Igår var vi i et kenyansk bryllup for første gang, til et par fra menigheten vi går i. Det var veldig morsomt, og en gøy opplevelse. Definitivt mer fart på dette enn norske bryllup! Vi kom fem minutter for sent da det skulle starte 9.30, men likevel var vi blant de første gjestene. Etterhvert dukket det opp flere og flere, selv om de fleste kom etter at bruden hadde kommet… Brudefølget danset seg oppover midtgangen da de ankom, og resten av bryllupet kan egentlig oppsummeres som en eneste stor dans! ​​​
Utholdenheten deres er virkelig imponerende altså. Det er også interessant hvordan det er åpen invitasjon til bryllup, de sender ikke ut invitasjoner, men sier alle er velkommen. Det kan ikke være lett å beregne sitteplasser og mat da! Stig Ove brukte åtte timer på å hjelpe til med å rigge bryllupslokalet på fredag, og brukte det meste av bryllupsdagen på å gjøre ærend, som å kjøre maten til og fra lokalet og å rydde opp. De slaktet dagen før ei hel ku som de serverte til bryllupsmiddag. Med hjerne, innvoller, magesekk og alt som er! 

Utholdenheten min var ikke like stor, selv om jeg var fornøyd med at jeg var der i nesten seks timer. Jeg har nå kun åtte dager igjen til termin, og nedtellingen er i gang! Det er litt absurd at fødselen kan starte når som helst, og litt vemodig at svangerskapet snart er over. Det har virkelig vært et drømmesvangerskap, og jeg har kost meg så mye! Jeg kommer til å savne den store magen som jeg føler meg så vel i, men gleder meg selvsagt mest av alt til å møte lillesøster som bor inni der.