På torsdag hadde vi planlagt å ta den knapt to timer lange turen til Mombasa for å handle til jul, i tillegg til at vi hadde et møte med en advokat. Kvelden før ble Stig syk med hodepine og dårlig form, og økende feber utover natta, så han ble hjemme.

Jeg dro til Mombasa med Esther, Sirya og Ndoro, mens Leo og Sarah var hjemme hos vår venn Wasi i Mnarani. Vi hadde en lang og fin dag hvor vi spiste god lunsj og fikk gjort endel ærend før jul.

Etter 11 timer med kjøring og bytur, hentet vi ungene og var hjemme kl 20. Jeg fant Stig i dårlig forfatning, med en hodepine som hadde vært uutholdelig hele dagen selv med smertestillende, smerter i hele kroppen og feber som ikke gikk ned. Da han også begynte å tisse blod, ringte vi legevakta i Mombasa som ville ha han inn. Stig hadde friskt i minne nyresteinen han hadde i september i fjor, og fryktet en ny runde med det. Legene fryktet også en komplikasjon av malaria med nyreproblemer.

Så kl 01 var det bare å sette seg i bilen og kjøre tilbake til Mombasa og følge Stig gjennom legevakt og innleggelse. Det var en beintøff kjøretur, og jeg måtte stoppe mange ganger for ikke å sovne ved rattet. Jeg hadde heldigvis Sirya hjemme som ble værende med Esther og Leo, mens Ndoro og Sarah ble med meg i bilen. Etter en lang og vond kjøretur var vi endelig hjemme igjen kl 09, og jeg kunne legge meg et par timer. Idag er jeg tilbake igjen for å besøke han sammen med svigerfar.

Desverre har Stig ikke blitt noe særlig bedre. På sykehuset testet han positivt igjen for malaria, i tillegg til at de fant to nyresteiner. Malariaen er sterk og gjør han veldig syk, og mens jeg nå sitter på sofaen på rommet hans og skriver, ligger han og skjelver av feber og smerte. De må få kontroll over malariaen før de kan håndtere nyresteinene, som de ennå ikke vet om kan komme ut av seg selv, eller om han trenger inngrep som ifjor.

Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne klonet meg selv. Lengselen etter å være her med Stig er stor, både for å ta imot informasjon fra legene og passe på han. Samtidig har jeg fire barn hjemme som teller ned til julaften, og huset står på hodet. Julestrømpene jeg skulle lage ligger fortsatt halvveis utklipt på benken, og ikke en eneste julegave er innpakket. Juletreet fikk vi pyntet igår kveld, så får resten bare gå seg til… De er heldigvis så små at de har ikke store tradisjoner knyttet til juleaften, og for Ndoro er det første gang han feirer jul, så det blir stor stas uansett hvordan dagen blir.

Julefesten i Mnarani imorgen har jeg heldigvis planlagt i grove trekk allerede, og delegert matlaging og innkjøp til andre, så det går som planlagt.

Vær gjerne med å be for Stig Ove, om at han skal bli fort frisk, og komme hjem før juleaften!