Browsed by
Author: MammaLinda

Prøver å balansere hvile, tjeneste og venner

Prøver å balansere hvile, tjeneste og venner

Dagene flyr avgårde her i Kilifi. Jeg prøver å balansere tjeneste, hvile og venner så godt som mulig oppi alle gjøremål og ting vi må få i orden.

Selv om vi fortsatt ikke har kommet helt i orden her hjemme, så er jeg så utrolig fornøyd med det nye leiehuset vårt! Ikke minst fordi det har en egen brønn, som kommer til å bli ekstremt praktisk de ukene vannet er borte. Jeg glemmer aldri alle timene vi har brukt flere dager i uka på å kjøre hit og dit og lete opp vann fra januar til april…

Men en annen stor fordel er at vi er kommet mye nærmere folket. Huset vi bodde i før lå kun 200 m unna, men litt mer i utkanten av landsbyen, og ikke i et område folk normalt ferdes i. Nå bor vi midt i smørøyet, langs den travleste gata, og er nærmeste nabo med den lokale barneskolen. Vi har blitt kjent med masse nye folk allerede. Folk går forbi oss uansett hvor de skal, og de er flinke på å komme innom å si hei når de går forbi;-) Hehe, litt for ofte av og til! Jeg elsker å ha besøk og bruke tid med folk, men samtidig er jeg introvert og trenger tid alene for å hente meg inn. Spesielt nå med kun tre uker igjen til termin! Da er det av og til utfordrende når mennesker kommer uventet på døra akkurat når jeg har lagt meg ned for en hvil. Men jeg lærer meg gradvis å tilpasse kulturen, og prøver å lære meg å sette sunne grenser for meg selv. Samtidig så betyr det så utrolig mye for de lokale vennene våre å få komme hit, og ikke minst at vi besøker de hjemme hos de, så jeg prøver å gjøre det til en høy prioritet. Stig er den som gjør mest av det praktiske arbeidet vårt, med både bygging, preking og hundre andre ting, så hovedoppgaven min i denne sesongen føler jeg er å bygge relasjoner med de lokale, og å vise de kjærlighet på forskjellige praktiske vis.

Denne uka har barna hatt skolefri, “half term”, som de har hver tredje måned. Her en dag inviterte jeg våre tre nærmeste venner, Hannah, Joyce og Wazi og deres barn til å tilbringe ettermiddagen her. Det kommer alltid noen ekstra unger med, så det var vel nærmere tjue barn tror jeg. Det er fantastisk mye enklere å ha besøk i dette nye huset hvor det er større boltreplass og stor utegård for ungene å løpe på. Ungene koste seg i timesvis, og vi voksne drakk te og snakket. Litt vaklende på både engelsk og swahili. Det er kun Joyce som snakker engelsk av de, de andre forstår kun noen få ord, og jeg prøver meg på å snakke flere og flere kiswahili ord, som de syns er veldig gøy;)

En av måtene jeg viser kjærlighet i praksis til disse små på, er at når de har hatt et lite “uhell” og kommet for sent på do, som ofte skjer med 2-4 åringer, sniker jeg de med inn på Esther og Leo sitt rom, og leter gjennom posen med for små klær, og gir de et nytt antrekk. Det er alltid stooor stas, og de har verdens bredeste glis på etterpå! Jeg må kanskje passe på så det ikke blir for attraktivt å tisse seg ut hjemme hos oss;) Hehe. 

Skjønneste Remi! Den dagen de var her, hadde han skyhøy feber, og var virkelig ikke i form. Tvillingsøstera hadde fått påvist malaria dagen før, og jeg bad de gå og teste han også, og han testet også positivt. De tre timene han var her, skjenket jeg ham mer enn tre fulle glass vann, og han gulpet nedpå, og kviknet veldig til etterpå. Jeg delte med de hvor viktig det var å drikke mye vann når man hadde feber for ikke å bli dehydrert, og at det er hovedårsaken til at folk dør av malaria. Ingen av de visste fra før at det var fare for å bli dehydrert når man har feber! Tenk det!

Stig Ove har fått seg drill, og er nå klar for å snekre hyller og kommoder og få litt system i rotehuset vårt;) Foreløpig ligger det meste i kofferter og poser rundt om i huset, og jeg gleder meg veldig til å få litt mer orden! Jeg blir helt urolig i kroppen av å ha det så rotete. Det koster rundt 2000 NOK for ei bokhylle på butikken her (ala Billy fra IKEA), tenk det!! Så da er det bedre og billigere å lage selv, selv om det tar litt lengre tid!

37 fullgåtte uker

37 fullgåtte uker

Dette innlegget hadde jeg tenkt å legge ut på fredag, men vi slet med ustabilt internett, og i tillegg ble jeg plutselig liggende med spysjuka! Heldigvis varte det kun et døgn, og idag føler jeg meg bedre. Vi har slitt veldig med treigt internett siden vi flyttet i det nye huset, men det virker som at det har begynt å bli litt bedre nå, og jeg fikk endelig lastet opp et par bilder.

På fredag var jeg 37 fullgåtte uker, og babyen regnes nå ikke lenger som prematur! Det er sprøtt at jeg snart er ved veis ende allerede. Jeg håper likevel at hun holder seg inne 2-3 uker til, som storesøsknene har gjort. Leo kom på selve termindatoen, og Esther to dager over. Jeg føler meg overhodet ikke utålmodig, selv om det så klart begynner å bli tungt, og lavt energinivå og stivt bekken når jeg går/står/bøyer meg mye begrenser meg endel.

Jeg fant tilbake til dette blogginnlegget fra da jeg var høygravid med Leo, og Esther var 15 mnd gammel. Jeg er veldig takknemlig for at jeg er i bedre form nå enn jeg var da. Det hjelper godt på at ungene er større og mer selvstendige. På bildet under er jeg øverst 36 uker med Leo, og nederst 37 uker med lillesøster nå.

 For kun noen få dager siden var ingenting klart for lillesøsters ankomst, og vi hadde alle tingene våre i kofferter og poser. Men nå har jeg endelig fått vasket litt babyklær og tøybleier, og lagt klart i hylla. Tidlig mandagsmorgen kommer Stig Oves søster på besøk, og blir til et par dager etter termin. Det blir en utrolig god hjelp, og vi gleder oss veldig til at tante Karianne kommer!

Fathers Day

Fathers Day

Idag var det visstnok farsdag, noe jeg ikke hadde fått med meg før vi kom på søndagsskolen. Søndagsskolelæreren, Miss Sheila, spurte barna hva som var det beste pappaen deres gjorde for de. Leo svarte at han tøysa og leka så mye med han, og Esther sa at hun elska når pappa lekte med ho, lærte ho nye ting, og gjorde skolearbeid med ho. Jeg er veldig takknemlig for den gode og lekne pappaen de har! Stig Ove har brukt mange timer de siste dagene på å hoppe hoppetau med Esther, som hun har fått helt dilla på å lære seg. Han er mye mer tålmodig på slike ting enn meg, hehe.

 Ungene skulle fargelegge et slips som de klippet ut, og som de skulle gi til pappaen sin med et sitat på som de valgte ut selv. Esther valgte nøye ut farger hun trodde pappa ville like, og fargela kun liiiitt rosa, fordi hun vet pappa ikke er så glad i den fargen, men hun syntes den var så fin likevel, så hun måtte ha litt rosa;)

Leo er mest glad i blå, og han ville helst ha på seg slipset selv, så han kunne leke at han var pappa!

Allerede på turen hjem fra kirka da vi kjørte forbi huset til Joyce og de andre, begynte maset om de kunne få besøke vennene sine. Det er nesten “for” lettvint nå når de kun bor 100 meter unna oss, og ungene vil besøke hverandre hele tiden. Kenyanerne er i kirka fra tidlig morgen til ettermiddag på søndager, så Esther og Leo var pent nødt til å vente hjemme noen timer før de fikk lov å gå på besøk. Da vi kom til porten deres, kom alle ungene stormende mot oss, og jublet av glede. Esther og Leo ble der et par timer, mens jeg og Stig Ove dro til det gamle huset og hentet litt mer av tingene våre. Nå har vi kun noen ytterst få ting igjen som vi ikke fikk plass til i bilen, og så kan vi begynne å vaske ned, og så male hele leiligheten. Det er et krav på leiekontrakten. Faktisk to lag!
Da vi kom for å hente Esther og Leo igjen hadde de det så travelt med å leke seg. Det endte med at nesten hele hurven med femten unger og tre voksne fulgte oss hjem igjen, og så ble det deet hylekoret da de måtte snu hjem igjen og ikke kunne bli med inn. Hehe, de blir aldri lei av hverandre!

Nå er ungene lagt, og jeg skal også gå i seng. Før klokken åtte imorgen tidlig kommer jentene til et vennepar på besøk, som vi skal passe hele dagen. Jentene har “half term”, som vil si at de har fri fire dager denne uka, men foreldrene må fortsatt på jobb. Vi sa derfor ja til å passe de imorgen, noe jeg er litt småspent på. Jeg har mer enn nok å gjøre med utpakking og rydding her. Heldigvis er det mye mer boltreplass her enn i det andre huset, og en stor uteplass å leke på, så de har god plass. Esther og Leo gleder seg ihvertfall veldig!

Ødelagt vei…

Ødelagt vei…

Igår dro vi til tomta vår, og fikk en litt kjedelig overraskelse. Overraskelse var det vel strengt tatt ikke, da vi skjønte at veien hadde lidd under det kraftige regnet som var de første to ukene etter at vi dro til Norge, men vi hadde håpet at det ikke skulle være så ille…

Uka før vi dro til Norge, begynte vi arbeidet med adkomstvei til tomta vår, og planen var å få gjort den ferdig med drenering og alt før regnsesongen kom i mai, slik at vi kunne få kjørt ned lastebil og begynt med brønnborring.

“Dessverre” måtte vi plutselig til Norge en tur for å få nye visum, les mer i innlegget jeg skrev her. Derfor måtte vi forlate arbeidet vi hadde startet på uten å gjøre oss ferdige, og det lå kun løs sand oppå veien. Samme dag som vi reiste hjem til Norge, begynte det å falle kraftig regn for første gang på ett år. Det regnet veldig kraftig et par uker, og mange steder ble det oversvømmelse og store skader. Også på veien vår, som idag så slik ut…

Som dere ser så har vannet laget store hull i veien, og den er nå ikke kjørbar. Det positive er at vi nå ser hvor vannstrømmen går, og så får vi nå lage drenering og fikse veien på nytt. Brønnborerne står klare og venter på at veien blir kjørbar før de kan komme til, så forhåpentligvis får vi fikset dette så fort vi får hjelp! 

Det er ikke så lett når ting går i sirup, og det er ganske utfordrende å forholde seg til iblant. Vi er fortsatt i et flyttekaos, da vi ikke har fått tak i hyller enda. Vår første prioritering har vært å reparert myggnettene i huset, så vi slipper å våkne opp hver morgen fulle av myggstikk. På fredag var Stig på jernvarebutikken for å “raskt” kjøpe litt tømmer som han kan snekre med, men det tok hele tre timer, på grunn av venting, en som skjærte seg på saga da han kappet treverket, osv… Hehe, ikke rart ting tar tid! I tillegg hadde de ikke noe særlig verktøy som var dugende, så imorgen skal Stig prøve å kjøre en tur til Mombasa for å få tak i det, så vi kan snekre litt kjøkkenhyller og komme oss ut av pappeskene. Etter det kan vi fokusere på å fikse veien, og begynne med brønn – endelig!

Rastafletter og rosa hår

Rastafletter og rosa hår

Esther har lenge sagt at hun vil ha fletter i håret som de lokale, og ikke minst rosa hår! Her nede forandrer de hårfarge på litt mindre permanent måte enn hva vi gjør i Norge, så det var enkelt å gå på markedet og finne noe rosa løshår.

Esther gledet seg så utrolig mye til dagen da Mama Fabi skulle “bytte” håret hennes som hun sa selv. Jeg forberedte henne på at det kom til å ta lang tid, men vi hadde vel ikke forventet at det skulle ta fire timer noen av oss… Neste gang tror jeg at jeg skal invitere Mama Fabi hjem til oss, slik at Esther kan se film eller noe i mens. Esther var så motivert, og så utrolig tålmodig. Hun satt, og satt, og satt… De tok to små pauser på ti minutt, ellers så satt Esther helt i ro på ei pute på gulvet i utrolige fire timer!! Den siste timen ble hun ganske lei, og sa gjentatte ganger at hun ville være ferdig nå. Men etter å ha fått se bilde over hvor langt hun var kommet, fant hun ny motivasjon. Jeg ble veldig imponert!

Esther ble så utrolig fornøyd med det nye, rosa håret sitt, og er stolt som en hane! Desverre ser jeg at det flettene løsner fort i det glatte håret hennes, så jeg må nok prøve å få tak i noe hårspray til neste gang som vi kan spraye endene godt med. 

Men den neste uken eller to, kan hun ihvertfall sprade rundt i flott, rosa hår;)