Det er langt mellom innleggene etter at vi kom hjem til Norge. Det er ikke så lett å legge ut lette hverdagsinnlegg når hodet og hjertet flommer over av følelser og savn. Men det er vanskelig å sette ord på det. Vi koser oss hjemme i Norge med familie og juleforberedelser, men det er et stort tomrom i hjertet. Hver gang vi ser på bilder eller jeg ser venner poste fra Mosambik på Facebook, kjenner jeg et stikk i hjertet. Jeg…
De siste tre døgnene har vannet vært borte hos oss. Igår fikk vi vann i brønnen, men ikke rørene, så vi har måttet gå til brønnen og hente opp vann. Heldigvis er den kun cirka 100 meter unna, og jeg har fått litt bærehjelp, men jeg har uansett syntes det har vært utrolig kjipt. Alene med ungene, har alt husarbeidet, og har måttet styre masse med dette. Tirsdag kveld, før vi fikk hentet opp vann fra brønnen, fløt kjøkkenet av…
Selv om vi er over perioder med sykdom og den første innkjøringsfasen, så er jeg følelsesmessig inne i en vanskelig periode nå. Jeg har sagt det før og sier det igjen; Misjonærlivet er så langt fra glamorøst som du kan få det. Det er beintøft. For både kropp og sjel. Det er så mye elendighet, nød og håpløshet at jeg har mest lyst til å skrike og løpe vekk. Allerhelst reise hjem og glemme at det eksisterer. Behovene er så overveldende…
De fleste av dere vet nok at det arbeidet vi gjør her nede i Mosambik gjør vi på frivillig basis. Altså får vi ingen lønn for den jobben vi gjør. Vi tror at Gud har kalt oss til å gjøre dette, og at Han vil forsørge oss med den inntekten vi trenger, men samtidig må vi være realistiske på at vi bare kan være her så lenge vi har råd til det. Å reise ut som misjonærer er som mange…
Noen ganger er det ikke så lett å skrive. Jeg vil gjerne holde leserne mine oppdatert, men samtidig så er det vanskelig av og til. Skal jeg klistre på et smil og lage et lett innlegg om hvor fint vi har det? Eller skal jeg tørre å dele med det hele store nettet at ting er tungt? Ungene får ikke sove (kulda borte, nå er det tropenetter!), jeg og Stig er fortsatt slitne etter “ferien” vår, og vi har ikke…