Avslutningsseremoni for voksenopplæringen

Avslutningsseremoni for voksenopplæringen

I november startet vi med voksenopplæring, et tilbud hvor analfabeter, voksne som ikke kan å lese og å skrive, fikk muligheten til å lære seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter, og også grunnleggende matte og litt engelsk.

Veldig mange kvinner i landsbyen vår har aldri gått på skole. Mange av de fordi de ble fortalt at det var unødvendig kunnskap fordi de uansett skulle bare være i hjemmet. Snek de seg til skolen ble de jaget hjem. Noen fordi de ikke hadde råd til skolepenger. Noen fordi de allerede som små barn måtte passe på småsøsknene sine hele dagen.

Men nå når de er voksne ser de hver dag hvor langt bak de er fordi de er analfabeter. Det er vanskelig å få annen jobb enn å være hushjelp. Starter de en grønnsaksbod så tror kundene de prøver å lure de fordi de ikke gir rett vekslepenger tilbake. De må alltid stole på den kunnskapen folk forteller de, istedet for å kunne lese og tilegne seg kunnskap selv. Og de kan ikke engang lese meldingene læreren sender med barna hjem. Lista over negative konsekvenser ved å være analfabet er lang, og antallet analfabeter i Kilifi er mange. Men den gode nyheten er at nå er det ihvertfall seks færre!

Da vi startet i november hadde vi den første uka 28 elever, men etterhvert som kurset gikk framover, falt flere og flere av. Noen fordi de ikke fikk lov av mennene sine, og noen fordi de hadde jobb eller andre forpliktelser. Og noen fordi de ikke hadde motivasjonen til å jobbe hardt nok.

Etter juleferien har de vært en gruppe på færre enn ti stykker fordi skoleferien nå var over, og ungdommene var ikke hjemme for å hjelpe til med husarbeid lenger. Seks av disse har nå oppnådd målet sitt, altså lært seg å lese og skrive. Så på lørdag ble de feiret!De hadde kledd seg opp i sine aller fineste klær, og noen hadde med mødre og barn for å ta del i feiringen. Og gleden deres sprengte skalaen altså! Jeg har nesten aldri sett noen så stolte over egen prestasjon før. Og de hoppet og danset og jublet av glede, og øynene deres strålte! Tårene trillet hos meg flere ganger. Alle leste en porsjon i Bibelen som de hadde valgt ut selv, og jeg ble skikkelig imponert over de! De leste så bra. Det er helt utrolig hva de har oppnådd på seks uker med læring. Det er utrolig hva som går ann med hardt arbeid og sterk vilje! Disse seks som har vist at det er mulig, har også tent en gnist i de andre damene i klassen og mange flere i landsbyen, som ivrig venter på at det skal bli deres tur til å stå med dette diplomet i handa!

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)