Begravelse, maissanking og hundevalper

Begravelse, maissanking og hundevalper

Denne uka har vi gått et par turer i landsbyen, og besøkt noen familier. En av damene i felleskapet vårt mistet mannen sin i en tragisk drukningsulykke på mandag, og hun sitter igjen med fem små barn. Denne dama har vært trofast på møtene våre siden før jul i fjor, og det gjør så vondt å se smerten og fortvilelsen hennes nå. Når noen dør her, kommer alle slektninger og familiemedlemmer og er hos den etterlatte i ei hel uke, og de spiller høylytt musikk dag og natt. De spiser alle måltider der, og spiser bokstavelig talt enka ut av huset. Anette var der i begravelsen på onsdag, og vi dro sammen på torsdag. Vi brakte med oss et par poser med matvarer som vi smuglet inn i huset så ikke de andre så det, slik at hun kan ha litt mat igjen når familiemedlemmene drar hjem igjen.

Hannah og Wazi er to av arbeiderne som har fått jobb på tomta vår. Før brukte vi å besøke de flere ganger i uka, så jeg savner de veldig nå når de er i Majajani hver dag. Idag dro vi på besøk til de, og Esther og Leo var så glade for å være der igjen! Hannah hadde vært i åkeren sin og sanket mais, som hun og Wazi holdt på å skrelle og tørke, før det deretter skal sendes til mølla for maling. Da har de maismel for de neste månedene.

Disse hundevalpene som tilhører naboen deres Shaban, så slik ut for en måned siden;

Nå hadde de blitt så store, og var utrolig søte! Jeg har så utrolig lyst å adoptere en… Remi, min lille venn, kaster seg alltid i armene mine når han ser meg! Nå er det straks ett år siden jeg møtte han og tvillingsøsteren Renata for første gang, og jeg er så glad i de! Jeg er så glad for å vite at jeg skal få følge de gjennom hele oppveksten, og alltid være tante Linda for de:)

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)