Norgesbesøk og kjærlighet i praksis

Norgesbesøk og kjærlighet i praksis

Vi koser oss veldig mye med besøk fra Norge! Igår tok vi de med på besøk til Mama Baraka, en av familiene vi skal støtte i fadderordningen vår. Stig Ove tok bilder av familien, og besøket vårt fikk se hvordan de lever. Det var et stort kultursjokk! Spesielt da vi møtte vennen vår Neema, en slektning av Mama Baraka som fødte forrige uke. Vi møtte henne og den nyfødte babyen inne i jordhytta til bestemoren hvor hun forrige uke fødte. Hun hadde fått engangskladder av meg som hun var veldig takknemlig for, slik at hun slapp å ødelegge senga til bestemoren.

På ettermiddagen dro de andre på butikken for å handle litt, mens jeg lagde pannekakerøre til kvelds. Plutselig kom det en familie på åtte stykk på døra, som sa de kom for å spise middag! Jeg ble litt perpleks, og ringte Stig for å høre hva dette gjaldt. Jeg vet at han har sagt på møtene våre at ingen i menigheten vår trenger å hoppe over et måltid på grunn av matmangel, eller ikke ha råd til å sende ungene sine på skole. Så jeg visste at vi plutselig kunne få middagsgjester en dag, men hadde ikke forventet det igår! Heldigvis var Stig Ove på butikken, så jeg bad han kjøpe et par pakker maismel til de, da jeg regnet med at pannekaker ikke var mettende nok for de. Mens vi ventet på Stig sa jeg at de kunne få smake, selv om det kanskje ikke var mettende nok for de. De sa at de var vant med å legge seg på tomme mager, så de var veldig takknemlig for alt de fikk. Jeg serverte de pannekaker med sukker, og de ELSKET det! De lo, kniste og gliste seg gjennom pannekake etter pannekake. Det var en helt ny smaksopplevelse for de, og de syntes det var veldig godt. Å få spise middag sammen med oss var en stor ære for de, og de følte seg så elsket og verdsatt. Det var en veldig glede og tilfredsstillelse for meg å se gleden og takknemligheten deres over å få spise seg mett hos oss.

Vi feiret også i går at vi hjalp ei hjemløs dame av gata, og hjalp henne med husleie til et rom i et hus i nærheten. Hun har slitt med narkotika og andre utfordringer, og jobber med å komme seg vekk fra de miljøene. Det er flere ganger at hun har løpt til huset vårt for et skjulested når ting er tungt, og hun er veldig takknemlig for å bo kun 100 meter unna oss nå.

Den siste uka har vannet vært borte i hele Kilifi, og folk sliter veldig med å få tak i vann. Vi er utrolig takknemlige over at vi har egen brønn her vi bor nå, og at vi også kan velsigne lokalsamfunnet med å gi de gratis vann. Det finnes endel folk som har private brønner rundt omkring, men de selger vannet. For mange så er de små kronene nok til at de ikke har råd. Folk kommer fra tidlig morgen til sen kveld på porten for å spørre om å få kjøpe vann i brønnen vår. Gleden deres når vi sier at det er gratis, er utrolig fint å se!

Å vise kjærlighet på praktiske måter er vår høyeste verdi. For den som sulter ser det ut som å dele et måltid, for den hjemløse ser det ut som husly, og for den som tørster så er det å gi de rent, gratis vann!

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)