Det er helt sprøtt å tenke på ta det er 16 desember og 8 dager igjen til juleaften! Da jeg først begynte på dette blogginnlegget var det 5 desember, så ble det 7, 10, 12, 14 og nå den 16ende! Forhåpentligvis rekker jeg å skrive ferdig før jeg må endre datoen igjen. Det føles overhodet ikke ut som at det er 8 dager til juleaften, selv om julelysene er oppe og pepperkaker er bakt. Det er det eneste jeg foreløpig har laget, men planen er å bake aniskringler og kolakaker med ungdommene idag. Eller så blir nok senere i uka og romjuluka, når vi har tatt pause fra vårt daglige program i menigheten, dager hvor vi får mer tid til å bake og gjøre koselige ting med ungene og ungdommene. Dagene flyr ifra meg, og det går i ett fra morgen til kveld.

Som jeg skrev på Instagram forrige uke, så har jeg vært litt fraværende fra blogg og sosiale medier den siste måneden. Både fordi jeg har hatt det så travelt og har prøvd å være tilstedeværende for de rundt meg, men også fordi jeg har hatt skikkelig skrivesperre. Å ikke ha lyst til å være på sosiale medier er jo egentlig bare positivt, men når man driver et misjonsarbeid, så er det ikke så enkelt. Man skal skrive rapporter, oppdateringer og gjøre regnskap, og når man plutselig føler seg helt ute av stand til å gjøre det, så havner man litt bakpå og det er nok mange som følger med oss og som støtter oss som syns vi har oppdatert for lite i det siste. Jeg kjenner veldig på byrden av at arbeidet vokser ut av hendene våre, og at det er svært utfordrende å holde styr på og jobbe med alt det administrative samtidig som alt annet.

For å være ærlig så har det nok vært litt sånn i hele 2019. Jeg liker å skrive og gjøre kontorarbeid når jeg kan konsentrere meg om det, men i kombinasjon med en utrolig hektisk hverdag blir det et skikkelig stressmoment. Dette er et stort bønneeemne for meg inn i det nye året, at Gud skal sende oss noen som brenner for misjon, men også regnskap og kontorarbeid som kan hjelpe meg å plukke opp bedre rutiner for det. Vi har to lokale medhjelpere som skal være med oss fra januar, men vi trenger noen som snakker norsk. Gjerne vær med å be for dette.

Vi har hatt en travel, men fin høst. Foreldrene mine har vært to uker på besøk, som var fantastisk, og vi har brukt mye tid på ungdomsarbeidet. Nå blir det litt roligere et par uker som blir fint, og forhåpentligvis greier jeg å komme litt ajour med regnskap og oppdateringer før det nye året ringer inn. Både fadderoppdatering og nyhetsbrev er noe som jeg håper å komme med før nyttår. I mellomtiden håper jeg dere har litt forståelse og nåde med at vi er periodevis dårlige med å sende ut oppdateringer til alle som støtter oss. Det er utfordrende å være i en pioneerfase hvor man er to stykk som skal dekke over altfor mange ansvarsområder alene, i tillegg til å være småbarnsforeldre.

Men vi håper at 2020 er året hvor Gud utvider teamet vårt!