Esther og Leos favorittid på dagen er mellom klokken to og fire, når lekeplassen som er midt på basen vår, gradvis fylles opp av unger. Da vi gikk opp dit idag så vi Carolina, Esthers bestevenninne, gå framfor oss. «Cajojina! Cajojiiinaa!» ljomer Esther av full hals og løper mot henne. Carolina stopper og løper henne i møte og de gir hverandre en stor klem. Når vi  kommer opp på lekeplassen møter vi Mario, Carolinas tvillingbror og Esthers andre bestevenn, og han får samme klemmen. Esther løper med de hånd i hånd bortover mot skliene. Leo ser noen jenter som sitter i sanda og leker og han begynner umiddelbart å le og tar meg i hendene og strener ivei mot de. Leo vinker og sier «olá». Jentene som er rundt fem, seks år gamle slåss om å løfte han opp. De innser at han er blitt for tung nå og setter han ned igjen og Leo ler og krabber og prøver å jazze opp stemninga. Han plukker opp en neve sand og prøver å dytte den i munnen, men alle jentene roper «não!» og feier sanda vekk fra hånda hans. Leo ler, krabber videre og gjør det samme igjen. Jentene løper etter han, og overvåker hver bevegelse han gjør. Jeg omringes av jenter som roper «mama Linda», og som vil ha en klem eller vil vise meg et sår de vil ha et plaster på. Snart kommer også tante Lise og blir med på leken.

Jeg elsker slike ettermiddager. Det å se hvor barna blomstrer og trives betyr så mye. De elsker å leke med andre barn, og lærer stadig mer om interaksjon, sosiale ferdigheter og å utfordre seg selv. Mange av de samme tingene de lærer i en norsk barnehage, men her får de også lære en helt annen kultur og språk. De lærer stadig nye ord, og Leo har lært å si både «olá (hei)», «ciao (hadet)», «bye(hadet)» «andaka (kom hit)» og «Essa (Esther)» i tillegg til mamma og pappa. Esther sier nå som oftest «aki» og «la» istedet for «her» og «der», og mange andre nye ord og fakter. Hun har også lært seg endel nye ord på engelsk, blant annet: «how are you? I’m fine, thank you. See you later. Bye. » Det er fantastisk å se hvor naturlig det er for dem å plukke opp et nytt språk. Fordelene med å ha barn på misjonsmarka er definitivt større enn ulempene. Den omsorgen og kjærligheten Esther viser mot andre barn er så rørende, og får unger som aldri har vist empati og omsorg for andre før til å bli de søteste, godeste ungene. Den gleden og frimodigheten Leo uhemmet kaster seg i armene på fremmede mosambikere med, smelter det mest skeptiske hjerte. Jeg har mye mer tid med ungene enn jeg ville hatt om de hadde gått i barnehage fra 8-16, og både jeg og Stig Ove er lykkelige over å få jobbe med det hjertene våre brenner for. Vi er så takknemlige for det livet vi får lov å leve, og at vi virkelig har fått erfart at barn er en ressurs på misjonsmarka!

DSC_0517DSC_0523DSC_0521DSC_0520DSC_0519DSC_0512DSC_0515