Browsed by
Category: Blogg

Avskjedsfest med fullt hus!

Avskjedsfest med fullt hus!

For et par uker siden bumpet Stig tilfeldigvis borti en sør-koreansk misjonær på jernvarehandelen. Han og familien har nettopp flyttet hit til Kilifi etter å ha bodd fire år et annet sted i landet. Stig Ove inviterte de hjem på middag dagen etter, og igår var vi på besøk hos de. Så koselig å treffe flere misjonærer som planlegger å være her resten av livet! Det blir gøy å holde kontakten gjennom årene. På basen sin hadde de små hundevalper som Esther og Leo ble veldig glade i.

Daglig er huset fullt av besøk. Det er til tider litt utfordrende, men samtidig er det også veldig koselig. Spesielt å se hvor mye folk koser seg her, og hvor mye de setter pris på å få komme hit. Idag etter kirka ville Anette invitere noen av vennene hun har fått denne uka for å si farvel, og servere litt kake og is. Hun så for seg at 5-6 stykker kom. I kjent kenyansk stil endte det opp med fullt hus med 40-50 stykker! Det ble ikke store biten kake på hver, men alle fikk ihvertfall en smak. Jeg ble litt stressa i begynnelsen på hvordan dette skulle bli, men takket våre gode venner Joyce, Hannah, Wazi og Harusi så var både kjøkken og stue strøken da de dro!

Vi har kost oss så mye med Anette på besøk denne uka, og hun har vært en stor ressurs for oss. Hun er utrolig sosial og flink til å komme i kontakt med mennesker, og få de til å føle seg sett og elsket. Vennene våre er veldig lei seg for at hun drar nå, men heldigvis vil vi fortsatt være her, og fortsette å bygge videre på vennskapene, og de gode minnene. Vi håper virkelig at hun kommer snart tilbake!

Begravelse, maissanking og hundevalper

Begravelse, maissanking og hundevalper

Denne uka har vi gått et par turer i landsbyen, og besøkt noen familier. En av damene i felleskapet vårt mistet mannen sin i en tragisk drukningsulykke på mandag, og hun sitter igjen med fem små barn. Denne dama har vært trofast på møtene våre siden før jul i fjor, og det gjør så vondt å se smerten og fortvilelsen hennes nå. Når noen dør her, kommer alle slektninger og familiemedlemmer og er hos den etterlatte i ei hel uke, og de spiller høylytt musikk dag og natt. De spiser alle måltider der, og spiser bokstavelig talt enka ut av huset. Anette var der i begravelsen på onsdag, og vi dro sammen på torsdag. Vi brakte med oss et par poser med matvarer som vi smuglet inn i huset så ikke de andre så det, slik at hun kan ha litt mat igjen når familiemedlemmene drar hjem igjen.

Hannah og Wazi er to av arbeiderne som har fått jobb på tomta vår. Før brukte vi å besøke de flere ganger i uka, så jeg savner de veldig nå når de er i Majajani hver dag. Idag dro vi på besøk til de, og Esther og Leo var så glade for å være der igjen! Hannah hadde vært i åkeren sin og sanket mais, som hun og Wazi holdt på å skrelle og tørke, før det deretter skal sendes til mølla for maling. Da har de maismel for de neste månedene.

Disse hundevalpene som tilhører naboen deres Shaban, så slik ut for en måned siden;

Nå hadde de blitt så store, og var utrolig søte! Jeg har så utrolig lyst å adoptere en… Remi, min lille venn, kaster seg alltid i armene mine når han ser meg! Nå er det straks ett år siden jeg møtte han og tvillingsøsteren Renata for første gang, og jeg er så glad i de! Jeg er så glad for å vite at jeg skal få følge de gjennom hele oppveksten, og alltid være tante Linda for de:)

Sarah er 1 måned gammel idag

Sarah er 1 måned gammel idag

Idag er vår lille Sarah allerede én måned gammel! Jeg kan ikke tro det har gått fire uker og tre dager siden fødselen. Hun vokser utrolig fort, og har forandret seg voldsomt på disse fire ukene. Hun føles ikke ut som en liten nyfødt lenger, hun blir mer og mer våken og nysgjerrig for hver dag. Hun er glad i nærhet, og veldig glad i søsknene sine:) Esther og Leo er også veldig glade i henne, og de er veldig flinke og tålmodige med henne. Hun er en god miks av søsknene sine. Jeg syns øynene allerede ser ganske brune ut, og hun er utrolig lik Leo som baby, med små likheter fra Esther. Jeg elsker å se utviklingen hennes for hver dag, samtidig som jeg syns hun vokser aaalt for fort! Vi er så takknemlige for lille Sarah!

Nytt besøk!

Nytt besøk!

Forrige onsdag, to dager før mamma og pappa dro, fikk vi besøk igjen. Denne gangen av ei venninne fra Norge, som er vårt første besøk utenom familien! Anette har nå vært her straks ei uke, og hun er en sånn glede å ha i hus. Hun elsker å være med de lokale, og å gå i landsbyen, og hun hjelper oss mye i arbeidet vårt. Nå i denne barselperioden har jeg ikke tid til å holde opp aktivitetsnivået bestandig med husbesøk, undervisning og oppfølging i tillegg til alt annet, og det er stor hjelp for oss med besøkende som liker å gjøre de tingene.
Idag gikk vi et par timer ute i landsbyen, og møtte mange nye mennesker som vi stoppet og snakket med og bad for.

På torsdag tok vi med oss Harusi og Anette til tomta vår for å se framgangen. Harusi har aldri vært der før, og hun ville også være med å se. Hun har jo lyst til å fortsette å jobbe med oss når vi flytter dit, og og hun vil etterhvert flytte dit med barna sine.

Jeg er veldig glad for det gode forholdet vi har til Harusi. Ikke bare har hun mye bedre lønn og arbeidsvilkår enn hva som er normalt for hushjelper her, men vi har også et vennskap og gjensidig respekt, som ikke er vanlig. Vi ler, tøyser og tuller sammen, og snakker også om mer alvorlige og vonde ting. Hun stoler på oss, og vi stoler på henne. Når vi har venner på besøk er hun en naturlig del av samtalen, og når hun er i vanskeligheter vet hun at hun kan åpne seg for oss. Hun er en utrolig dyktig hushjelp, men målet vårt er selvfølgelig å ikke la henne jobbe som det for alltid, for det er ikke det hun drømmer om. Jeg gleder meg til den dagen vi kan promotere henne og hjelpe henne å leve ut drømmene sine!

Takk for besøket!

Takk for besøket!

Herlighet så fort dagene går når man har besøk! Og vi har ikke akkurat problem med at dagene går for sakte til vanlig heller… Siden forrige mandag har vi hatt besøk av mine foreldre, søstera mi Line og mannen Mathias, og lillebroren min Lukas. Lukas har bodd på gjesterommet vårt, mens de andre har leid et hus noen kilometer unna. De har kost seg masse med å dra på markedet og handle mat selv, og oppleve litt mer av det lokale livet. Fordi det var valg på tirsdag og det har vært knyttet stor spenning til om det ble et fredelig valg eller ikke, har Kilifi nesten vært en spøkelsesby de siste dagene, og alt av marked, butikker og grønnsaksstander er stengt. De fleste gjemmer seg i husene sine. Men det har så langt vært helt rolig her, selv om det endelige valgresultatet ikke er offentliggjort enda.

Esther har sovet hos mamma og pappa hver eneste natt, og Leo stort sett annenhver. Ungene har storkost seg med all oppmerksomheten, og jeg har kost meg med å kun ha en nyfødt de fleste nettene;-) Esther og Leo er veldig knyttet til besteforeldrene sine og nyter hver dag med de, og de har storkost seg med lekne og spreke onkler og tante, som til vanlig bor så altfor langt unna. De kommer til å leve lenge på disse minnene!

Stig Ove har vært mye opptatt på tomta med arbeidet som foregår der, og har fått god hjelp av pappa på å finne ut hvordan de skal lage septikksystem osv. Pappa syns det er veldig spennende å følge arbeidet på tomta, og nå skal vi straks begynne å bygge deres hus, samtidig med gjestehuset. Forhåpentligvis er vi kommet langt før neste besøk!

Vi er så utrolig takknemlig for kvalitetstid og fine dager med familien, og det var veldig trist å si hadet idag. Esther og Leo syntes ikke det var gøy, og Leo sa han ville sove med de inatt også … Men heldigvis kommer bestemor og bestefar tilbake om ca tre måneder! Tusen takk for besøket!