Vi introduserte vennene våre for tomta vår

Vi introduserte vennene våre for tomta vår

Igår ettermiddag dro vi en snartur opp til tomta vår for å se på veien som holder på å bli laget. En liten gravemaskin begynte å grave fredagskveld og har fortsatt gjennom helgen. Vi inviterte vennene våre som hadde vært på besøk da til å være med. Jeg er utrolig glad for at vi har så god bil med firehjulsdrift, for da kan vi kjøre en snarvei som nettopp har blitt laget gjennom en kjempebratt dal. Da slipper vi å kjøre rundt dalen, og sparer nesten 40 min i kjøring. Nå tar det 7-8 min fra vi kjører hjemmefra, som er veldig bra når Stig Ove kjører fram og tilbake jevnlig. Og hyppigere blir det jo mer vi begynner bygging.

Så her står vi på toppen av tomta, og ser ned på veien som har blitt laget. Rett bak personen i grønn T-skjorte der fremme er grensen til landet vårt, og derifra og helt opp til venstre i bildet er ankomstveien de har laget. Det er egentlig ganske synd at vi er nødt å reise hjem en tur nå, for det hadde vært veldig kjekt å fortsatt på tomta nå når vi endelig er kommet i gang. Gravemaskina skal planere området rundt brønnen (det grønne treet til høyre ved veien) og hvor parkeringsplassen skal være (til venstre utenfor bildet nede på flata). Men noe mer enn det får vi ikke gjort før vi kommer tilbake igjen. 

Her på denne åstoppen vil vi bygge gjesteseksjonen. Det blir en fin utsikt utover dalen på begge sider, og en frisk avkjølende bris.Her er vi ved inngangen til tomta og ser på veien opp åsen, og stedet for gjesteseksjonen blir nå rett til venstre for der veien slutter, ved det store baobabtreet.

Vennene våre var så begeistret for å se landet, og var overrasket over hvor fint det var der. De løp rundt fra hjørne til hjørne og beundret utsikten, og ble spesielt imponert over at man kan se Kilifi fjorden fra det ene hjørnet på tomta. De ble så begeistret for planene vi fortalte for tomta, og gledet seg sånn til å se hvordan lokalsamfunnet ble velsignet av vårt arbeid der.

Den som løp aller mest var Leo. Fra vi gikk ut av bilen begynte han å løpe ned bakken med de store ungene hakk i hæl. Han snublet så lang han var et par ganger i den løse sanda, men han bare lo og reiste seg opp, og løp i full fart igjen. Han løp opp bakken på tomta, og før vi andre rakk å komme opp, hadde han allerede tatt med seg de store barna helt bort til ytterkanten på tomta, forbi de store baobabtrærne. Han lo og kosa seg, og syntes det var veldig stas med den nye veien, og å ha med vennene sine:) Leo er en veldig sosial gutt, og han elsker å skape latter og god stemning rundt seg. På vei tilbake løp han ned åsen og opp hele bakken til bilen, før han løp NED igjen og fulgte oss opp! Haha, han fikk jammen utløp for mye energi.

Jeg blir mer og mer forelsket i dette stedet hver gang vi besøker det, og gleder meg så utrolig mye til å se hvordan det blir etterhvert! Gleder meg til å fortsette å ta dere med på reisen:)

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)