Browsed by
Tag: barseltid

Barseltid

Barseltid

Barseltiden regnes som de første seks ukene etter fødsel, så det betyr vel at den er over nå?

Barseltiden med Esther og Leo har vært veldig forskjellig. Da Esther var nyfødt hadde hun samme døgnrytme som hun hadde i magen i minst et par måneder; våken om natta og sov til langt utpå dagen. Jeg hadde mye behov for å sove samtidig som henne på dagtid, og det tok tre måneder før jeg følte at jeg var ute av barselbobla og hadde overskudd og energi igjen. Hun var veldig rolig og gråt aldri. Hun var lita og nett og jeg følte hun var nyfødt veldig lenge, så jeg fikk god tid til å nyte barseltiden.

Denne gangen er det så mange forskjeller. Ikke minst med størrelsen; Da Esther var like gammel som Leo er nå veide hun 2 kg mindre og var 8 cm kortere. Forrige uke, da han var syv uker gammel, veide han 5700 gr og var 60,5 cm lang. Det vil si 2 cm kortere og 100 gram lettere enn hva Esther var da hun var seks måneder gammel! Haha, det syns jeg er utrolig fascinerende. De mettes jo av samme melka. Det er også veldig fascinerende at Esther fulgte min vekstkurve fra da jeg var baby til nesten punkt og prikke, mens Leo følger faren sine mål nøyaktig. Det er ingen tvil om at han er av helt annet kaliber, og at han er ordentlig gutt. Det er veldig gøy å oppleve å få to så forskjellige unger, syns jeg:)

Leo er også veldig rolig og fornøyd, og jeg er utrolig forundret over hvor lett han har glidd inn i rutinene her hjemme. Han har allerede i et par uker sovnet rundt midnatt, og sovet i 6-7 timer i strekk før han vil ha mat og så sover han 3-4 timer til. På dagtid sover han og Esther som oftest hvil samtidig, og det syns jeg er skikkelig luksus! Da får jeg satt meg ned med en kopp kaffe og hatt litt alenetid.

20131211-215647.jpg

20131211-215718.jpg

20131211-215751.jpgHan er så fin! Han er en skikkelig godgutt, og smiler og babler ivei så fort han er våken. Spesielt når storesøstera kommer blir han helt vill, det er tydelig at det er noe spesielt med henne:) Rørende å se søskenbåndet mellom dem allerede.

 

Søskenharmoni

Søskenharmoni

Jeg skal på ingen måte prøve å glorifisere hverdagslivet og gi et glanset bloggbilde av at alt er perfekt og at Esther bestandig er harmonisk og strålende blid – men når det kommer til lillebror, så er hun faktisk uten unntak snill og god. Jeg er overrasket over hvor vennlig hun har ønsket en ny person inn i familien vår, en som attpåtil krever såpass mye plass som en baby gjør. Det varmer mammahjertet mitt å se hvor glad hun er i han.

DSC_0037DSC_0038

Bildet over her er veldig beskrivende – hun elsker å gi ham smokken, og stapper den inn, om han vil ha den eller ei;-) Hehe. Hun er veldig ivrig på å kysse og kose på han, og med en gang det kommer lyd ifra han så skal hun bort å trøste. Idag da han lå på gulvet prøvde hun tilogmed å løfte han opp! Haha, hun overvurderte nok sin egen styrke litt der, for han rikket seg ikke en centimeter.. Han veier mer enn halvparten av hva hun gjør, så kanskje ikke så rart at hun strevde med det;-)

DSC_0060

DSC_0061

 Hun kommer også ofte bort og skravler med han og stryker på han. Det er utrolig rørende å se hvor mye glede de allerede nå har av hverandre. Leo er kjempeopptatt av søstera si, og lyser opp når hun kommer og følger henne med blikket så langt han klarer. Det er ingen tvil om at det er ekstra stas med storesøster!

DSC_0032

DSC_0040

Et øyeblikk som supermamma

Et øyeblikk som supermamma

I noen øyeblikk føler jeg meg som en supermamma, en som klarer alt. Når jeg sjonglerer en unge på hver arm i tillegg til et par bæreposer på tur ut av butikken. Når jeg koser og stryker på en unge i hver armkrok som ikke vil noe annet enn å være hos mamma, i mens jeg prøver å unngå at ettåringen legger seg oppå babyen i et forsøk på å komme så nært meg som mulig. Når jeg løper mellom å stappe inn smokken, lage mat, hjelpe ettåringen med alt mulig, brette klær, bysse baby og rydde – samtidig. Når jeg i tur og orden skifter bleie, kler på, mater og leker, og har full kontroll på blide, fornøyde barn.

20131127-223150.jpg

Men så faller jeg raskt ned på jorda igjen når jeg føler jeg ikke strekker til og får dekt begge barnas behov i tide, eller ikke greier å holde leiligheta ren og ryddig, er trøtt og sliten og ikke er ajour med alt jeg trenger å gjøre. Da skulle jeg inderlig ønske jeg hadde flere armer, flere timer i døgnet og superkrefter. Men siden det er ganske urealistisk at det ønsket går i oppfyllelse til jul, så får jeg prøve å bli flinkere til å være effektiv og til å prioritere bedre. Og slå meg til ro med at jeg ikke kan være supermenneske og ha full kontroll på alle områder til enhver tid.

Noe som rykker høyere og høyere opp på gjøremålslista mi og som faktisk nå begynner å haste litt, er å få avgårde søknaden vår til Iris Ministries, og søke om visum, i tillegg til å nøste opp i alt det praktiske og papirarbeidsbiten rundt reisen. Det er utrolig mye som trenger å gjøres, og jeg har rett og slett ikke hatt overskudd eller tid til å gjort noe med det i det siste, og har bare lukket øynene og skjøvet det foran meg. Så nå må jeg prøve å gire opp et par hakk så vi kan komme oss avgårde til Mosambik snart!

Det merkes at vi bor lite og trangt, og det tærer på oss alle. Heldigvis så er det kun få måneder igjen, og det er det vi klamrer oss til;-) På tross av  at vi bor trangt og at det er veldig travelt så syns jeg overgangen fra ett til to barn har gått utrolig bra. Esther er fortsatt kun god og kjærlig, og Leo er rolig og snill. Eller, han griner ikke, men helt stille er han sjelden. Han grynter, knirker og “bråker” mye, og lager høylytte koselyder. En skikkelig barsk, brysk guttebaby!

Idag har vi vært på helsestasjonen hvor Leo har tatt sine to første vaksiner. Siden vi skal reise til Afrika må han få vaksinasjonsprogrammet litt tidligere enn vanlig, i tillegg til å ta Hepatitt B og BCG vaksine. De to sistnevnte fikk han idag, og jeg hadde selvsagt ikke gledet meg til dette, men det gikk over all forventning! Maks fem sekunder med gråting – jeg overdriver ikke! – og så gryntet han litt bryskt og falt i søvn. Jeg var helt satt ut over hvor fint han tok det. Tøffe, modige, løveungen min!<3 Hele 5,1 kg og 58 cm lang var han blitt også. Utrolig fascinerende hvor stor forskjell det kan være på to barn som mates med samme melka;-) Dette er en skikkelig plugg!

20131127-221527.jpg

 I hjemmestrikket selebukse (ovenfor), og hjemmestrikket vest (nedenfor)

20131127-221617.jpg

 

 

Søskenkjærlighet

Søskenkjærlighet

Disse bildene har jeg vist helt glemt å vise dere! De ble tatt da vi var på Oppdal da Leo var rundt tre uker. Her går det i ett om dagen som dere kanskje forstår, men nytt innlegg kommer snart;) Masse tanker som svirrer i hodet, må bare finne tid til å få de ned på tastaturet. Imens får dere kose dere med disse fine bildene av våre to små:)

DSC_0041DSC_0023DSC_0012DSC_0008DSC_0028

Løveungen vår – fire uker gammel!

Løveungen vår – fire uker gammel!

DSC_0006

Lille Leo har virkelig forbauset oss. Han er sin søsters rake motsetning på veldig mange områder. Én ting er at han som jeg har skrevet tidligere mye mer “brautende” og høylytt enn henne, og mer maskulin i væremåten sin. I tillegg er han også utrolig mye tidligere med alt så langt. Esther var 12 uker før hun greide å løfte hodet ordentlig og løftet seg opp på albuene. Leo gjorde det da han var tre uker gammel, og blir bare mer og mer ivrig på å løfte seg opp hele tiden. Han åler seg også bakover og sidelengs når han ligger i mageleie, og det er like før han ruller fra mage til rygg. Han både holder og følger blikket ditt uvanlig lenge for å være så liten. Jeg er helt sjokkert, det føles ikke ut som at han er fire uker gammel i dag! Esther var “baby” veldig lenge siden hun var så lita og bedagelig, jeg tror nok at det blir andre boller med han karen her;-) Han lever virkelig opp til navnet sitt Leo – modig, djerv og tøff løve.

DSC_0181DSC_0190

Og storesøster er veldig stolt!