Browsed by
Category: Blogg

Rekordlang dag her i Kilifi, mens tankene er i Norge

Rekordlang dag her i Kilifi, mens tankene er i Norge

Dette har vært en rekordlang dag! Det startet med en natt med urolig og lite søvn fordi tankene er i Norge… I minst en uke er jeg alene hjemme da Stig måtte haste hjem til Mo i Rana på onsdag fordi hans mor dessverre er veldig syk. Fordi Sarah ikke har fått norsk pass enda kan ikke jeg og Sarah forlate landet, og jeg ville ikke at han skulle ta med seg Esther og Leo alene i en sånn situasjon. Så derfor er jeg og ungene alene hjemme nå. Eller helt alene i huset er vi ikke, men det er jeg som kjører skuta! (Eller hundre av dem føles det ut som av og til!) Det er overveldende å prøve å være både meg og Stig i hans fravær! Selv om det har vært en veldig travel dag har det også vært en god dag her i Kilifi, og jeg fryder meg over alle livene som har blitt berørt av Gud idag. Selv om hjertet og tankene mine bestandig dras til Norge og lengter etter å være der, er jeg takknemlig for alle mine gode venner som gjør det mulig å kunne la Stig Ove dra for å tilbringe dyrebar tid med familien.

Klokken seks ble jeg vekt av at min høygravide venn Wasi sto på døra. Vannet gikk for 1,5 døgn siden, og nå hadde hun fått kraftige rier. Klinikken hun skulle føde på åpnet ikke før åtte, så hun kom til meg for hjelp. Jeg fant fram

utstyret etter min hjemmefødsel og klargjorde en seng i tilfelle det ble fødsel hos oss. Hun fikk litt frokost og en god seng, og jeg og Patience strøk henne på ryggen og hjalp henne gjennom riene. Da klokka ble åtte kjørte jeg henne til klinikken. Det hadde vært litt spennende med fødsel hjemme, men det er samtidig et veldig stort ansvar, og nå hadde hun mulighet til å dra på en lokal klinikk. Selv om jeg angret fort på at jeg kjørte henne dit! Makan til useriøst sted! Jeg fikk fort irritert på meg et par av personalet der da jeg stilte kritiske spørsmål og “blandet” meg veldig inn. Men det er noe jeg lett kan leve med! Jeg fikk ihvertfall hjulpet Wasi til en tryggere og bedre fødselsopplevelse, og hun var så takknemlig etterpå. Jeg måtte dra etter en stund for å dra hjem til min egen baby og bønnemøtet vi har hver morgen, og da jeg kom tilbake hadde hun fått en perfekt, liten gutt!

Esther sa for et par måneder siden at hun trodde Wasi kom til å få gutt, og at han skulle hete Samuel. Og Wasi hørte på Esther, så her er vårt nyeste familiemedlem; Samuel!

Etter å ha vært og hilst på de, hastet jeg hjem for å skifte til badetøy. Jeg hadde for flere dager siden lovt ungene i gjengen vår at vi skulle på stranda etter bønnemøtet idag. Så om litt sent, kom vi oss endelig avgårde! Å ta med seg sine “nærmeste venner” på noe, er et ganske vidt begrep, og her er det veldig vanskelig å skulle begrense seg til noen få. Jeg vil jo ikke utestenge noen! Så vi dro over femti store og små på stranda! Vi koste oss halvannen time før det var tid for å dra hjem for lunsj og dagens bibelgruppe hos Joyce.

Jeg måtte kjøre flere turer for å frakte alle hjem, og etter det dro jeg til klinikken for å kjøre hjem Wasi. På klinikken er det kun fødestue, så etter noen timer sendes de hjem. Hjemmet sitt derimot, får hun ikke forlate på mange dager, nå skal hun bli vartet opp av alle damene rundt henne!

Jeg kom hjem til nesten ferdig lunsj, og etter en liten time hjemme var det tid for å dra til Majajani og hente arbeiderne som har jobbet med å gjøre ferdig veien idag. Evighetsprosjektet vårt, som vi endelig snart ser en ende på! Arbeiderne kaller meg “mrs. Stig”;-)

Etter å ha kommet hjem var det bare å plukke opp ungene hjemmefra og dra til Wasi for å sjekke hvordan det gikk med mor og barn. Jeg tok med meg bananer, appelsinjuice, nyfødtklær og blodtrykksapparat. Alt gikk heldigvis strålende! Jeg syns virkelig synd på henne som bor i en trang liten jordhytte med sju andre familiemedlemmer og nå en nyfødt. Det lille rommet de bor på er så trangt, og både veggene og gulvet er av jord… Uten strøm og uten vann. Ikke den ideelle plassen for en nyfødt. Min lille Sarah er neimen slett ikke så liten lengre! Jeg gleder meg til å se hun og Samuel vokse opp sammen, og jeg gleder meg til å hjelpe til med å oppdra Samuel i vår store familie! For et rikt liv vi lever!

Nå er klokka straks elleve, og jeg er ferdig med å pakke inn gaver og klargjøre for morgendagens fireåring! Bursdagskaka gjenstår, men den får vi ta å ordne imorgen tidlig;-)

Dåp på stranda

Dåp på stranda

På søndag hadde vi dåp på stranda etter gudstjenesten vår. Det var en utrolig vakker dag, og helt vindstille. Masse latter, lek og moro, og god stemning. Vi praktiserer voksendåp, eller troende dåp som det også kalles. Det betyr at man døpes når man tar et frivillig, bevisst valg om at man ønsker å følge Jesus. Stig døpte 31 mennesker denne søndagen! Mellom 70-80 mennesker var med oss ned til stranda, og vi hadde en kjempeflott ettermiddag sammen! Ungene lo og storkoste seg, og badet i timesvis.

Imorgen skal vi gjenta suksessen med strandtur, men uten dåpshandlingen! Det er Kenyas frigjøringsdag imorgen, og derfor en helligdag. Så da har vi invitert med oss alle vennene våre, store og små, på stranda. Det blir veldig gøy. Jeg skal ta med litt godteri og muffins, så vi kan feire Leo som fyller fire år på lørdag!

Morgentur for å se på soloppgangen

Morgentur for å se på soloppgangen

Idag tidlig satte jeg vekkerklokka på kvart på seks, og greide å vekke Leo i samme slengen. Jeg hvisket til ham og spurte om han ville være med meg og Anne Lise ut på tur for å se på at sola stod opp. Han ble veldig forundret, men spratt opp!

Vi gikk ut av døra ti over seks, men da hadde sola allerede begynt å stå opp, så vi skulle nok vært ute av døra ti minutter før. Men likevel så var det fantastisk vakkert ute! Det var fullt av folk og mye liv, og det var veldig forfriskende å ut på en morgentur. Vi møtte mange mennesker på vei til jobb, og mange fiskere på vei hjem fra havet. På vei hjem møtte vi på noen venner som var på tur hjem til oss for å hente vann. Vannet har vært borte de siste par dagene. De ble veldig forundret over å se oss ute så tidlig! Det var utrolig koselig å ut på morgentur, dette fristet definitivt til gjentakelse!

Fullt hus og fine dager

Fullt hus og fine dager

For noen bra dager vi har hatt den siste uka! Vi har hatt veldig bra bønnemøter hver morgen, hvor det har kommet flere og nye mennesker for hver dag. Den siste uka har 22 mennesker gitt livene sine til Jesus og blitt frelst. Folk kommer med alt av sykdommer, familieproblemer og plager til disse møtene, og drar hjem igjen oppmuntret, helbredet og med nytt håp. Vi har hatt flere historier i det siste om folk som har blitt kastet ut av hus og hjem etter at ektemannen har dødd, som plutselig har fått alt tilbake.

På lørdag var det over 190 stykk i gården vår på ris og bønner! Snart vokser vi ut av området vårt. Gjesten vår Gudveig hadde bursdag og spanderte saft, drops og kjeks på alle sammen. Jeg skal love deg at de ble glade!

Vi hadde også fullt hus på søndag med nesten 50 voksne og over 50 barn. Jeg syns også det er spesielt gøy at flere og flere mannfolk kommer, fordi de ser vitnesbyrdene og forandringene som skjer i konene og hjemmene deres.

Vi har jobbet mye med å fordele fadderbarn og fadderfamilier til forskjellige sponsorer i det siste. Vi gjør det sakte og nøye for å finne de rette personene. Men ti forskjellige familier har fått tildelt fadder denne uka, og blitt fortalt at vi skal hjelpe de med skolegang for barna deres, og resten av beløpet går til mat for familien. Samtidig vil vi ha tett oppfølging, hjelpe de med undervisning om økonomi og hvordan å forvalte penger, og hjelpe de så godt vi kan med å få seg jobb og å starte småbedrifter. For en glede å få være med å velsigne fattige familier. Gleden, lettelsen, og takknemligheten de viser er helt utrolig. For et hellig, rørende øyeblikk. Jeg elsker å gi gode nyheter! Det er fortsatt mange familier som trenger hjelp, så det er behov for flere faddere/sponsorer. Bare å ta kontakt dersom noen er interessert!

Norgesbesøk og kjærlighet i praksis

Norgesbesøk og kjærlighet i praksis

Vi koser oss veldig mye med besøk fra Norge! Igår tok vi de med på besøk til Mama Baraka, en av familiene vi skal støtte i fadderordningen vår. Stig Ove tok bilder av familien, og besøket vårt fikk se hvordan de lever. Det var et stort kultursjokk! Spesielt da vi møtte vennen vår Neema, en slektning av Mama Baraka som fødte forrige uke. Vi møtte henne og den nyfødte babyen inne i jordhytta til bestemoren hvor hun forrige uke fødte. Hun hadde fått engangskladder av meg som hun var veldig takknemlig for, slik at hun slapp å ødelegge senga til bestemoren.

På ettermiddagen dro de andre på butikken for å handle litt, mens jeg lagde pannekakerøre til kvelds. Plutselig kom det en familie på åtte stykk på døra, som sa de kom for å spise middag! Jeg ble litt perpleks, og ringte Stig for å høre hva dette gjaldt. Jeg vet at han har sagt på møtene våre at ingen i menigheten vår trenger å hoppe over et måltid på grunn av matmangel, eller ikke ha råd til å sende ungene sine på skole. Så jeg visste at vi plutselig kunne få middagsgjester en dag, men hadde ikke forventet det igår! Heldigvis var Stig Ove på butikken, så jeg bad han kjøpe et par pakker maismel til de, da jeg regnet med at pannekaker ikke var mettende nok for de. Mens vi ventet på Stig sa jeg at de kunne få smake, selv om det kanskje ikke var mettende nok for de. De sa at de var vant med å legge seg på tomme mager, så de var veldig takknemlig for alt de fikk. Jeg serverte de pannekaker med sukker, og de ELSKET det! De lo, kniste og gliste seg gjennom pannekake etter pannekake. Det var en helt ny smaksopplevelse for de, og de syntes det var veldig godt. Å få spise middag sammen med oss var en stor ære for de, og de følte seg så elsket og verdsatt. Det var en veldig glede og tilfredsstillelse for meg å se gleden og takknemligheten deres over å få spise seg mett hos oss.

Vi feiret også i går at vi hjalp ei hjemløs dame av gata, og hjalp henne med husleie til et rom i et hus i nærheten. Hun har slitt med narkotika og andre utfordringer, og jobber med å komme seg vekk fra de miljøene. Det er flere ganger at hun har løpt til huset vårt for et skjulested når ting er tungt, og hun er veldig takknemlig for å bo kun 100 meter unna oss nå.

Den siste uka har vannet vært borte i hele Kilifi, og folk sliter veldig med å få tak i vann. Vi er utrolig takknemlige over at vi har egen brønn her vi bor nå, og at vi også kan velsigne lokalsamfunnet med å gi de gratis vann. Det finnes endel folk som har private brønner rundt omkring, men de selger vannet. For mange så er de små kronene nok til at de ikke har råd. Folk kommer fra tidlig morgen til sen kveld på porten for å spørre om å få kjøpe vann i brønnen vår. Gleden deres når vi sier at det er gratis, er utrolig fint å se!

Å vise kjærlighet på praktiske måter er vår høyeste verdi. For den som sulter ser det ut som å dele et måltid, for den hjemløse ser det ut som husly, og for den som tørster så er det å gi de rent, gratis vann!