Browsed by
Tag: afrikadrømmen

Vi har funnet drømmetomta vår!!

Vi har funnet drømmetomta vår!!

Det er nå en måned siden vi flyttet til Kilifi, Kenya. Vi har ikke aktivt lett etter tomt etter at vi kom hit, men fokusert på å bygge relasjoner og bli kjent med folk. Men plutselig dukket det opp en potensiell tomt som bare ble lagt rett i fanget på oss i går. Det er ca 9 km fra hvor vi bor nå, og langt inni en dal, hvor det er noen småe landsbyer hvor ingen snakker engelsk. De fleste av barna går ikke engang på skole fordi de ikke har råd.

Tomta hadde masse bakker og trær og det var et av de vakreste stedene jeg har sett! Det er ikke vann eller strøm der, men det er lett tilgjengelig. Det finnes ikke brønn i landsbyen, og det var virkelig et lutfattig sted. Flere av barna hadde stygg hoste og så feilernærte og underernærte ut, og nøden var veldig tydelig stor. Det er skikkelig “bushbush” og øde, akkurat som jeg har drømt om å bo! Dette er en fantastisk mulighet og virkelig drømmetomta vår. Den er på hele 28 mål, og har god plass til alle prosjektene vi ønsker å starte. En uventet bonus er også at det er kun rundt 500 meter å gå ned til strand, som er innerst i Kilififjorden. Det gir også en ekstra bris på tomta, som kommer veldig godt med på den varmeste årstiden:)

14489517_10210991787378464_408801117_o

14466917_10210991787498467_756701745_o

Både jeg og Stig Ove har så utrolig mange drømmer og planer. Det er så store behov og så mye nød overalt hvor vi snur oss. De siste dagene har vi brukt mye tid med våre nye venner på søppelfyllingen, som er en gjeng unge menn som ikke er rusmisbrukere, men foreldreløse uteliggere. De er gode folk, men de har bare vært veldig uheldige her i livet og ikke greid å bygge seg et stabilt liv, som så mange lik dem.

Jeg og Stig Ove brenner etter å bygge et hus på basen vår hvor vi kan skape et hjem for uteliggere, mot at de går med på å gjennomgå et “gründerkurs” som vi vil starte. Her kan de lære seg forskjellige evner og egenskaper som gjør at de ikke trenger å tigge, men kan lære seg å tjene penger selv. Vi har mange ideer til småe bedrifter vi ønsker å starte hvor vi vil utruste og lære opp disse menneskene til å etterhvert drive bedriftene, og tjene penger selv. Vår venn Daniel ønsker vi også å ansette som vakt på tomta vår, og å bygge et lite hus til ham. Han er en flott ung mann, som jeg virkelig tror kommer til å blomstre og få seg et godt liv, bare han får litt hjelp til å komme seg vekk fra søppeldynga.

Det er også spesielt mange foreldreløse gatebarn her i Kilifi, og jeg har så inderlig lyst å starte et barnehjem og ta til oss disse barna så fort som mulig!! I tillegg til å bygge skole, klinikk (hvis noen vil komme ned å være frivillige!), og mye, mye annet. Denne tomta er stor nok til å romme ihvertfall mange av de drømmene, og det hadde vært så flott om vi hadde fått kjøpt allerede nå og begynt å bygge og sette igang. Jeg får helt sommerfugler i magen av å tenke på at det er nå drømmen jeg har båret på siden jeg var fem år gammel kommer i oppfyllelse; bygge et hjem i Afrika og ta meg av fattige og foreldreløse, og vise kjærlighet til de som er uelsket og uønsket. Jeg er så ivrig etter å få et stykke land så vi kan starte!

Tomta er på 28 norske mål, og prisen for tomta er 200 000 kr, i tillegg til advokatutgifter for kjøpsprosessen. Som dere vet, så er ikke vi ansatt i noen organisasjon, men vi har solgt eiendelene våre i Norge og flyttet hit fordi vi har en sånn kjærlighet for folket, og vi ønsker å hjelpe de med å få et bedre liv! Vi er så utrolig, utrolig takknemlig for støttepartnerne våre som gjør at vi greier oss med våre månedlige utgifter, men nå trenger vi å be om en ekstra tjeneste. Vi har litt over halvparten av kjøpssummen, men vi trenger rundt 70 000 NOK for å få kjøpt denne tomta. Vil du hjelpe oss? Alle donasjoner, små og store, hjelper på!

Vipps: 92253433

Kontonummer: 4266.16.29619.

14489022_10210991787658471_403048286_o

FRAMTIDSDRØMMENE VÅRE

FRAMTIDSDRØMMENE VÅRE

Nå begynner endelig tiden å nærme seg for at vi flytter til Mombasa, og vi tenkte derfor å dele litt mer om hva våre planer og drømmer er.

Som dere som har lest bloggen min en stund har fått med seg, så har drømmen min vært siden jeg var fem år gammel å flytte til Afrika og hjelpe foreldreløse barn. Jeg har siden jeg var liten kjent en dragning mot Swahili, uten at jeg kunne forklare hvorfor. Da jeg var 11-12 år fant jeg ut at navnet mitt «Linda» er et ord i den swahiliske ordboka, som betyr «å beskytte, ta vare på, ha omsorg for, holde øye med». Nøyaktig det jeg føler kallet og drømmen min er. Beskytte, ta vare på, ha omsorg for og oppdra foreldreløse barn. Elske de som ingen andre elsker, og å være en mamma for de som ikke har noen mamma. Likevel visste jeg ikke konkret hvordan alt skulle foregå, eller hvor.

For flere år siden koblet Gud meg sammen med Heidi Baker, som har et stort misjonsarbeid i Mosambik. Hun begynte på gata i Mosambik på midten av 90tallet, med å sette seg ned med gatebarna og be de om å lære henne språket deres. Hun gikk sakte fram, hun vant tillit, respekt og hun viste de kjærlighet. Plutselig ble hun tilbudt et barnehjem som sto tomt, og hun kunne starte å ta inn barna. Sånn fortsatte arbeidet og vokste. Hun og mannen leder idag en stor organisasjon som metter flere tusen daglig, og har 35 misjonsbaser rundt omkring i verden, 12 av de i Mosambik. Hennes verdier om å elske de laveste i samfunnet grep meg veldig, og jeg kjente at det hun holdt på med, var noe jeg også lengtet etter. Vi gikk derfor deres tre måneders misjonsskole, Harvest School i 2011, for å kunne jobbe hos de etterpå.

De siste to årene har vi tjent Heidi Bakers arbeid i Mosambik på to forskjellige baser. Vi føler Gud sendte oss på disse to stedene for å lære, og bli klare for å starte vårt eget arbeid. Jeg og Stig Ove har alltid følt at vi har lyst å pionere fram vårt eget arbeid og bygge vår egen grunnvoll. Vi er veldig takknemlig for all lærdom og erfaring vi har fått på disse to årene i Mosambik under Iris Global.

For et par år siden begynte Gud å snakke til oss om Kenya. Vi følte at det var her vi skulle slå oss ned og starte vårt eget arbeid, selv om vi ikke tror vi er begrenset til et land. Etterhvert som tiden gikk og vi søkte Gud, fikk vi bilder og drømmer om Swahilikysten. Vi hadde aldri hørt om Swahilikysten, men når vi googlet det, fant vi ut at det er kystlinjen fra sør i Somalia, ned gjennom Kenya, Tanzania og til nord i Mosambik. Mombasa, Kenyas nest største by, er hovedsenteret på denne kysten.

Swahilikysten er en del av Kenyas kystlinje, men samtidig skiller den seg ut med at det er en konkret folkegruppe som bor her som heter Swahilifolket. Araberne kom på 1500 tallet og brukte denne kystlinjen flittig i handel, og slo seg ned her. De startet en «elitefolkegruppe» som kalte seg Arab-Afrikanere. De utviklet et blandingsspråk mellom stammespråkene her og arabisk, som ble swahili. Swahilifolket har en distinkt kultur, religion og geografi, og lever dermed visstnok ganske separert fra resten av Kenya. Da engelskmennene kom og koloniserte det indre Kenya, greide Swahilifolket å holde Swahilikysten ganske separert. Det er en veldig høy prosentandel muslimer på denne kysten, blandet med heksedoktorer og tradisjonell afrikansk overtro. Det er seperate folkegrupper i de forskjellige landsbyene/provinsene som er bitre fiender, og folk kan sjelden flytte ut fra hjemstedet sitt, på grunn av hat og bitterhet som går konkret på folkegruppen de kommer fra.

Vi vet ikke nøyaktig hvorfor Gud har kalt oss akkurat hit, men vi føler sterkt at det er her vi skal slå oss ned. Planen vår er å i første omgang kjøpe oss en tomt. Dette er en vanskelig juridisk prosess, og egentlig er det ikke mulig for utlendinger å eie land her. Men vi vil slå oss ned og bo her langsiktig, og da vi vil vi unngå å leie. Vi vil ikke rykke opp ungene og flytte mer enn nødvendig. Vi ønsker å kjøpe en stor tomt, som det er mulig å bygge en misjonsbase på. Aller først vil vi bygge oss et hus som familien vår kan bo i. Deretter vil vi bygge gjestehus, barnehjem, kirke, skolebygg, etc. etterhvert som vi får midler. Vi vil vie hele livet vårt til misjonsmarken, og slå røtter her, og oppdra barna vår her:) Vi vil gå ‘all inn’!

Vi drømmer om å tjene samfunnet vi bor i på alle mulige måter.
Vi drømmer om å ta oss av de laveste i samfunnet; de foreldreløse, fattige, enker, prostituerte og eldre. Dette både med matutdeling, bygging av arbeidsplasser, å vise de kjærlighet og verdighet.
Vi vil skape en misjonsbase som kan ta imot foreldreløse barn, og gi de en trygg og kjærlig oppvekst. 

Vi vil vise muslimer og utsatte folkegrupper kjærlighet i praksis. 

Vi vil plante menigheter, og fortelle folk om Jesus. En stor del av tjenesten vår er å be for syke og ha fokus på evangeliet som forsørger for helbredelse, befrielse og frelse.  

Vi vil nå Swahilifolket, bringe kjærlighet, relasjon og enhet.

Vi vil bidra til at barn kan få utdanning.

Vi vil bygge en misjonsbase med gjestehus som gjør det enkelt for vestlige å komme på besøk og være på misjonsfeltet i kortere eller lengre perioder. Vi vet at det er mange hjemme i Norge og ellers i Vesten som veldig gjerne kunne tenkt seg å reise til Afrika for kortere eller lengre perioder, og vi ønsker å gjøre det så enkelt som mulig for folk å komme ned og å bo på misjonsbasen vår.

Vi vet også at det kommer til å bli en norsk skole på misjonsbasen vår, som gjør at det blir enkelt for barnefamilier og bo hos oss. Denne skolen kommer til å være klar til Esther skal begynne på skolen om to år.

Dette, og mange flere ting drømmer vi om!:) Vi gleder oss veldig til å komme igang, og se hvordan drømmene våre blir mer konkret og blir større, etterhvert som veien blir til.

Grunnen til at vi flytter til Afrika

Grunnen til at vi flytter til Afrika

Som de fleste av dere helt sikkert har fått med dere nå så er det kun et par dager til vi reiser til Mosambik for ett år for å jobbe som frivillige på en av Iris Ministries sine misjonsbaser. Etter det skal vi bosette oss i Kenya og bygge en misjonsbase fra scratch og vie hele livet vårt til misjonsmarka.

Det har gått så i ett i det siste med planlegging, organisering og flytting at jeg har ikke hatt noe særlig tid til å reflektere over hva som faktisk skjer nå. Men når jeg tillater meg selv å tenke på det for et lite øyeblikk, så blir jeg rørt til tårer og så beruset av glede at jeg må slutte å tenke på det. Dette er så stort for meg.

Vet du at dette har vært drømmen min siden jeg var fem år gammel. Fem år. Bare ei barnehagejente. Det begynte som en medfølende tanke for foreldreløse og fattige som jeg ytret i kveldsbønnen min på sengekanten. Så ble det til tårer som rant ned kinnet mitt når jeg så afrikanske barn på Redd Barna reklamer. Så prøvde jeg å overtal foreldrene mine til å få et fadderbarn så vi iallefall kunne gjøre litt. Til slutt utartet det seg til en intens lengsel og brann inni meg etter å hjelpe de som ikke har vært så heldige som meg og blitt født i Norge. Jeg var som 7-8 åring allerede bestemt på å vie hele livet mitt til å hjelpe foreldreløse og fattige barn i Afrika. Jeg opplevde det som et kall ifra Gud. Meningen med livet mitt. Og selv om jeg som alle andre barn svingte litt opp og ned på hvor ivrig jeg var, så rørte alltid Gud opp denne drømmen igjen inni meg. Gjennom drømmer, profetiske ord, eller andre måter.

Jeg har alltid følt at Gud har lagt ned mye morskjærlighet i meg, og den største lengselen jeg har er å få være mor, og å elske barn. I barndommen og tenårene kunne jeg ofte gråte meg i søvn fordi det verket sånn i hjertet mitt etter å øse ut den morskjærligheten jeg følte brant på innsiden. Hjertet mitt er alt for stort til å kun elske mine to biologiske barn, og jeg lengter intenst etter å holde døende, redde, skitne, syke og uønskede barn i armene mine. Jeg vil holde de. Vugge de. Stryke på de. Kysse på de. Fortelle de hvor vakker de er. Hvor høyt elsket de er. Hvor verdifulle de er. Og hvor viktige de er. Jeg vil elske de slik Gud elsker de. Overøse de med Hans kjærlighet.

Det er et så utrolig tegn på Guds trofasthet at denne drømmen endelig blir virkelighet. I nitten år, siden jeg var fem år gammel, så har denne drømmen, dette kallet, preget meg og formet meg til den jeg er idag. Den har påvirket alle valg jeg har tatt, og den har vært førsteprioritet i livet mitt, tilogmed før valg av ektemann. Før jeg og Stig Ove ble kjærester fortalte jeg han at hvis han ville være sammen med meg måtte han være villig til å flytte til Afrika og bo der nede hele livet. Og heldigvis sa han ja. Og nå er vi om en ørliten dag på vei. Onsdag reiser vi til Gardermoen, og torsdag går flyet mot Maputo, Mosambik. Med våre to små barn som skal få privilegiet av å vokse opp på misjonsmarka. Dette er så stort! Gud er så god! Han er så trofast!

20140527-011632-4592342.jpg

Flom i Pemba

Flom i Pemba

Idag er jeg helt overmannet av lengsel etter Pemba. Kjære Gud, send meg dit!

Som kanskje ikke så mange av dere har fått med seg så går Pemba, byen i Mosambik hvor vi var i 2011, gjennom den tøffeste regnsesongen på 10 år nå. Regnet fosser ned i enorme mengder, og gjørmehusene og stråtakene deres har ingenting å stille opp med. Det betyr enorme ødeleggelser. Og mange menneskeliv er gått tapt. Blant annet var det en familie på mor, far, og baby som døde etter at huset kollapset over dem på grunn av regnet. Slike skjebner finnes det mange av. På Iris Global sin hjemmeside kan du lese mer. Spesielt dette blogginnlegget, Sørg med de som sørger, skrevet av en av legene på basen, grep meg fullstendig. Snakk om å få livet sitt snudd opp ned. Jeg har en så enorm lengsel etter å dra ned å hjelpe. Det brenner i hele meg idag, og jeg er rastløs og urolig. Vi har jo søkt om å komme ned dit som langtidsmisjonærer, men vi står for tiden på venteliste, da det ikke er noe ledig hus til oss for øyeblikket. Men Gud, lag en vei der det ikke finnes noen vei! Send oss dit! Vi trenger ingenting – kun Deg!

En manns stuegulv..

Hovedveien i byen er fullstendig ødelagt

 

Nå ligger et enormt oppbyggingsarbeid foran Iris Ministries. De både huser og metter alle de hjemløse, og når regnsesongen er over bygger de ståltak på husene i landsbyen så de står stødig i mange år. Om du har lyst å hjelpe til med dette arbeidet så kan du gi en gave til Iris Ministries via denne linken.

Ventemodus og spennende valg!

Ventemodus og spennende valg!

Den sesongen vi er inne i nå er den rareste sesongen jeg har hatt. På veldig mange måter har jeg en fot på to steder, Norge og Afrika. Jeg føler meg som verken fisk eller fugl, og er i et slags vakuum. Det føles litt ut som at jeg står på en togstasjon og venter på toget som skal komme snart og ta meg videre, og jeg venter utålmodig… Noen dager er det vanskelig for meg å konsentrere meg om hverdagen her og nå, istedet for å bare se framover på det som venter oss. Samtidig er det så mye som skjer rundt oss at jeg skjønner ikke hvordan vi skal rekke alt før vi flytter. Jeg trenger egentlig flere år på Mo for å realisere alle drømmene og planene jeg har her, men samtidig så skriker både kropp, sjel og ånd etter Afrika.

Den siste tiden har reiseplanene våre tatt noen nye vendinger. Det er spennende, nervepirrende og det kribler i magen av å tenke på det. Det er mange valg som skal taes. Samtidig er jeg livredd for å ikke ta de rette valgene, fordi jeg vil være der Gud har kalt oss, og ikke reise dit det passer best, kun fordi det er lettvint. Det viktigste av alt er å være i Guds vilje, såpass har jeg lært;-)

De siste oppdateringene er at hos Heidi Baker sin misjonsbase i Pemba, Mosambik – der vi var på Harvest School i 2011, og der vi hadde tenkt å reise til først – er det sjåke fullt. Det er jo selvsagt positivt at det er så mange som har lyst å reise dit og jobbe med dem, men for oss betyr det at vi er nødt å stå på venteliste for å flytte ned dit. Vi har da to alternativer: Vi kan enten vente i Norge, eller vente i Afrika. Og det valget er for oss soleklart: Vi venter i Afrika. Valg nummer to er da; Hvor skal vi dra i påvente av å komme til Pemba? Her er det dusinvis av alternativer. Vi kan reise til hvilken som helst av Iris Ministries sine 21 baser rundt om i Afrika. Eller vi kan reise til Nairobi og jobbe med Afrikahjelpens samarbeidspartnere der. Eller vi kan reise til Mutula (fjellandsby) og hjelpe til med byggingen av helseklinikken som pappa og Afrikahjelpen holder på å bygge. Eller, det siste alternativet og det som vi foreløpig virker å lande på, er å flytte til Mombasa, Kenya, og samarbeide med Iris Ministries sin base der.  Vi vil da i tillegg prøve å søke Gud for å finne ut hvor vi skal bosette oss permanent etterhvert, og vi vil være på utkikk etter tomt, og starte prosessen med å bygge hus. Er det bare meg som får kriblinger i magen når jeg sier det?! Kjøpe tomt! Bygge hus! Herlighet, så spennende. Vi har så utrolig mange drømmer og planer og ambisjoner, og jeg gleder meg til å se flere og flere av de settes ut i praksis!

mombasa-map