Esther blir førskolejente

Esther blir førskolejente

Her på basen har vi en førskole for ca 50 barn i nabolaget som er mellom 3-5 år. Det er et gratis tilbud til noen av de fattigste familiene. Helt siden vi flyttet hit har vi brukt å regelmessig gått ned dit og lekt med ungene i pausene deres, og brukt en del tid med de mosambisiske førskolelærerne og den enes datter som er like gammel som Esther. Idag spurte læreren, Katarina, om Esther kunne tenkt seg å gått på førskolen. Jeg trodde de var overfull, men det er visstnok 10-15 barn som har falt fra siden januar på grunn av sykdom eller andre årsaker. Så da får Esther begynne imorgen! Det blir spennende. De har førskole fra 8.30-12, og alt foregår selvsagt på portugisisk. I begynnelsen må jeg være med henne, og vi får nok ikke til å gå hver dag, men forhåpenligvis så mye som mulig. Esther gleder seg veldig til å leke med jentene, men hun er litt redd for guttene, for de er litt skumle og sterke;-)

Jeg er veldig glad for at hun får muligheten til å leke mer med mosambisiske barn, og å friske opp portugisisken sin. Hun var så flink da vi bodde i Maputo og snakket masse portugisisk, men etter 3 mnd i Norge og mest misjonærunger å leke med her, har det dessverre blitt byttet ut med engelsk… Det er selvsagt veldig bra at hun blir flytende i det så tidlig, men jeg syns det er fint at hun får muligheten til å lære så mye portugisisk som mulig mens vi bor i Mosambik. Engelsk får hun alltid lært seg uansett hvor vi bor. 

Bortsett fra det dagligdagse så går dagene til å klargjøre for besøk på søndag. Om fire, små dager! Da kommer foreldrene mine og mine to yngste søsken. Min andre søster Lise, som bodde hos oss tre måneder i Maputo ifjor, må dessverre bli igjen i Stockholm, men forhåpentligvis får hun muligheten til å komme om ikke så lenge:) Vi gleder oss utrolig mye til besøk, og det blir så godt å se de igjen. Å ikke bo i Norge eller i vesten syns vi er helt greit, men å være vekk fra familien og venner er desidert det tyngste med å bo her. Noen dager er tyngre enn andre, og savnet kan bli stort. Så vi er glad for å i det minste få besøk av noen av de savner. Det blir også godt å få litt forsyninger fra Norge, deriblant symaskina mi som mamma tar med. Jeg gleder meg utrolig mye til å begynne å sy med alle de flotte stoffene de har her nede!  

Vi har fortsatt ikke internett, og jeg skriver nå bare på treigt mobilnett. Får dessverre ikke til å laste opp bilder idag heller.

    
   

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)