Da kjære venner, kan vi endelig si oss ferdige med hovedhuset hos Wasi. For alle nye følgere, og alle som ikke har fått med seg hvem Wasi er eller hvorfor vi bygger henne et hus, les dette innlegget som jeg skrev etter at mannen hennes døde i september. Du kan også lese oppdatering om kjøp av tomt her, og om husbygging her.

Jeg ser at jeg ikke har oppdatert her hvordan det går med husbyggingen hennes siden 30 november, men på Facebook og Instagram har jeg lagt ut flere oppdateringer. Her kommer litt bilder av prosessen:

Den 29 desember var det endelig klart til at de kunne flytte inn i sitt nye hus, da var innsiden ferdig, selv om det gjensto noen ting utendørs. De var så utrolig glade, og så stolte over sitt nye hjem. Det mangler fortsatt litt inventar som sofa og hyller som vi håper å få laget til henne. Vi skal male gulvet innendørs først, og så skal vi også flytte inn et par trippel køyesenger vi har laget. Jeg hadde ikke noen gode bilder av de tre soverommene ser jeg, men det kommer når køyesengene er inne.

Generatoren vår har vært ødelagt flere ganger de siste ukene, som gjør at det har gått litt trått med å få gjort ferdig de siste detaljene på Wasis hus. Men nå har vi endelig blitt ferdig med å pusse huset utvendig, samt satt opp gjerdestolper. I tillegg har vi gravd grøft og lagt vannledning for å bringe kommunalt vann til tomta hennes, samtidig som til kirketomta vår som grenser til hennes tomt. På denne siden av dalen er det ingen som har innlagt vann, og dette blir dermed første gang det blir dratt vannledning i det området. For å gjøre det lett for andre naboer å koble seg på vannet, har vi lagt ned en mye tykkere vannledning, som kan forsørge vann til alle husholdningene, uten at det går utover vanntrykket. Da trenger folk kun å koble seg på den hovedvannledninga som vi har lagt ned langs hovedveien, og ned til sitt eget hus på noen få meter. Dette ble et prosjekt som ble veldig mye dyrere enn hva vi hadde håpet på, da disse tykke vannledningene var dyre. Men utrolig gøy å se takknemligheten til folk som nå får vann nesten rett utfor husdøra.

Vanntankene samler regnvann fra taket, så når det regner har hun gratis vann.

Det gjenstår fortsatt et par småting, som opprydding ute, og å sette opp klessnorer. Vi har plantet litt frukttrær, men jeg skal også få tak i litt busker for å plante utenfor. Men grovt sett så er husbyggingen ferdige, og Wasi og hennes sju barn trives utrolig godt. De har fått god kontakt med nabolaget, og ungene har fått seg mange venner. De løper daglig mellom vårt hus og deres, og i helgene bytter de på å overnatte hos oss og hos de. I helga var tilogmed Sarah på 3,5 år på overnatting der! Hun storkoste seg, og Wasi følte seg veldig stolt da naboene kommenterte overrasket at Sarah kalte henne mamma (her kaller man også tante for mamma). Vi er som en stor familie, hvor hennes barn kaller meg mamma, og mine barn kaller Wasi for sin andre mamma/tante. Wasi har fred fra vanskelige slektninger, hun har funnet flere i nabolaget som har lignende historier som seg selv, som hun bruker tid på å bygge vennskap med og hjelpe, som mama Mwalimu som jeg fortalte om i forrige innlegg. Hun stråler, og selv om noen av barna hadde litt utfordringer med å finne seg til rette i begynnelsen, har de nå fått venner og slått seg til ro på skolen.

Det er ingen hemmelighet at Wasi hadde ikke et enkelt ekteskap, men likevel så er det i denne kulturen en million ganger vanskeligere å være enke. Men for Wasi har livet blitt bedre enn det noen gang har vært før, og hun er så takknemlig.

Tusen hjertelig takk til alle som har bidratt til dette prosjektet, og som har vært med på å forandre Wasis liv!