgen til kveld, og å ta seg av meg. Han har vært skikkelig superpappa disse dagene, og jeg håper jeg blir fort frisk så han kan få en pustepause snart! 

Edit: Dette innlegget ble forhåndsskrevet idag tidlig da jeg følte meg litt bedre, men utover dagen har jeg blitt verre igjen, og feberen er fortsatt høy og jeg føler meg fortsatt veldig dårlig. For alle som tror på bønn, så er vi veldig takknemlige for forbønn!:) 

5 år som mann og kone!

5 år som mann og kone!

00127015

Da var det bryllupsdag igjen, gitt! 5 år er gitt siden vi gav hverandre vårt ja i Oppdal Kirke. Utrolig hvor fort tiden går, selv om det føles ut som at vi har vært sammen i evigheter. Historien om hvordan vi møttes la jeg ut tidligere i uka og du kan lese den her.

Både før og etter at vi giftet oss så fikk jeg utrolig mange negative kommentarer: “Det skulle ikke vært lov å gifte seg før man er 25”, “det kommer aldri til å vare”, “du kan umulig vite hva du vil når du er 17”, “det er dømt til å bli mislykket når du gifter deg så ung”, ” dere kommet til å vokse fra hverandre”, og lista er lang. I tillegg gikk det mange rykter rundt omkring; at det var tvangsekteskap, jeg var gravid og vi måtte gifte oss, osv. Det var ikke få ganger jeg i løpet av månedene før og etter bryllupet fikk telefoner fra venninner som lurte på om det virkelig var sant at jeg var gravid. Noe jeg selvfølgelig ikke var, vi var faktisk gift i nesten 4 år før vi ble foreldre! Det var visst vanskelig for mange å forstå at vi valgte å gå utenfor normen og gifte oss istedet for å bli samboere. Og at livet stopper opp når man gifter seg er bare tull; Jeg hadde aldri hatt mulighet til å reist så mye og opplevd så mye som jeg har gjort om det ikke hadde vært for at vi var to. Og det er ingen tvil om at vi har vokst på disse årene, men det er utelukkende sammen, ikke fra hverandre. Hvert år som ektepar blir bare bedre og bedre; Vi blir enda mer knyttet til hverandre, sammensveiset og trygge på hverandre. Og kjærligheten vokser seg sterkere og modnere. Selv om man kan oppleve omstendigheter rundt som er utfordrende, så er det så utrolig godt å være to sammen i alt, og dele gleder og sorger. Og ikke minst få dele det store miraklet det er å bli foreldre! Som jeg skrev i dette innlegget om Esther, så har jeg sett utrolig mange nye sider ved Stig Ove etter at han ble pappa som gjør at jeg blir bare mer og mer forelsket i han.

Jeg føler meg veldig priviligert og heldig som fant mannen i mitt liv så tidlig. Før jeg fyller 23 har jeg allerede rukket å være lykkelig gift i fem år, utdannet meg til helsefagarbeider, bodd i Tromsø, Oppdal, Mosambik og Mo i Rana, og er snart tobarnsmor. Jeg har opplevd så mye spennende, og vokst så mye som menneske etter at jeg møtte Stig Ove, og er det en ting i livet jeg overhodet ikke angrer på, så er det at jeg giftet meg som 17 åring! Jeg kunne aldri drømt om et bedre liv og om en bedre mann.

Idag mimrer jeg litt med noen bilder fra disse fem første årene som ektepar:

00126846

1L4tV
Nygift og lykkelige!

 

00127012

00126935

 

0012697600126970Krusbryllupjpg

IMG_4279

Hilser på mitt nyfødte søskenbarn, og ser fram til vi en dag skal bli foreldre. Men har ingen stress, koser oss med hverandre, her har vi vært gift i 2 mnd.190580_1006864619708_903_n

5540_1203853784314_1336860_n
Ute og feirer ett års bryllupsdag

38964_1551685519890_3862917_n2900_1129355561905_8082209_n

7 år siden første blikk – Vår kjærlighetshistorie

7 år siden første blikk – Vår kjærlighetshistorie

Igår var det 7 år siden jeg og Stig Ove møttes for første gang. Tanta mi skulle gifte seg med sin utkårede, og Stig Ove var forlover. Han hadde fått streng beskjed om å ikke se på “onkelungene” til brudgommen, og Stig Ove tenkte at det var jo ikke noe problem, han var ikke på utkikk uansett. Da jeg kvelden før bryllupet gikk bort til mormor og morfar i nabohuset hvor alle var samlet for grilling, bråstoppet jeg i verandadøra da jeg så den kjekkeste unge mannen jeg noen gang hadde sett sitte i sofaen. Jeg fikk panikk og gikk rundt huset og snek meg opp trappa og inn på kjøkkenet. Haha, jeg ble så flau at jeg turte ikke gå forbi han.

Senere på kvelden tok brudgommen han med bort til oss for å snakke med pappa som skulle være toastmaster. Han introduserte meg og sa jeg måtte hilse på forloveren hans. Jeg kjente det sitret gjennom hele kroppen da jeg tok han i handa, og allerede der og da var det nok kjærlighet ved første blikk. Uten at jeg turte å legge noe som helst forhåpninger i at det kunne skje noe; Jeg var ikke fylt 16 år enda, han var 22, høy, mørk og kjekk, og hadde sikkert flokkevis av jenter rundt seg. I tillegg bodde han i Tromsø.

På bryllupsdagen var han helt vanvittig kjekk i dress, og jeg var om jeg får si det selv ganske fin i rosa, fotsid kjole. Ihvertfall syntes Stig Ove det, har han sagt i ettertid;-) Vi utvekslet noen blikk, men snakket ikke sammen. Han hadde jo fått streng beskjed om å holde seg unna, og respekterte det.

Allerede dagen etter hadde onkelen min ombestemt seg. Han hadde funnet ut at han syntes vi kunne vært en bra match. Og her kommer twisten: Uten at vi hadde sagt noe, så sa han til Stig Ove at jeg syntes han var kjekk og ville ha msn-adressen hans, og han sa til meg at Stig Ove syntes jeg var søt og ville ha msn-adressen min. Luringen! Attpåtil så svarte han da Stig Ove spurte hvor gammel jeg var at jeg var 17, ble snart 18. Stig Ove nølte litt og tenkte at det var litt i grenseland for ungt, men at det gikk akkurat greit. Om han virkelig trodde jeg var to år eldre enn jeg var, eller om han sa det for at ikke Stig Ove skulle avvise meg får vi aldri vite;-)

Vi begynte å snakke så smått på msn, og jeg kjente det sitret gjennom hele kroppen og jeg fikk hjertebank når han skrev, men roet meg selv ned med at det aldri kom til å bli noe, han var jo tross alt like gammel som onkelen min, 6,5 år eldre enn meg, og det var altfor stor aldersforskjell når jeg var bare 15.

Så ble det 21. september og bursdagen min. Stig Ove fikk litt hakeslepp da han fant ut at jeg fylte SEKSTEN år, men da var det for sent; Han hadde allerede falt for meg, og funnet ut at jeg var ikke som andre 15/16 åringer han hadde møtt. Vi ble bedre og bedre kjent, og satt lengre og lengre oppe hver kveld og chattet, etterhvert også med videokamera. Jeg husker at han fikk kamera til sin data et par uker før meg, og det var jeg veldig fornøyd med, for når jeg så han på skjermen satt jeg bare og stirret på han og gliste med et fårete blikk. Nå var jeg ikke lenger bare betatt, jeg var skikkelig forelska. Vi satt oppe til både to og tre og fire (..og fem…) og chattet, til tross for at jeg skulle på skolen dagen etter. Hvordan jeg greide å fullføre dette første året på videregående med nesten bare 5’ere og 6’ere er utrolig, for skole var overhodet ikke mitt hovedfokus!

Så kom november, og Stig Ove ble med tanta og onkelen min ned fra Tromsø til Oppdal for å ha mirakelmøter. De var de eneste som visste hva som foregikk. Jeg var så forelska og hadde så sommerfugler i magen at jeg nesten ikke spiste eller sov hele helga, og tror nok de fleste rundt meg merket at jeg var litt ekstra betatt av denne flotte, kjekke nordlendingen;-) Helga gikk, og det var vanskelig å få til noe mer enn flyktige blikk og småsamtaler her og der med masse folk og masse familie rundt oss konstant. Ganske sjenert var jeg også, og Stig Ove var tilbakeholden siden han først og fremst var på besøk hos familien min som evangelist, og ville være respektfull.

Kvelden etter derimot, når han var kommet hjem og vi kunne snakke i fred la vi kortene på bordet og fortalte hva vi følte for hverandre. Stig Ove var veldig forsiktig og ville ikke presse meg til noe forpliktelser siden jeg var så ung, men det var ingen tvil i hjertet mitt om at han var drømmemannen og at jeg ville satse på dette.

Jeg og søstera mi reiste til tanta og onkelen vår i Tromsø for å feire nyttår, og da ble vi offisielt et par;-) For en utrolig herlig sesong denne nyforelskelsesperioden var!

Fra da av gikk det slag i slag; I januar søkte jeg på skole i Tromsø til høsten, og selv om mamma og pappa syntes det var tungt å la meg fly ut av redet så tidlig, så de hvor viktig dette var for meg, og det hjalp nok også på at jeg hadde tanta mi boende der oppe. De hadde jo også møtt Stig Ove et par ganger og syntes han var en flott og stødig ung mann. Jeg har i tillegg alltid vært ganske moden for alderen, og de skjønte at jeg visste hva jeg ville. Vi fløy frem og tilbake gjennomsnittlig en gang i måneden og besøkte hverandre til jeg endelig flyttet på hybel i Tromsø etter skoleslutt. Jeg var verdens lykkeligeste!

16158_1263122025983_2960716_n
Første 17.mai sammen – 2007
Linda og Stig Ove
Første besøk hos svigers høsten -07

Forholdet vårt vokste, og i løpet av høsten spurte Stig Ove om tillatelse fra pappa til å gifte seg med meg. 29 desember 2007; Vi var hos hans familie i Mo i Rana og feiret nyttår sammen, og gikk en koselig kveldstur i lett snødrev og på en sti kun opplyst av dunkle gatelykter. Han hadde vært usedvanlig stille og alvorlig hele dagen, og jeg merket at han klemte hånden min litt ekstra hardt. Plutselig stopper han meg og tar begge hendene mine i sine og begynner å fortelle om hvor mye han elsker meg, og at han vil leve resten av livet sammen med meg. Så går han ned på kne og spør om jeg vil gifte meg med han. Jeg roper ut et høyt JA, og etter noen måneders planlegging giftet vi oss 9 august 2008 i Oppdal Kirke. Samme kirke, samme lokale og nesten på dagen to år etter at vi møttes for første gang. Fredag feirer vi altså fem år som mann og kone!

Hurra for kjærligheten!:)

00127012

Livet som gift

Livet som gift

Sitter og mimrer tilbake til denne dagen for 4 år og 5 mnd siden. Det føles som det er så lenge siden, og at vi har vært sammen for “alltid”.

brylluposs

Jeg er så utrolig glad for at jeg valgte denne kjekke mannen, og for at han valgte meg! Det er jammen meg en herlig gave å være gift.

Jeg vet at livet selvsagt ikke er en dans på roser hver dag selv om man er gift, men det er alltid en styrke i å være to, og et ekteskap gir en mye større forpliktelse enn et samboerskap. Det er ikke bare å ta sakene sine og flytte ut når ting blir vanskelig. Det er evig, bindende, og en pakt. Man gir aldri opp, og man fortsetter å jobbe med forholdet, selv om man ikke er fornøyd med alt, og følelsene går litt opp og ned. For man har gitt et løfte, og inngått en pakt, til hverandre og foran Gud. “Jeg tar deg, til min ektefelle. Jeg vil elske og ære deg, og bli trofast hos deg i gode og onde dager, inntil døden skiller oss ad.” Det er store ord. Og jeg husker jeg syns det var veldig sterkt når vi så hverandre inn i øynene og sa de ordene. Vi forpliktet oss til hverandre.

Sikter ikke til at vi har problemer i ekteskapet her nå altså, for det har vi overhodet ikke, men er bare lufting av tanker som jeg gjør meg om ekteskap, og hvorfor jeg syns det er så veldig stort, og viktig:)

bryllup bryllup2

 

bryllup3Jeg elsker å være kona hans<3