Lokalt bryllupsritual

Lokalt bryllupsritual

Nok en innholdsrik dag er over her i Kilifi! Ungdommene i menigheten vår elsker å danse, og de siste par månedene har de blitt bare flinkere og flinkere. I det siste har de blitt invitert et par ganger til forskjellige menigheter og tilstelninger for å danse, og idag var de invitert til en bryllupsseremoni.

28 barn og ungdom møtte opp i matchende røde tskjorter og svarte bukser. Med unntak av noen få stykker, som ikke hadde svarte og røde klær. Vi skal prøve å få tak i like tskjorter til de til neste uke, da skal de delta i en dansekonkurranse her i byen.

Vi gikk mannssterke bort til brudens hjem. Tradisjonen her er slik at når ei jente skal gifte seg, må mannen betale en medgift. Stor eller litt mindre sum, avhengig av hennes utdannelse, og hva foreldrene mener hun er verdt. Hun må bevise for svigerfamilien at hun kan lage mat, vaske hus og andre ting, for etter bryllupet flytter hun som regel inn hos mannens familie. Når foreldrene har godkjent giftemålet, og bryllupet da skal skje, låses bruden inne i huset de siste to ukene før bryllupet. Dagen før bryllupet har de dermed en fest hvor medgiften skal overrekkes av brudgommen, og bruden da kan låses ut av rommet sitt. Så danser og synger de gjennom hele natta(!), før bryllupet finner sted dagen etter. Ganske omfattende greier!

Jeg har aldri vært på en sånn seremoni før, og syntes det var fascinerende å se hvordan de gjorde det. Etter en stund med dans og underholdning, kom brudgommens familie og brudens venner og danset seg mot husdøra, med en koffert på hodet. Oppi der lå brudekjolen. Brudens familie sto innenfor gitterdøra. Så startet en veldig lang sekvens hvor brudens og brudgommens familie vekselvis sang en dialog; “gi oss pengene, uten pengene åpner vi ikke døra!” “Åpne døra, slipp ho ut! Vi har ikke penger, det er ingen penger.” “Da åpner vi ikke døra, bare gå hjem!” Osv. Det var som å se en musikal! Etter en times tid gikk jeg, Stig Ove og Andreas hjem med ungene, for Sarah var ikke i form, og lyden var veldig høy. Vi fikk også beskjed om at dette ritualet kunne ta opptil timesvis. Tilslutt kom visst brudgommens familie å betalte pengene og hun fikk komme ut, og så spiste de mat og danset og sang. Jeg kan fortsatt høre musikken helt hit nå klokken halv elleve, selv om det nok er 300-400 m unna!

Legg gjerne igjen en kommentar, da blir jeg glad:)