Nå er vi inne i en sesong hvor bygging er det som står på hovedagendaen. Bygging av gjesteseksjon her på misjonsbasen vår, og bygging av Wasis hus på tomta vi har kjøpt til henne 800 m unna. Alle midler vi greier å samle inn nå, går derfor til det slik at vi kommer så langt som mulig før vi må stoppe opp.

Likevel, da det kom noen på døra mi forrige uke og spurte om hjelp, greide jeg ikke å si nei. Alle skolene i Kenya stengte i mars på grunn av covid-19, og har vært stengt siden det. Det har hatt katastrofale følger for hundretusen vis av studenter, og det har eksplodert med tilfeller av overgrep, vold og tenåringsgraviditeter. Til og med her i vårt lille lokalmiljø er det flere jenter nede i 13-14 års alderen som har endt opp gravide.

Det er ingen tvil om at skole er utrolig viktig. Først og fremst for å få seg en utdanning, men for mange er det også et trygt sted borte fra hjemme. Selv om det fortsatt er tilfeller av corona i Kenya, har de nå bestemt seg for å begynne gradvis reåpning av skoler, fordi de ser at følgene av at barna er hjemme i månedsvis kan være like, om ikke mer, skadelige.

Kenyanske myndigheter gav derfor på onsdag forrige uke beskjed om at skoler kunne åpne for studenter i fjerdeklasse, åttendeklasse (siste året grunnskole), og siste året videregående påfølgende mandag. MEN, de fikk strenge retningslinjer på hva som måtte være på plass før skolene kunne åpne. Alle skolene måtte ha flust av vanntanker, kraner med rennende vann ved hvert klasserom og møtepunkt, og infrarøde termometer.

For de aller fleste kommunale skoler så er dette ting som de ikke har muligheter til å kjøpe da de allerede går i underskudd med midlene de får av kommunene. Siden skolene stengte så brått i mars så har mange også ubetalte utgifter, og vaktmenn har ved mange skoler gått månedsvis uten lønn. Så selv om myndighetene nå subsidierte et lite beløp per elev, så er det ved de fleste skolene kun nok til å dekke de utestående utgiftene som ubetalte lønninger til vaktmenn, og ikke nok til å gjøre innkjøp de trenger for å kunne åpne. Spesielt ved småe skoler som her ute i bushen hvor vi bor.

Mange av skolene har også blitt nødt til å bygge flere klasserom for å kunne tilfredstille kravene om sosial distanse. Disse nye klasserommene trenger nå pulter og skap, og også flere lærere… Det er ingen tvil om at utfordringene blir mange framover.

Så da vår lokale barneskole, Nzombere Primary School kontaktet oss forrige uke og spurte om hjelp til å kjøpe vanntank, vannbøtte og termometer, lovte jeg at vi skulle prøve vårt beste og se om vi fant noen som ville donere til det. Jeg var egentlig skeptisk til om det var noen god ide å legge ut en tredje givermulighet, da jeg ikke vil forvirre folk, eller ha for mange uferdige prosjekt gående på en gang. Men jeg så dette som en viktig prioritering, spesielt når jeg ser hvor store følger det har hatt for våre nabobarn og ungdommer å være hjemme så lenge, og de vil falle enda lengre bak dersom de andre skolene åpner, og ikke de. Så jeg la ut et lite innlegg på Facebook, og innen kort tid så var det noen som ville dekke hele dette beløpet på 6800 kroner, og ikke bare det, men de ville også gi 1000 kroner månedlig for skolepenger! Det betyr at vi kan sende TREDVE unger til barneskolen fra landsbyen vår! Hvor fantastisk er ikke det? En ekstra gave på 3000 gjør at vi også får kjøpt skoleuniformer til de alle. Landsbyen vi bor i er veldig fattig, og i fjor så vi altfor mange gå med bøkene sine i plastposer i mangel på skolesekker, og skoleuniformer med store hull og barføtt… Dette vil bety mye for mange, og jeg gleder meg til å denne uka gjøre kartlegging og finne ut hvilke tredve barn vi skal plukke ut.

Da jeg la ut bilde på sosiale medier, kontaktet de meg også fra vår lokale videregående skole, Majajani Secondary School. Dette er den eneste videregående skolen i nærområdet, og det eneste alternativet for mange som ikke har råd til å reise andre steder. Alternativet er for de fleste å droppe ut før videregående. Jeg dro på fredag til skolen og snakket med rektoren, som forklarte for meg hvilke utfordringer de har i møte med skolestart. Myndighetene har bygget to nye klasserom, som de nå må kjøpe pulter og skap til. De trenger bøtter med kraner og såpedispensere ved alle ti rom. De trenger vanntanker ved skoleinngangen, kjøkkenet og toalettene. Disse må lede ut til vannkraner ved hvert punkt, minst 10 på hvert sted. Så dette har kostnader for både materialer og arbeidskraft. I tillegg trenger de fire termometer. På grunn av kravene om sosial distanse trenger de å dele klassene, og trenger derfor også flere lærere, som de ikke har råd til å ansette, kun dersom foreldre betaler. Innkjøpene som kreves for å åpne skolen, utenom skolepulter og lærerlønn, har et estimert budsjett på 15,000 kroner…. Jeg har forklart de at vi er en liten organisasjon som drives av frivillige gaver og donasjoner, men jeg har lovt å gjøre en innsats for å se om noen vil hjelpe til med at vi ihvertfall kan bidra med et par vanntanker eller det vi kan, for å hjelpe de på vei.

Gode nyheter er at på grunn av bidrag som kom inn over det vi trengte for barneskolen, så har vi allerede 2050 kr som er gitt til skolegjenåpning, som allerede er nesten nok til én vanntank på 5000 liter!

Kanskje er det et firma eller en arbeidsplass som har lyst å koble seg på denne skolen, slik som Frank Smed nå har gjort med Nzombere Primary School? Eller en skole eller ungdomsgruppe som har lyst å gjøre dette til sin vennskapsskole? Det er muligheter for også å bygge vennskap og relasjon med denne skolen framover, støtte med skolepenger eller lærerlønn og kommunisere med elever og lærere, som kan være veldig lærerikt og berikende for norske ungdommer.

Ta kontakt om du er interessert i samarbeid, eller doner direkte dersom du ønsker å støtte til at de kan gjenåpne:

VIPPS: 106514

Konto: 4266.16.29619

Merk med skolestart.