Så etter to år i huset i Mnarani med menighet i hagen, var tiden kommet for å flytte til tomta vi hadde kjøpt og skal bygge misjonsbase på. Foreldrene mine har bygget seg et (svært) feriehus, som vi får bruke som vår bolig fram til vi i fremtiden får mulighet til å bygge vårt eget hjem. Slik kan vi lettere være tilstede og få litt mer bevegelse i utviklinga av tomta, og misjonsbasen vår. Hadde vår visjon og drøm kun…
… Her fortsetter jeg på forrige innlegg, om hvordan reisen vår har vært med menigheten og fellesskapet vårt siden vi kom hit til Kenya. Så etter å ha samlet oss under et tre ved søppelfyllingen i åtte måneder, flyttet vi nå i juni 2017 inn i et leiehus som var større og hadde inngjerdet hage. Vi leide i første omgang kun andreetasjen av huset, som besto av fem små soverom med egne bad, og stor stue med åpen kjøkkenløsning. Her…
Del 1 Menigheten vår har vært gjennom en interessant reise de siste tre årene. Før jeg forteller de siste nyhetene, vil jeg raskt oppsummere reisen vår hittil. Da vi flyttet til Kenya i august 2016 uten å kjenne en eneste sjel, begynte vi med å gå på den lokale søppelfyllingen som var et par hundre meter unna, å gi mat til de hjemløse som bodde der og lese Bibelen sammen med de. Vi hadde daglige samlinger der under et tre,…
Jeg lovte dere for et par uker siden oppdatering fra turen vår til Vitengeni, men det kom aldri. Men mens jeg nå sitter på sykehuset i Mombasa og drikker kontrastvæske, har jeg endelig tid til å oppdatere dere litt. Da jeg var innlagt i desember oppdaget de en pseudocyste i bukspyttkjertelen min som jeg regelmessig følger opp. Så, den siste uka i april, dro vi til Vitengeni, en liten, spredt landsby midt uti bushen halvannen time fra Kilifi, på outreach…
For fire uker siden dro vi på teamtur med 32 stykk fra menigheten vår til en liten landsby uti bushen kalt Vitengeni. Vi hadde også med oss fem besøkende fra Nebraska. Vi hadde en så fantastisk fin tur! Stig har vært der et par ganger før, men på grunn av ungene har jeg kun vært med på dagsturer før. Forrige gang var faktisk Esther og Leo med, mens jeg var hjemme med Sarah. Men denne gangen var vi så velsignet…