Gamle og nye vennskap

Gamle og nye vennskap

Etter å ha bodd i Mnarani i over tre år, har ungene fått venner som de er nært knyttet til. Deres nærmeste venner idag er noen av de aller første de ble kjent med, og som vi har brukt veldig mye tid med disse årene. Da vi bodde i samme gate som de, sprang de opp og ned til hverandres hus hver eneste ettermiddag etter skolen, og hver eneste helg og fridag.

Nå når vi har flyttet 20 min unna skaper det en annen dynamikk, men vi prøver å bruke så mye tid med de som mulig likevel. Cirka en dag i uka besøker vi de etter skolen, og minst en dag i helgene bruker vi å kjøre ned til Mnarani og hente de og ta de med hjem, eller leke hjemme hos de noen timer.

Utfordringen har vært å bli kjent med klassekamerater på skolen. Esther og Leo går jo på en internasjonal skole her i Kilifi. Flesteparten av elevene er kenyanere, men foreldrene kommer som oftest fra vest Kenya, og er flyttet hit på grunn av jobber på universitet eller det medisinske forskningsinstittutet i byen. Mange bor nært hverandre og møtes mye etter skoletid og i helgene. Men fordi vi har vært så opptatt med våre egne venner og eget program, har Leo og Esther falt litt utenfor, som de syns har vært litt synd.

Men fordi deres skole følger en annen skolerute enn den lokale skolen, har de nå en uke fri midt i semesteret, mens de lokale skolene ikke har det.

Vi har funnet oss til rette med at siden vi har valgt å flytte til en avsidesliggende plass, må vi bare innstille oss på at det blir endel kjøring. Og siden vi ikke har blitt så godt kjent med de lokale naboene enda (men det blir litt og litt), så har vi prøvd å være flinke til å invitere med venner hjem, selv om det innebærer å bringe og levere de.

Denne uka har vi tre dager hatt venner på besøk fra skolen til Esther og Leo, og de har vært hjemme hos venner tre dager. De har storkost seg, og foreldrene har vært så glade for initiativet. Vi har blitt kjent med flere nye folk allerede, og blitt bedt på besøk flere steder. Det er spennende å bygge relasjoner med flere forskjellige mennesker, fra forskjellige samfunnslag og klasser rundt oss, ikke kun de aller fattigste, som er de vi har vært mest vant med å omgi oss med, og jobber med til daglig. Esther og Leo liker også godt å besøke flere av klassekameratene som har basseng i hagen!

Jeg har blitt kjent med europeere og amerikanere som jobber med å hjelpe kvinner å lære å sy, lage smykker, og mange ting som i fremtiden kan være aktuelt for oss å samarbeide om.

Og Esther og Leo gleder seg til å komme tilbake til skolen på tirsdag og fortelle om vennene de har vært på besøk til, og hatt besøk av. Og høydepunktet blir nok på mandag! Mandag er helligdag her i Kenya, men også bursdagen til Leo. Da fyller han seks år, og han kunne ikke gledet seg mer til å feire dagen sin. Han har invitert hele klassen sin pluss noen fra Esther sin, i tillegg til mange venner fra Mnarani, så vi risikerer å få veldig fullt hus. Heldigvis har vi stort uteområde! Vi håper det ikke blir regn…

Til Esther sin bursdag hadde vi også en stor fest, hvor flere av foreldrene ble så begeistret for kakene mine at de lurte på om jeg tok bestillinger. Så kaken denne gangen kan vel ikke være noe dårligere….!

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)