Mandag dro vi på barselbesøk til ei i landsbyen vår, som forrige uke ble mor for andre gang. Jeg vet ikke nøyaktig alder, men hun er ihvertfall under 18. Kjæresten er 20 og går på videregående, mens hun er ihvertfall et par år yngre og hun har ikke fullført barneskolen. De har fra før en gutt på 1,5 år, og nå fikk de altså en gutt til.

Tenåringsgraviditet er et stort problem i landsbyen vår, og noe vi prøver å påvirke med å bygge relasjoner med både tenåringsjentene og guttene, og prøve å hjelpe de til å prioritere utdanning, og være mer selektiv med hvem de velger som partnere… Det er enormt mye brutte familier og dårlige ekteskap her. Og ikke minst jenter som ikke engang fullfører barneskolen før de blir mødre. Da blir de enten forlatt av barnefar og blir boende hjemme hos egne foreldre, eller hun blir «giftet» vekk til barnefar og flytter inn med han og hans storfamilie. Uansett så er da løpet som oftest kjørt for henne med tanke på utdanning.

Fosterdattera vår Ruth på 14, Wasis datter Zuhura på 18, og meg trosset regnværet

Mama Erick som fødte nummer to nå, har den siste måneden kommet til kirka vår sammen med svigermora. Jeg ønsket å besøke henne og gi henne gaver til barna for å vise kjærlighet og støtte, og prøve å bygge en relasjon med henne. Jeg hadde med bleier, klær og leker til begge guttene, som er fra donasjoner folk har gitt oss fra Norge.

Mora selv var veldig innesluttet og sjenert, og det var ikke enkelt å få mange ord ut av henne, men svigermor og svigerinnene er gode venner av meg og veldig pratsomme og lattermilde. De snakker ikke et ord engelsk, men vi kommuniserer godt på swahili, og på stammespråket giryama. Spesielt ei av dem, mama Sadik, insisterer alltid på å snakke giryama til meg, selv om jeg forstår en brøkdel av hva hun sier. Men sakte men sikkert lærer jeg ord for ord.

Vi pratet, tøyset, fjaset og fortalte historier. Det er så utrolig gøy at jeg kan gå på besøk og gjøre det uten tolk. Bare sitte og fjase og le og tulle med venninner. Zuhura og Ruth som var sammen med meg var helt sjokkerte, og sa «wow» utallige ganger, da de hørte meg skravle i vei på både swahili og giryama, med både vitser og alt mulig. Når jeg snakker med de snakker jeg engelsk, så de visste ikke at jeg forsto så mye av stammespråket. Men det var gøy at de fikk være med på et husbesøk.

Mama Laban og Mama Sadik hadde laget mat til oss, for å ære oss. De sier at de blir så glade når jeg kommer å besøker de, for de vet at det er mange som ønsker besøk av meg hele tiden, og de føler seg så æret og priviligert over at jeg velger å besøke de for andre gang på få uker. De hadde laget både ugali, chapati og grillet kylling. Alt for mye mat til oss og jeg bad de og den nybakte mora og naboen å spise sammen med oss, men de nektet å spise selv før vi vi hadde dratt hjem. Sånn er skikken.

Hun i rosa er ei annen jente som er inngiftet i storfamilien. Hun er 20, og har ei datter på 4 og en sønn på 1 år. Så mama Laban, bestemor til den nyfødte gutten, den nybakte mora, og mama Sadik.

Vi hadde et par koselige timer sammen, før jeg tok med meg tre av damene hjem til voksenopplæringa vår. De er så glade for at de får en ny sjanse til å lære seg å lese og skrive, og er ivrige studenter.