Busheventyr for hvite mzungos!

Busheventyr for hvite mzungos!

Enda en dag er unnagjort her i Mombasa, og idag var vi på reise i nesten 10 timer. Vi skulle egentlig dra nordover til Kilifi idag, da det er der både jeg og Stig har kjent mest ledelse på å kjøpe tomt. Men vi ville også se litt mer rundt Mombasa, og få et større bilde av mulighetene som finnes, så vi dro sør for Mombasa by idag. Vi kjørte over 2 t sør mot Tanzania, og så rundt 30 min fra hovedveien inn i bushen, og fant et fint stykke land der på 4 mål, som endelig nærmet seg brukbare priser. Men det var jo veldig langt fra nærmeste sivilisasjon, bortsett fra noen enkle stråhytter. Det er egentlig greit nok, og vi kunne godt tenkt oss å bodd sånn etterhvert, men nå når vi skal bygge opp et stort arbeid er det veldig upraktisk å bo så øde til. Men stedet var veldig frodig og fint, og vi likte det godt.

Vi besøkte en liten landsby et lite stykke unna, hvor onkelen til sjåføren vår, Kenneth, bodde. Han var en gammel mann som syntes det var så gøy å få hvite på besøk, og han serverte oss brus og tørre småkaker i butikken sin, før han tok oss med hjem til familien sin. Det var 15-20 min kjøring på en liten sti som bilen såvidt greide å kjøre på. Onkelen var så stolt over at vi kom å besøkte familien hans, og både døtre, svigerdøtre og barnebarn kom og satte seg i en sirkel sammen med oss, og vi satt og snakket sammen. Det er utrolig befriende at de snakker engelsk i Kenya, tilogmed inni bushen! De snakker gebrokkent engelsk, og mest på swahili seg imellom, men alle forstår og kan snakke en viss grad av engelsk. De gav oss en stor grein med bananer som takk. Simon sa at de var så takknemlige for å ha hatt de første hvite (mzungo) på besøk i hjemmet sitt, for det var nesten aldri hvite folk i det området. Alle de hvite var på andre siden av hovedveien mot strendene. Nå kom naboene til å være så nysgjerrige, og de kom til å ha historier å fortelle naboene i lange tider:)

Vi liker oss så utrolig godt ute i bushen. Det er rolig, fredelig, folk er så vennlige, og livet er skikkelig i sakte tempo. Dette området var også ekstra fint med at det var så grønt og frodig. Jeg tror nok sjansen er veldig stor for at vi kommer tilbake dit en gang:) På tur hjem stoppet vi innom en lokal restaurant og spiste lokal Swahilimat. Så selv om vi ikke fant noen tomt vi vil kjøpe så er jeg veldig fornøyd med denne dagen; landsbybesøk og lokal mat, som begge deler er ting jeg liker veldig godt!

Vi føler oss egentlig enda sikrere etter idag på at vi skal nordover. Jeg tror nok vi ender opp i Kilifi, og jeg håper inderlig at vi finner den rette tomta imorgen. Vi har en kjenning ifra Norge som bor i Kilifi, og han sier at det er mange billige og store tomter i nærheten av han. Jeg er spent på hva som møter oss når vi kommer dit imorgen!

Da vi kom hjem til hotellet skypet vi litt med ungene. Herlighet, jeg har helt vondt i magen av savn! Men jeg vet at de storkoser seg, og det forteller de også. De fortalte ivrig om både sykkeltur, tur til hestene, og masse annet artig:) Kun fire dager igjen til vi får klemme og kose på de!

Over fra Mombasa øy og til Sørkysten måtte vi ta ferje. Sjåføren vår sa at vanligvis måtte man vente opptil to timer på ferja, men vi slapp heldigvis unna med fem minutter på hver side!:) Når man står stille i en bil uten aircondition i 35 gr snegler tiden seg avgårde!

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)