Guttedominert tur til Vitengeni

Guttedominert tur til Vitengeni

For fire uker siden dro vi på teamtur med 32 stykk fra menigheten vår til en liten landsby uti bushen kalt Vitengeni. Vi hadde også med oss fem besøkende fra Nebraska. Vi hadde en så fantastisk fin tur!

Stig har vært der et par ganger før, men på grunn av ungene har jeg kun vært med på dagsturer før. Forrige gang var faktisk Esther og Leo med, mens jeg var hjemme med Sarah. Men denne gangen var vi så velsignet at mamma og pappa var på besøk, og de tilbydde seg mer enn villige til å ha alenetid med barnebarna. Det er vi utrolig takknemlige for! For en luksus det var å kunne være med og bidra på lik linje som Stig, hjelpe med å lede teamet, møter, organisere, følge opp ungdommene og gjøre praktiske ting, uten å være opptatt med barna.

Vi hadde med oss en fin gjeng ungdommer og noen voksne. Vi var 18 gutter/menn, og 14 jenter. Av de besøkende fra Nebraska var det fire damer og en mann, så av lokale fra menigheten vår var vi 17 gutter og 10 jenter. Dette er første gang vi er overrepresentert av gutter, og det er generelt sett et svært sjeldent syn her. Så det var veldig gøy! Flotte, fine tenåringer og noen unge voksne. Ikke alle kjente hverandre like godt fra før, og noen av de som var med har ikke vært like engasjert i fellesskapet i menigheten før. Men vi hadde en utrolig fin tid sammen, med mye latter, samtaler og gode øyeblikk. Vi brukte tid i bønn, evangelisering og møter, som dere kan lese om på Facebook på Stigandlinda Ministries. Men for meg var det største å se de personlige forandringene ungdommene våre gikk gjennom disse to dagene.

De fant så mye mening, glede og verdi i å hjelpe til med både oppvask, servering og rydding, spesielt guttene. Det er ikke vanlig at gutta hjelper til med noe her, men de gjorde det med glede. Noen av tenåringsguttene som har slitt mest med motløshet, latskap og mangel på selvtillit, strålte og hadde stjerner i øynene mens de vasket opp, serverte mat, og villig tjente teamet. De lo og spøkte sammen, og nesten sloss om å hjelpe til. Det gjør så stor forskjell når man føler seg meningsfull og at man har en hensikt og at man gjør noe av betydning!

Øyeblikkene vi hadde i de små tingene som bandt oss sammen, om det var nedpakking av scene eller samtaler, var så dyrebare. De sa også at de aldri hadde opplevd Guds nærvær så sterkt som de gjorde under bønnemøtene våre, og de dro hjem styrket og oppmuntret, og som bedre venner.

Det var en utrolig fin tur, og jeg gleder meg veldig mye til vi skal gjenta det om en knapp måned. Da skal vi dra tilbake, sammen med Esther og Leo som da har skoleferie, og bli i fem dager. Det blir utrolig gøy! Midt i regntiden, så det kan bli spennende, men vi har avtalt å leie en skole hvor det uansett er tette rom og veranda med tak slik at vi kan sove i telt/hengekøyer.

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)