Å gjøre ting i Kenya er ikke fort gjort

Å gjøre ting i Kenya er ikke fort gjort

Å gjøre ting i Kenya er ikke fort gjort. Eller lettvint. Ganske det motsatte i grunn!

Idag har vært en dag fylt med ærend som alle tok veldig lang tid.

Først dro vi for å ordne SIM-kort til Mona og Marie, som tok litt tid da det var veldig lang kø. Så dro vi på markedet for å kjøpe grønnsaker til lunsjen. Det innebærer å gå til én bod for løk og spinat, en annen for aubergine, og en annen for koriander. Inkludert at selgerne må gå rundt og lete etter vekslepenger dersom jeg ikke har akkurat.

Etterpå dro vi til slakteren og kjøpte kjøttdeig. Så var det rett hjem og få laget lunsj. Vi hadde en veldig koselig lunsj med femten stykker rundt bordet idag. Inkludert fem av studentene våre som er hjemme på skoleferie og bruker huset vårt som lesesal.

Vi hadde planlagt å dra til tomta etter lunsj, men så fikk jeg telefon om at putene vi hadde bestilt til vår hjemmelagde sofa var ferdig. Da skulle jeg og Kristine bare raskt innom Kilifi og hente de først.

Her gjorde jeg en feil… Jeg var naiv nok til å tro at et lite ærend kunne være fort gjort! Hehe, å neida… Da vi kom dit holdt de på å stenge dørene for å gå i moskeen for å be. Så vi måtte vente 15 min. Da trasket vi litt rundt i smugene der omkring og snakket med selgerne i de lokale stoffbutikkene. På en butikk fant vi et stoff som vi begge likte godt, og vi bestemte oss brått for å bestille kjoler hos noen damer som vi møtte og fikk god kontakt med. De satt fire damer i et skur med hver sin symaskin, og de syntes det var så utrolig gøy at vi kom inn og besøkte de og snakka med de. De syntes at det var så gøy med Sarah, eller Dahabu som de kaller henne her. Det er hennes Swahili navn og betyr gull. Vi endte opp med å bestille en kjole til henne også, men Sarah ble fort lei av kjolemålingen.

Etterpå gikk vi tilbake til stoffbutikken, (et lite rom hvor to stykk sitter utenfor på fortauskanten med hver sin symaskin) hvor vi bare raskt skulle hente ordren min. Det endte opp med å ikke være så raskt, da det viste seg at de ikke hadde de madrassene som de hadde lovt meg at de hadde, og det ble mye styr…. De måtte kutte opp madrasser i størrelsen jeg ville ha, og syersken jobbet lenge med å få tredd de på. Etter å ha vært ute i to timer, fikk vi med oss to av fire madrasser hjem.

I tillegg var målene på den ene av de to madrassene feil, så det gjenstår enda litt arbeid før sofaen vår er ferdig. Jeg skulle veldig gjerne ønsket jeg kunne gå på IKEA og kjøpe meg en sofa istedet altså!

Da vi kom hjem ventet ei lita jente med foten full av ormer på meg. Bildet skal jeg ikke dele, av hensyn til dere, men det så ikke godt ut!

Så gikk det et par timer med til legging av ungene, og baking av brød til Esther skal på skoletur imorgen. Handleturen jeg hadde tenkt å rekke i ettermiddag for å kjøpe eple og brød til turen ble det ikke noe av, så da må man lage hjemmelaget. Ikveld ser vi fotballkamp hjemme hos oss, og vi er nå på slutten av kampen 25 stykk som sitter og ser. Det er utrolig koselig å gjøre noe sammen med vennene våre, og det er fint å vite at vi kan gi et gratis alternativ til de som ikke har råd til å gå på den lokale puben og betale inngangspenger. Vi gleder oss til å vise mange flere fotballkamper de neste ukene!

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)