Kull i såret

Kull i såret

Det er ikke bestandig så enkelt å hjelpe folk når de samtidig får råd fra de eldre i familien som de ikke tør å si nei til. I denne kulturen så er det slik at de eldre vet best, og det er uhørt å ikke gjøre som de sier. På søndag skrev jeg om denne babyen som hadde tråkket på et bål og fått brannsår under foten. På onsdag kom mammaen tilbake, og til mitt store sjokk så var hele fotsåla svart!! Heldigvis var det “bare” kull og ikke nekrose (dødt vev). Det viste seg at de eldre i familien hadde tatt av bandasjen og laget kull av en brent matte som de gnidde foten nedi. Mammaen turte ikke å gjøre noe annet enn hva hun ble fortalt!

Det var ikke så enkelt å vaske det vekk, men under var det friskt, rennende blod, så det er ihvertfall et godt tegn.

Imorgen skal jeg bytte på det på nytt, og jeg gleder meg til å bruke de fantastiske bandasjene min venninne Gerd- Karin hadde med på torsdag! Mange mennesker hadde sendt penger til henne for å kjøpe sårutstyr etter det forrige innlegget om brannskader, og det setter jeg utrolig stor pris på! Jeg gleder meg til å kunne hjelpe folk enda mer effektivt! Tusen takk for hjelpen dere i Norge gir!

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)